1001 godnatthistorier - 464. Historien om Fyrst Fyrstikk

 

464. Historien om Fyrst Fyrstikk

-          Når det blir mørkt om kveldene, er det en liten fyr som stadig dukker opp, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten.

-          Tenker du på julenissen som tusler rundt og venter på at det skal bli jul, spurte M.

-          Det kunne det godt vært, men han jeg tenker på, er Fyrst Fyrstikk.

 

-          Han er ikke store karen, men han er en ordentlig ordensmann.

-          Her skal det være orden i sysakene, sier Fyrst rett som det er der han ligger i esken sin. Og det enda han ikke syr noe i det hele tatt. Det er det Sylfest Synål som driver med.

-          I esken min skal alle ligge pent ved siden av hverandre og med hodet samme vei. På den måten er vi alle klar til bruk på et øyeblikks varsel.

 

-          Fyrst Fyrstikk er en liten hissigpropp og blir i fyr og flamme av den minste ting. Det er derfor han er rød i toppen.

-          Bortsett fra den røde toppen er resten av Fyrst laget av Olea Osp. Det er fordi ospetre brenner med en rolig flamme, noe som er viktig når hissigproppen Fyrst tar fyr.

 

-          Fyrst er en friskfyr av det sjeldne slaget. Han elsker å være med på tur og vet ikke hvor mange bål han har tent opp ute i skog og mark.

-          Ikke noe er så fint som et leirbål sent om kvelden oppe i høyfjellet. Riktignok må han be Fjols Fjellturist om å ta med tørr bjerkeved. Fjols er av det slaget at han glemmer det meste når han skal på tur. Fyrst glemmer ikke den gangen Fjols hadde fyrt opp et fint bål en morgen, og det var tid for frokost med egg og bacon. Sannelig hadde han ikke glemt eggene hjemme.

-          Jaja, sa Fjols, - da får det bli bare bacon i stekepannen.

-          Men så hadde han glemt bacon også. Når begge deler manglet, måtte han nøye seg med å spise og. Det ble han selvsagt ikke mett av.

-          Å tenne opp bål er en kunst som Fyrst Fyrstikk har lært bort til Fjols. Først noen gode flak med tørr bjerkenever. Er Djerv Dvergbjerk i nærheten kan han hjelpe til med å få god fyr.

-          Hva er finere enn å sitte ved et flammende bål i vannkanten mens ørreten vaker og myggen surrer? På glørne går det an å steke pølser, pinnebrød og annen fjellmat.

-          Da ligger Fyrst Fyrstikk i esken sin med stor nok åpning til at han kan se opp på stjernehimmelen med alle stjernebildene. De er der alle sammen, og det er hele 88 av dem spredt ut over nattehimmelen. Der er den store jegeren Orion med styrkebeltet sitt.

 

-          Han jakter på alle dyrene der oppe. Hele tiden forsøker han å hoppe opp på hesten Pegasus for å få tak i Tyren og Væren.

-          Hadde det ikke vært for Fyrst, ville det ikke vært noen stjerner på nattehimmelen. Det er han og familien hans som har tent lys i alle stjernene. Det er en hemmelighet som Fyrst Fyrstikk ikke har fortalt til noen.

-          Men nå vet jo jeg det, sa M.

-          Hysj, hvisket feen. – Ikke si det til noen. Jeg håper du kan holde på en hemmelighet?

M nikket før øyelokkene begynte å sige igjen. Så sovnet hun.

Hemmeli, hemmela, hemmelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 463. Historien om Erlend Ert

 

463. Historien om Erlend Ert

-          I kveld må du bli meg ut og hilse på Erlend Ert, sa fru Fantasia da hun satte seg ved siden av M. Jeg møtte ham i erteåkeren og han lurte forferdelig på hva han skulle gjøre. Jeg tror vi må hjelpe ham med å bestemme seg.

-          Har du med deg tryllestaven og stjernestøv, spurte M.

Etter en god porsjon stjernestøv stod de ved siden av Erlend og var krympet ned til ertestørrelse.

-          Er han så stor?

-          Nei, det er bare vi som er blitt så små som erter, sa feen.

-          Kan vi hjelpe deg med noe?

M så på Erlend.

-          Du ser jo helt fin ut. Er det ikke bare å sette i gang med å spire?

-          Det er bare det at jeg lurer på hva jeg skal gjøre først, sa Erlend. – Skal jeg vokse oppover eller nedover først?

 

-          Du må vel bare gjøre det som er naturlig for deg, sa M.

-          Hvordan kan jeg vite hva som er naturlig, sa Erlend. – Jeg har jo aldri gjort det før. Alle planter jeg har sett, vokser oppover, men nå kommer det en liten spire ut av meg som bare vil nedover. Kan det være riktig?

-          Hvis du bare slapper av nå og lar den lille spiren gjøre hva den vil, skal du se alt ordner seg til det beste. Bare ligg rolig, så skal vi se hva som hender.

Og sannelig! Den lille hvite spiren virret litt rundt før den skjøt rett ned i jorda. Dermed sluttet Erlend å rulle og ble liggende helt stille.

-          Hva var det jeg sa, utbrøt M. – Og nå kommer det ut en liten grønngul tass av en spire som ser ut som den vil vokse oppover. Det er bare å slappe av nå og alt vil bli bra.

-          Tør jeg det, da, svarte Erlend. – Tenk om noen kommer og spiser meg? Hva gjør jeg da?

-          Alt til sin tid, sa feen. – Hvem vil vel spise en bitteliten ertespire? Jeg drysser litt ekstra stjernestøv over deg slik at du vokser raskere.

I løpet av få minutter kom det masse blader. Litt etter tittet erteblomstene frem.

