1001 godnatthistorier - 406. Historien om Gleng Glass på tur i Sverige

 

406. Historien om Gleng Glass på tur i Sverige

-          Jeg tror jeg har fortalt om Gleng Glass før, sa fru Fantasia og flyttet på hodeputen før hun satte seg ved siden av M.

-          Var ikke det han som falt i gulvet og gikk i tusen knas, spurte M.

-          Det stemmer, svarte feen. – For noen dager siden traff jeg Gleng igjen. Han hadde vært på tur til Sverige.

-          Ja, jeg har hørt om harryturer til Sverige, men har aldri helt skjønt hva det er for noe.

-          Gleng skulle ikke på harrytur. Han skulle på en helt vanlig ferietur. Trodde han.

 

-          Gleng hadde vasket og pusset seg slik at han skulle se pen ut når han kom til Sverige. Han visste at svenskene var nøye på det slik. Det hadde han hørt av fetter Glis Glass som kom fra Magnor glassverk like ved svenskegrensen. Nå visste Gleng at Glis ikke var til å stole på bestandig. Glis drev med mye tullball og fanteri.

-          Det gikk helt fin å krysse grensen til Sverige. Det var på den andre siden av streken rare ting begynte å skje. Det første Gleng la merke til var et merkelig skilt. Tullverket stod det på skiltet.

 

-          Hva kan dette være for noe rart, undret Gleng. – Er det noen som vil tulle med meg, eller hva?

-          Han var ikke kommet langt over grensen før han møtte noen viktigperer i uniform. Og for noen uniformer!

 

-          Det stod TULL oppe på høyre skulder.

-          Det er nok noen som vil tulle med meg, tenkte Glenn og fortsatte uten å bry seg.

-          Litt lenger inn i Sverige stod det en bil også.

 

-          Makan, sa Gleng til seg selv. – Er det bare tull i dette landet.

-          Da han lot som ingen ting og prøvde å fortsette, ble han stoppet av en av tullemennene.

-          Hvem er du, spurte en av mennene med i gul tullevest.

-          Jeg er Gleng Glass, svarte Gleng. – Jeg skal på tur i Sverige.

-          Nå må du snakke sant og ikke tulle med meg, svarte mannen. – Alle kan jo se at du ikke heter Glass. Tror du jeg er dum, eller hva?

-          Er du ikke svensk, spurte Gleng. – Jeg ser jo at du driver med tull.

-          Du er ikke Gleng Glass, sa tullemannen. – Og nå må DU slutte å snakke tull!

-          Jeg tuller ikke, sa Gleng. – Og dessuten heter jeg Gleng Glass.

-          Vet du hva dette er, sa mannen og holdt opp en plakat med reklame for iskrem.

 

-          Alle kan jo se at det er iskrem. Det har vi i Norge også.

-          Haha, lo tullemannen. – Det er glass. Du er laget av glas.

Glenn ble så sint at han nesten gikk i knas.

-          Det må da være visse grenser for hvor mye tull jeg skal tåle, sa Gleng og morsket seg.

-          Ja, sa tullemannen. – Dette er svenskegrensen.

-          Jeg kunne vel skjønne det, svarte Gleng. - Kan du gi meg litt vann å drikke?

-          Du mener vatten, sa mannen i tullevesten. – Jeg har et vattenglas her.

-          Kan jeg ikke få vann, kan det være det samme. Jeg tror jeg drar tilbake til Norge med en gang. Nå er jeg lei alt dette tullet.

Så snudde han og tuslet tilbake til Norge. Det snakket de iallfall norsk og det gikk an å være glass og hete Glass til etternavn.

Tullinne, tallate, tullute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 405. Historien om Karl Kaktus

 

405. Historien om Karl Kaktus

-          I dag ble jeg stoppet av Karl Kaktus da jeg var på vei hit. Piggene hans hektet seg fast i drømmekappen min og jeg kunne ikke komme videre før Karl bestemte seg for å slippe meg løs. Det var noe han måte fortelle meg.

Fru Fantasia satte seg ved siden av M.

-          Hva da, spurte M.

-          Han måtte fortelle hva som hendte da kaktusfamilien bestemte seg for å ta makten fra alle de andre plantene.

-          Går det an da?

M så ut som et spørsmålstegn.

-          Nå skal du høre hva han sa. Au, der var forresten en kaktuspigg som jeg ikke fikk ut. Skal si den stakk.

Feen trakk en lang pigg ut av drømmekappen.

-          Karl Kaktus sa at en dag hadde alle kaktusene samlet seg.

 

-          De var lei av at de andre plantene bestemte for mye. Det kunne ikke være riktig at alle de beste vokseplassene tilhørte de som ikke var kaktus. Hvorfor skulle kaktusene være nødt til å vokse på tørre steder og spare på vannet hele tiden? Det var ikke rettferdig. Dessuten skygget trærne for sola og gjorde det vanskelig for de plantene som likte å sole seg. Noe måtte gjøres, var alle enige om.

-          Vi kan forsvare oss, var det noen som sa. Vi har pigger og dem må vi bruke. Alle er redde for å stikke seg. Hvis vi bruker piggene vår, skal vi greie å trenge de andre plantene tilbake. Vi må lage en hær av soldatkaktus.

-          Og slik ble det, sa Karl Kaktus.

