1001 godnatthistorier - 409. Historien om Libe Libelle

 

409. Historien om Libe Libelle

-          Nå må du se hva jeg fant ute i gresset på vei inn hit, sa fru Fantasia og satte seg ved siden av M.

-          Det var rare greier. Det ser ut som en vinge?

-          Det er akkurat hva det er. Jeg tror den har tilhørt Libe Libelle.

 

-          Tar jeg ikke feil, må det være høyre forvinge. Jeg har jo sett Libe Libelle før, og dette ligner akkurat på vingen hans. Hva skal han gjøre når han har mistet en av de fire vingene sine? Han kan jo ikke fly. Vi er nødt til å finne ham og se om vi kan hjelpe.

-          Jeg tar på meg klærne mine og så går vi ut med en gang, sa M. – Hvis han ikke kan fly, kommer sikkert noen og spiser ham. Var det ikke Kra Kråke som krakset utenfor for litt siden?

Hvem var det de to fant i gresset om det ikke var Libe. Han lå og flakset med de tre vingene sine og maktet ikke å lette. Litt stjernestøv gjorde susen og så var han like fin som før.

 

-          Takk skal dere ha, sa Libe og gjorde en liten piruett i luften. – Hva skulle jeg gjort uten dere? Er det noe jeg kan gjøre for dere.

-          Ja, sa M. – Du kan fortelle hvorfor du har slikt rart mønster på vingene dine.

-          Å, du mener det årenettet jeg har der?

M nikket.

-          Det er fordi jeg hører til den fine familien von Årevingius. Veldig mange insekter er i den familien og alle har ulike årenett. Selv om mange av oss er ganske like, har vi vinger som er litt forskjellige hvis man ser nøye etter.

-          Åja, sa M. – Men hvorfor har du slike rare øyne?

-          Jeg har da ikke rare øyne, svarte Libe. – Det er du som har rare øyne. Jeg har nok sett det og bare to også! Jeg rare øyne? Nå har jeg ikke hørt på maken. Ingen kan vel si at jeg har rare øyne?

 

-          Jeg har nok sett dere mennesker og hva slags øyne der har. Mange av dere bruker til og med noe dere kaller briller for å se bedre. Dere ser så rare ut at jeg må sette meg ned på en grein fordi jeg ler slik at jeg ikke kan fly.

 

-          Hva ville skjedd med meg om jeg skulle fly rundt med slike briller? Jeg tør ikke en gang tenke på det. Dessuten har jo dere tobeininger bare to armer og to bein også. Jeg forstår ikke hvordan dere kan greie dere. Ikke har dere vinger heller. Hva for et liv er det å være nødt til å tusle rundt på bare to bein? Jeg har iallfall seks bein.

-          Dessuten kunne jeg svømme da jeg var liten rett etter at jeg kom ut av egget. Jeg husker godt da jeg ploppet ned i vannet.

 

-          Siden var det bare å svømme rundt i flere år og vokse meg stor. Den gangen visste jeg ikke hva som skulle skje. Jeg trodde jeg skulle leve i vannet hele livet.

 

-          Men så en dag merket jeg en slik merkelig kløe i hele kroppen. Jeg kjente i hele meg at jeg måtte komme meg opp i friluft og krabbet opp på en pinne. Der hang jeg i flere dager for å hvile ut. Så skjedde det noe helt forferdelig rart. Jeg sprakk opp bak på ryggen og krabbet ut gjennom hullet. På himmelen var Solfrid Sol og hjalp meg med å tørke vingene.

 

-          Det varte ikke lenge før jeg kunne fly hvor jeg ville. Men takk for at dere fant vingen min, sa Libe før han fløy videre på nye eventyr.

Lib, lab, lute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 408. Historien om Dragula Drage

 

408. Historien om Dragula Drage

-          I dag fant jeg noe helt utrolig rart, sa fru Fantasia og slo seg ned på sengekanten ved siden av M.

-          Hva da, spurte M.

