1001 godnatthistorier - 412. Historien om Per Perle

 

412. Historien om Per Perle

-          Har du sett for noen fine skyer det er på vesthimmelen i kveld, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.

-          Det er Perlon Perlemorsky som sier farvel til Dag Dag og ønsker Nattleik Natt velkommen.

-          Det er slett ikke hver dag Perlon viser seg på himmelen, for han sparer litt på de fine fargene sine.

-          Jeg skulle ønske jeg kunne tegne med slike fine farger, sa M, - men det går nok ikke å få fargene til å gli over i hverandre nesten uten at det synes hvor den ene fargen begynner og den andre slutter.

-          Nei, jeg vet bare om Petra Perlemor og Per Perle som får det til, sa feen. – Så ligger de også og ser opp på himmelen hver eneste dag.

 

-          Hva er det egentlig Per Perle driver med dag ut og dag inn, måtte M spørre.

-          Han samler hemmeligheter, svarte feen.

-          Hemmeligheter?

-          Ja, han samler på alt han opplever og bygger lag på lag med hemmeligheter.

-          Så spennende!

-          Akkurat det er grunnen til at mange liker perler, enten det er i kjeder eller annen pynt.

 

-          Alle elsker hemmeligheter, og Per Perle er full av dem. I virkeligheten er han laget av hemmeligheter. Alt han hører og ser legger seg i lag på lag. Innimellom får han farge fra Perlon Perlemorsky.

-          Men hvorfor er han så fin og rund?

-          Det er jo klart. Det er fordi han liker å gå på tur rett som det er. Han har hørt av perledoktoren at det er sunt å spasere seg en tur av og til. Skal han kunne bevege seg, er han jo nødt til å være rund. Siden han ikke har rullestol eller rulleskøyter, er han nødt til å være rund for å komme seg rundt. Det sier seg selv. Hjul er runde, sola er rund, jordkloden er rund. I det hele tatt så er alt som går rundt rundt. Enkelt og greit.

-          En kveld var Per Perle ute og rullet den vanlige runden sin. Han var på vei tilbake da han var uheldig og rullet ned en bratt skråning. Det gikk helt greit å rulle nedover, men å komme opp igjen var helt umulig. Heldigvis var Torstein Torsk i nærheten.

-          Kan du holde på en hemmelighet, spurte Per Perle.

-          Visst kan jeg det, svarte Torstein.

-          Da kan du ta meg i munnen og bringe meg tilbake dit jeg kom fra.

-          Ikke noe problem, sa Torstein.

-          Der tok nok Torstein munnen for full. Ikke før hadde han tatt Per Perle i munnen, før han så en stim med småsild. Sulten som han var, måtte han forsyne seg og vips forsvant både Per og sild ned i magen hans.

-          Til alt hell var det et fiskegarn i nærheten som Torstein ble sittende fast i. Da Torstein ble skåret opp, fant Finn Fisker Per Perle.

 

-          At en skarve torsk kan inneholde slike hemmeligheter, sa Finn til seg selv. – Den skal få hedersplassen i fiskerstua.

Og slik ble det.

Pirl, parl, pute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 411. Historien om Skirleik Skistøvel

 

411. Historien om Skirleik Skistøvel

-          I kveld tror jeg vi skal ta en tur ned til sportsbutikken, sa fru Fantasia og glattet på dyna.

-          Hvorfor det? Kan du ikke like gjerne fortelle en historie mens vi sitter her og har det godt og varmt?

-          Nå er det liv og røre der nede i butikken. Snart Snø har jo kommet og alle lurer på hva som vil hende. Kom, så drar vi.

Feen trakk frem tryllestaven og drysset en god porsjon med stjernestøv.

Inne i sportsbutikken gikk skravla slik at det knapt var ørens lyd. Mesteparten av joggeskoene var blitt borte. I stedet var det kommet massevis av skistøvler i hyllene.

-          Der har vi Skirleik Skistøvel. La oss høre hva han har å si, sa feen. – Jeg regner med at han er spent.

 

-          God kveld, Skirleik, hvordan står det til?

-          Å, er det dere to?

Skirleik pustet tungt.

-          Jeg holder på med å trene nå som Snart Snø har kommet. Vi har ventet lenge vi som liker vinter og snø. Endelig skjer det noe. Det er så mange som snakker om at det snart er slutt på skikkelig vinter, men jeg vet at det bestandig kommer snø. Noen ganger tidlig, andre ganger litt sent. Jeg snakket forresten med Kjell Kjerrakaill som kom tuslende forbi for litt siden. Han hadde vært oppe på skistadion, og der drev de og kjørte opp de fineste skiløyper man kan tenke seg, sa Kjell. Dessverre hadde han ikke tid til å prate, for Konrad Konstabel fulgte etter ham. Han måtte skynde seg ned til Steinkjerelva.

-          Der har vi forresten Konrad Konstabel, sa feen. – Han kommer sammen med Kolbein Konstabel. Jeg tror vi skal slippe dem inn i butikken.

 

Fru Fantasia tok frem tryllestaven og åpnet butikkdøren på gløtt.

-          Hmm! sa Konrad. – Her tror jeg sannelig Kjerrakaillen har vært på ferde igjen. Skal vi aldri få fred for den fyren. Hvis du mener som jeg, Kolbein, så låner vi to par ski og skistøvler og ser om vi kan ta ham igjen. Han er nok ikke langt foran oss.