-          Alle kaktusene med lange og skarpe pigger stilte seg foran oss andre, og så begynte vi å marsjere. Fuglene i ørkenen fløy over oss og sang mens vi gikk. Vi kjente oss sterke og var sikre på at vi skulle vinne. Hvem kunne stå seg mot en hær med soldatkaktus bevæpnet med skarpe pigger?

-          Den første natten slo vi leir ikke langt fra de store skogene der de andre plantene vokste. Vi samlet ved til leirbålene våre fordi mange trær allerede hadde rømt og latt tørrkvist ligge igjen. Vann å drikke fant vi i mange vanndammer rundt omkring. Der bestemte vi oss for å la de fleste av småkaktusene være igjen. De var slitne etter den lange marsjen. Dessuten var de tørste og trengte å hvile.

-          Da vi våknet tidlig neste morgen, var trærne i skogen borte. De hadde nok sett leirbålene vårt og hørt sangene våre og var blitt redde. Det var bare småbusker og kratt igjen.

-          Og slik fortsatte det, sa Karl Kaktus. – Hver eneste kveld slo vi leir ikke langt fra skogen. Ved leirbålene sang vi så høyt vi kunne for å skremme trærne. Neste morgen var skogen borte. Vi marsjerte helt til vi kom til havet. Der fant vi Øksleik Øks og kameratene hans. De kunne fortelle at de var blitt tvunget til å hugge av røttene til trærne. Deretter hadde trærne lagt på svøm og ingen kunne si hvor de tok veien.

-          Endelig hadde vi vann nok, tenkte vi. – Soldatkaktusene var tørste etter den lange marsjen og fikk med seg alle oss andre for å smake på vannet som vi aldri hadde kunnet få nok av.

-          Selv tok jeg meg en stor slurk, men fysj og fysj som vannet smakte! Det var jo saltvann!

-          Akkurat da våknet jeg og oppdaget at det hele hadde vært en drøm.

 

-          Jeg stod fremdeles i den lille potten min og var nok litt skuffet. Men drømmen var iallfall fin.

Drøm, dram, drute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

video 2020 oktober 2 skjelvågen fridykking

1001 godnatthistorier - 404. Historien om Grei Gress

 

404. Historien om Grei Gress

-          Det var vått i gresset i kveld, sa fru Fantasia da hun kom inn til M. – Jeg måtte ta av meg skoene og sette dem utenfor. Grei Gress fortalte at det var Duldis Dugg som hadde vært på ferde. Ikke at det gjorde noe for Grei, for han liker å bli våt rett som det er.

 

-          Det er gresselig fint å få besøk av Duldis rett som det er, sier Grei Gress. Hva skal jeg med såpe og vann når Duldis Dugg og Regin Regn hjelper meg?

-          Hvem er egentlig Grei Gress, måtte M spørre. – Det vokser jo gress nesten over alt, og det er mange forskjellige slag. Alle kaller de seg gress.

-          Jo, det stemmer at gressfamilien er veldig stor. Det er bare å spørre Kranselin Ku. Hun kjenner svært mange i familien. Familien er populær blant ku og sau og mange andre. Det fine med Grei Gress er at han tåler det meste. Mens andre planter bare forsvinner om de blir spist, kommer Grei opp igjen nesten uansett hvor mye han blir gnagd på. Han trenger bare litt vann, så blir han fin og grønn igjen.

-          Hei sveis, sier Gram Gressklipper når han kjører over Grei Gress. – Vil du ha det kort ved ørene og i nakken eller skal jeg snaue deg helt, sier Gram.

-          Ja takk, det er greit med begge deler, sier Grei.

-          Grei er grei sånn. Det er ikke så nøye. Likevel setter han pris på å bli klippet skikkelig.

-          Grei liker seg best på golfbanene. Der får han akkurat det stellet han ønsker.

 

-          Det eneste som er irriterende er alle de som tråkker rundt med de dumme køllene sine. Hver eneste dag er det noen som bommer på Gollie Golfball og slår så det gjør skikkelig vondt i gressrøttene til Grei. Gollie blir også lei av å bli slått både gul og blå. Noen ganger gjemmer han seg i Grei Gress for å slippe unna.

 

-          Du aner ikke hvor mange golfballer som gjemmer seg i Grei Gress på golfbanene.

-          Om høsten hender det at Gollie og Grei bestemmer seg for å dra på ferie. Det er ikke bestandig det går like greit for Grei.

-          Grei Gress har et lite problem når han skal ut å reise. Noen mener at han egentlig heter Grei Gras. I passet til Grei står det Gress som etternavn, men noen ganger er flybilletten skrevet ut til Grei Gras. Det liker han ikke når han har holdt ut på beitemarkene og golfbanene hele sommeren og gledet seg til å reise på ferie. Plutselig blir han stoppet på flyplassen og må bli hjemme. Da blir han gresselig lei seg. Alle må da forstå at det ikke går an å bli grasselig lei seg?

-          Likevel er det fineste stedet for Grei verken golfbaner, beitemarker eller gressplener. Det er i blomsterenga han liker seg best.

-          Bare prøv selv en fin sommerdag og legg eller sett deg ned i blomsterenga. Da vil du forstå hvorfor Grei Gress trives så godt nettopp der.

Gresseli, grassela, grisselute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

video 2020 oktober 1 trekke skjerm