 

Fine slyngtråder dukket også opp og lette etter noe å holde seg fast i.

-          Dette går jo helt supert, ropte M. – Der ser du at du får det til uten å tenke i det hele tatt.

-          Det kan du si som ikke er en erteplante, svarte Erlend. – Du har ikke så mye å holde styr på med bare to armer og to ben. Jeg har både røtter, stilk, blader, blomster og slyngtråder. Hva blir det neste? Jeg går nesten surr i alt sammen. Og der kommer det sannelig ut noen rare greier der hvor blomstene har vært. Hva kan det være for noe? Hvordan skal jeg makte alt dette, og så fort det går?

-          Bare slapp av, sa feen. – Det er ertebelgene dine som kommer nå.

-          Skal jeg gå i frø så fort? Er ikke det farlig?

-          Det er ikke farlig i det hele tatt.

 

-          Bare se så fine erter det er inne i dem. Rundere og finere erter har jeg aldri sett, sa feen.

-          Når du sier det, så, sa Erlend og pustet lettet ut. – Det var jo slik det startet for litt siden. Jeg lå på bakken og var en rund og liten ert. Da må dere ha takk for hjelpen.

-          Du får takke M. Det var hun som ville bli med ut for å hjelpe deg.

Erlend viftet med bladene og tok tak i lillefingeren til M med en av slyngtrådene

-          Takk skal du ha og god natt til deg. Sov godt.

Et øyeblikk etter lå M i senga og øyelokkene var i ferd med å gli igjen.

Irt, ert, ute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 462. Historien om Morten Motorgressklipper

 

462. Historien om Morten Motorgressklipper

-          Jeg slo av en liten prat med Gram Gressklipper på vei inn til deg, sa fru Fantasia og satte seg ned.

-          Han var litt sliten for tiden, sa han og ønsket hjelp av Morten Motorgressklipper. Særlig etter at det hadde regnet i flere uker og gresset i plenen hadde vokst seg langt. Morten hørte hva vi snakket om og sa seg villig til å hjelpe. Han bare lurte på hva han fikk for jobben.

 

-          Morten var ikke villig til å skitne seg til i vått gress uten at han fikk godt betalt.

-          Hvorfor skal alle ha betalt når de gjør noe, spurte M. – Det går da an å gjøre noe bare for å være grei, gjør det ikke?

-          Gram Gressklipper synes det samme, men Gram greier seg uten bensin. Bensin må kjøpes på Beng Bensinstasjon og det koster penger.

-          Får jeg bare bensin, skal jeg gjøre jobben gratis, sa Morten. – Helst vil jeg ha fem liter.

Gram visste ikke sin arme råd, men heldigvis hadde Gregersen som eide ham, en tykk lommebok. Loms Lommebok sa ikke nei takk til å slanke seg litt.

Da Morten hadde fått bensinen sin og hadde snust i seg den deilige bensinlukten, var han fornøyd og startet nesten av seg selv.

-          Hvor er gresset jeg skal slå, spurte han og så seg om.

Gram gressklipper pekte.

-          Men dette gresset var jo ikke særlig langt?

 

-          Ikke akkurat her, for her tok jeg et tak for noen dager siden før jeg måtte gi opp. Lenger bort er det forferdelig langt.

Morten kjørte av gårde så det durte. Snart var han ute i det høye gresset. Det var så høyt at han ikke kunne se hvor han skulle slå. Siden ingen hadde sagt hvor han skulle stoppe, dro han rett frem.

-          Brum, brum, brum, mumlet Morten for seg selv. – Tar det aldri slutt dette gresset? Nå forstår jeg hvorfor Gram ble sliten.

 

-          Hvordan greide han å klippe alt dette? Der borte blir gresset forresten høyere, men det er bare å fortsette rett frem. Virkelig bra at jeg har motor. Men hvem er det jeg ser der borte? Er det ikke Kranselin Ku? Jeg tror jeg må stoppe og spørre om veien.

-          Veien, sa Kranselin. – Den er der borte, sa hun og viftet med ørene. - Det er bare å kjøre rett frem. Da kommer du dit.

-          Takk skal du ha, sa Morten. – Har du en melkeskvett til meg når jeg kommer tilbake, sier jeg ikke nei takk til det.

Dermed durte han videre gjennom gressplen, åker og eng. Bjørnar Bonde kom farende da han dro gjennom havreåkeren, men Morten bare ga gass og snart ga Bjørnar opp å følge etter.

Harry og Helga Hare satt og koste seg i kløverenga da Morten kom farende.

-          Hva har den karen her å bestille, spurte Helga.

-          Jeg er på vei for å slå gresset og lage plen, brummet Morten. Han begynte å bli sliten nå.

-          Men jeg ser ingen ende på arbeidet. Det er gress og kløver hele veien.

 

-          Bare kjør på, sa Helga, - men hold deg unna husene der borte, for der bor Bjørnar Bonde. Det er ikke sikkert at han liker at du kjører gjennom kløverenga. Borte i skogkanten vil du finne Bertil Bekk. Han vet bestandig å finne vei. Du får spørre ham.

Morten kjørte på til han traff Bertil, og Bertil pekte nedover. Morten fulgte etter der Bertil rant. Så begynte han å harke og hoste. Det var nok bensintanken som var tom.

Harry Hare kom hoppende og spurte hva som var galt siden Morten ble så stille.

-          Kan hende vil du ha litt rødkløver, spurte Harry. – Det hjelper for det meste.

Men Morten Motorgressklipper var helt stille og sa ingen ting.

-          Jaja, sa Harry før han hoppet videre. – Vil du stå her i natt, så er det greit for meg.

Hipp, happ, hute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?