-          Nei og nei, stønnet Skirleik Skistøvel da Konrad tok ham ned av hylla. – Konrad har de sureste sokkene jeg vet om. Hvem vil finne på å kjøpe meg om han setter de sure tærne sine ned i meg?

Men det hjalp ikke å protestere.

-          I lovens navn låner jeg både skistøvler, staver og ski, sa Konrad. – Her gjelder det å fakke en tyv som sniker seg rundt nattestid. Hvis vi ikke tar Kjell Kjerrakaill på fersken, vil han bare fortsette å gjøre byen utrygg.

-          Jeg tror vi må bli med for å se hva som hender, sa feen til M og drysset litt stjernestøv på hodet til M. – Dette kan bli spennende.

De to politikonstablene kavet seg gjennom snøværet i sporene til kjerrakaillen. Snart var de oppe ved skistadion. Der holdt store løypemaskiner på med å lage skispor.

 

-          Dere har vel ikke sett noe til Kjell Kjerrakaill, ropte Konrad Konstabel høyt for å overdøve motorbråket.

-          Er du der nå igjen, fikk Konrad til svar. – Husker du ikke hvordan det gikk sist da du sa du jaktet på kjerrakaillen og ble tatt for tjuvfiske i Steinkjerelva. Hvis dere ikke har dere bort herfra, kommer vi til å snakke med politisjefen i morgen.

Slik gikk det til at Skirleik Skistøvel fikk hilse på Snart Snø snarere enn han hadde trodd. Men lukten av sure sokker gikk ikke å lufte bort. Det ble derfor til at Skirleik endte på billigsalg til våren.

Sir, sur, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 410. Historien om Kjersti Kjevle

 

410. Historien om Kjersti Kjevle

-          Du har vel ikke hatt noe å gjøre med Kjersti Kjevle i det siste, spurte fru Fantasia før hun satte seg ned ved siden av M.

-          Jo, hun hjalp til da vi bakte pepperkaker før jul, svarte M. – Er det noe spesielt?

 

-          Egentlig ikke, men hun lurte på hvordan det gikk med pepperkakehuset hun hadde hjulpet til med å kjevle ut.

-          Det gikk helt fint. Nå er det spist opp med pynt og alt.

-          Kjersti Kjevle ville gjerne prate litt. Hun syntes det ble litt kjedelig å ligge i skuffen. Jeg tror vi får ta oss en tur i kjøkkenet. Kanskje vi kan hjelpe henne der hun ligger.

M trakk ut kjøkkenskuffen, der Kjersti lå fin og nyvasket. Hun rullet litt på seg nede i skuffen.

-          Nå er jeg klar for nye oppgaver, men det er ingen som vil bruke meg etter julebaksten. Det går bare i Brørs Brød og Bolla Bolle for tiden. Noen få ganger er det tid for Bløtfrid Bløtkake, men da slipper jeg aldri til. Gjermund Gjær og Baktus Bakepulver vil ikke være venner med meg. De to sier at jeg bare ødelegger bakverket.

-          Nå må du bare ta det litt med ro, sa feen. – Vi skal nok finne på ett eller annet du kan gjøre.

-          Jeg vil gjøre noe nå, sa Kjersti og rullet nede i skuffen slik at hun skumpet til både sleiver og annen kjøkkenredskap som lå i skuffen.

-          Nå må du ta det med ro, sa Sleif Sleiv og okket seg. – Du må da skjønne at du må vise litt hensyn når vi bor sammen i kjøkkenskuffen. Det blir da tidsnok bruk for deg.

 

-          Det kan du si som får lov til å røre i all slags deig mens jeg kanskje må ligge her helt til neste jul. Jeg vil kjevle nå!

-          Jeg vet hva vi gjør, sa M. - Vi baker flatbrød. Jeg vet om et stort bakstetrau som har stått helt for seg selv i lang tid. Det har bare vært til pynt og hatt tørkete blomster i seg. Vi trenger bare hjelp av noen andre til å lage flatbrøddeig.

-          Ikke noe problem, sa Sleif Sleiv. – Jeg hjelper gjerne til. Bare kom med mel, vann og salt, så setter vi i gang.

Det varte ikke lenge før det var full fart på kjøkkenet. Fru Fantasia hjalp til og drysset litt stjernestøv rett som det var for å få fart på arbeidet. Det gikk så melet støvet.

-          Dette er gøy, sa Kjersti Kjevle. – Jeg kan ikke huske å ha hatt så mye moro.

Det varte ikke lenge før flatbrødstablene vokste.

-          Nå må du ikke sleive med deigen, sa Kjersti til Sleif. - Jeg vil ikke ha noe kliss.

Da de hadde holdt på en tid, gikk flatbrødstablene helt til taket.

-          Jeg tror jeg må bæres ut på stabburet, sa Flakk Flatbrød. – Hvor er forresten stabburet?

-          Det er det verste jeg har sett, sa M. – Det er så fullt av flatbrød at jeg ikke finner døren. Vi har visst bakt så mye flatbrød at vi ikke kommer ut herfra. Jeg kommer til å bruke flere uker på å spise meg ut.

Hadde det ikke vært for at feen hadde tryllestaven, kunne det gått riktig ille. Men plutselig smalt det i kjøkkenskuffen da Kjersti Kjevle hoppet nedi. M ristet på hodet og så seg om. Hun lå i sengen og alt var som før. Heldigvis.

Kjevle, kjavle, kjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?