-          Det er ikke noe annet enn et ekte drageegg.

 

-          Men det ser jo ut som en helt vanlig stein, bare at den har en rar blåfarge.

-          Det er hva alle sier som har greie på stein. Bare helt vanlig labradoritt sier de.

-          For drager finnes ikke, sa M. - Alle vet at drager ikke er på ordentlig.

-          Men hvorfor vet alle hvordan drager ser ut om de ikke finnes, spurte feen. – Hvis drager ikke fantes, ville jo ingen ha visst hvordan de så ut? Ville de vel?

 

-          Og nå har vi et ordentlig drageegg her. Jeg er helt sikker på at Dragula Drage vet at hun har mistet egget, og at hun vil prøve å finne det. Vi trenger bare å vente.

-          Tør vi det da, spurte M. – Er ikke drager veldig farlige?

-          Det gjelder om å være venner med dem. Da er de snille og greie og gjør ofte som vi vil. På gamle vikingskip hadde vikingene ofte et dragehode fordi de visste hvor viktig det var å være venner med dragene.

 

-          Ikke noe rart at mange var redde for vikingene når de kom med drageskipene sine. Folk visste at da var også Dragula Drage i nærheten.

-          Men hva skal vi gjøre om Dragula kommer hit og vil ha egget sitt? Hun kan jo ikke komme inn gjennom vinduet og hente egget. Til det er hun alt for stor. Dessuten vil hun jo vekke mamma og pappa, og hva vil de si om de ser en ekte drage utenfor huset?

-          Det er bare en ting å gjøre. Vi må dra til Dragefjellet. Nå med en gang.

Fru Fantasia fant frem tryllestaven og drysset en stor porsjon med stjernestøv over M.

-          Men vi er jo bare i Bergen? Er det drager der, da?

-          Selvsagt er det drager der. Hvorfor skulle det ellers hete Dragefjellet?

 

-          Det er til og med et musikkorps der i tilfelle Dragula Drage skulle komme.

-          Vi å bare huske på å ta med drageegget, sa feen og tullet egget inn i drømmekappen.

Det tok ikke lange stunden før de to var fremme på Dragefjellet.

-          Her var det kaldt, sa M. – Og jeg som bare har en tynn nattkjole på meg.

-          Sett deg på drageegget, sa fru Fantasia, så holder du deg varm. Månen varmer ikke selv om det er fullmåne.

Og sannelig var egget varmt.

-          Jeg tror det er noe inne i egget. Hvordan kan det ellers være så varmt?

Litt etter hørte de at det suste og bruste i luften.

-          Hva er det som suser og bruser slik?

M så opp på feen.

-          Er det dere som har egget mitt, hørte de en røst som fikk Dragefjellet til å riste.

Der kom Dragula Drage flygende og fullmånen forsvant bak de store vingene hennes.

-          Ja, pep M. Hun var så redd at hun knapt fikk frem en lyd.

-          Ja, og her er egget du leter etter.

Dragula Drage bøyde hodet og tok forsiktig egget mellom tennene.

-          Takk skal du ha, hveste Dragula.

M var så redd at hadde hun ikke tisset like før hun la seg, ville hun ha tisset på seg.

-          Nå skal jeg fly dere tilbake der dere kom fra, sa Dragula. – Hold dere fast.

Da de fløy over Steinkjerelva, ble Kjell Kjerrakaill så redd at han helt glemte å fiske etter laks. Med et plask falt han i vannet. Konrad Konstabel ble så forfjamset da han så Dragula Drage at han mistet politiluen sin. Han lurte på om han så syner, men bestemte seg for ikke å skrive en rapport om hva han så i lufta. Ingen ville tro ham likevel.

Tilbake i senga måtte M spørre.

-          Finnes det drager på ordentlig?

-          Du får spørre Konrad Konstabel i morgen, svarte feen.

Eggeling, eggelang, eggelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 407. Historien om Frysleik Fryselager

 

407. Historien om Frysleik Fryselager

-          Når det gjelder å holdet hodet kaldt, vet jeg en som kan hjelpe, sa fru Fantasia og trakk dyna til side før hun satte seg ved siden av M.

-          Jeg trenger da ikke å holde hodet kaldt nå når det er ti kuldegrader ute? Hvem er det du tenker på, forresten?

-          Har du hørt om Frysleik Fryselager?

-          Nei, jeg vet bare om Kjølv Kjøleskap. Han kan knapt nok holde Isfrid Iskrem kald.

-          Frysleik Fryselager er mye større enn Kjølv, og så har han det veldig kaldt, gjerne under atten kuldegrader.

 

-          Frysleik har det så kaldt at de som arbeider inne i ham med å flytte varer, må ha skikkelig vintertøy på seg.

-          Men hva gjør Frysleik selv? Fryser han ikke når det er så kaldt?

-          Kulde er ikke noe problem for Frysleik. Dess kaldere dess bedre. Han tenker dessuten mye bedre når det er kaldt. Du kan ikke tro hvor mange planer som rører seg i hodet til Frysleik.

-          Han vil gjerne dele kuldegradene sine med andre. Han tenker på de som gjerne vil gå på ski, men ikke har snø, og de som vil bruke skøytene sine, men ikke har is. Frysleik kan hjelpe dem om det er noen som ønsker det.

-          I Norge har de noe som heter Norges Olympiske Komite. Den ble stiftet i 1905 for over 110 år siden. Det er en komite full av viktige personer. Det er derfor de like å ha stor forbokstav i alle ordene. Egentlig skulle de skrevet Norges olympiske komite, med de og mange andre private bedrifter liker å bruke store bokstaver fordi det er hva de gjør i Amerika og England.

-          Men hva var det du skulle si? Hva har store bokstaver med ski og skøyter å gjøre?

-          Du sier noe. Jeg bare prater og prater. Hva jeg skulle si, var det som Frysleik sa. Han er nemlig ekspert på å lage mange kuldegrader, og det er det som trengs for at det skal bli vinter. Hvis Frysleik fikk det som han ville og fikk nok penger, kunne han lage de fineste skiløyper og skøytebaner. Da trengte ikke Norges Olympiske Komite å bekymre seg i det hele tatt. Norge kunne få De olympiske leker hver eneste gang, iallfall de lekene som trengte kuldegrader, snø og is. Kanskje det kunne bli olympiske leker hvert eneste år?

-          Dessverre er ikke medlemmene i komiteen særlig interessert. De har det bare i munnen. Egentlig like de ikke snø og kulde i det hele tatt. Hadde de virkelig satt pris på vinter, ville de jo hatt alle møtene utendørs. I stedet pleier de å samles nede i Syden et sted. De sier det er fordi det er billigere å ha møtene der enn i Norge, men det er vel egentlig ingen som tror på dem. Frysleik Fryselager har hørt at de liker å ligge og dra seg i solstoler på stranda mesteparten av dagen.

-          Er det virkelig sant, spurte M.

-          Nei, det tror jeg ikke, men det er iallfall hva Frysleik mener. Sannsynligvis er han irritert fordi ingen vil høre på de gode ideene hans.

-          Den eneste som er enig med ham, er faktisk Jorunn Jordbær der hun ligger nedfryst i kassevis. Hadde det ikke vært for Frysleik Fryselager, ville hun nok vært plaget av innpåslitne Ronny Råte.

-          Vi som fryser, får holde sammen, sier Jorunn Jordbær rett som det er. – De som bor i Norge, ser ut til å ha blitt en flokk med frysepyser. Det tåler ingen ting før de begynner å klage på alt de mener er galt. Takke meg til ti eller tjue skikkelige kuldegrader, sier Jorunn og hakker tenner enda hun ikke har noen.

Hikk, hakk, hute, så var den historien ute

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

video 2020 oktober 4 fridykking skjelvågen