463. Historien om Erlend Ert
- I kveld må du bli meg ut og hilse på Erlend Ert, sa fru Fantasia da hun satte seg ved siden av M. Jeg møtte ham i erteåkeren og han lurte forferdelig på hva han skulle gjøre. Jeg tror vi må hjelpe ham med å bestemme seg.
- Har du med deg tryllestaven og stjernestøv, spurte M.
Etter en god porsjon stjernestøv stod de ved siden av Erlend og var krympet ned til ertestørrelse.
- Er han så stor?
- Nei, det er bare vi som er blitt så små som erter, sa feen.
- Kan vi hjelpe deg med noe?
M så på Erlend.
- Du ser jo helt fin ut. Er det ikke bare å sette i gang med å spire?
- Det er bare det at jeg lurer på hva jeg skal gjøre først, sa Erlend. – Skal jeg vokse oppover eller nedover først?
- Du må vel bare gjøre det som er naturlig for deg, sa M.
- Hvordan kan jeg vite hva som er naturlig, sa Erlend. – Jeg har jo aldri gjort det før. Alle planter jeg har sett, vokser oppover, men nå kommer det en liten spire ut av meg som bare vil nedover. Kan det være riktig?
- Hvis du bare slapper av nå og lar den lille spiren gjøre hva den vil, skal du se alt ordner seg til det beste. Bare ligg rolig, så skal vi se hva som hender.
Og sannelig! Den lille hvite spiren virret litt rundt før den skjøt rett ned i jorda. Dermed sluttet Erlend å rulle og ble liggende helt stille.
- Hva var det jeg sa, utbrøt M. – Og nå kommer det ut en liten grønngul tass av en spire som ser ut som den vil vokse oppover. Det er bare å slappe av nå og alt vil bli bra.
- Tør jeg det, da, svarte Erlend. – Tenk om noen kommer og spiser meg? Hva gjør jeg da?
- Alt til sin tid, sa feen. – Hvem vil vel spise en bitteliten ertespire? Jeg drysser litt ekstra stjernestøv over deg slik at du vokser raskere.
I løpet av få minutter kom det masse blader. Litt etter tittet erteblomstene frem.
Fine slyngtråder dukket også opp og lette etter noe å holde seg fast i.
- Dette går jo helt supert, ropte M. – Der ser du at du får det til uten å tenke i det hele tatt.
- Det kan du si som ikke er en erteplante, svarte Erlend. – Du har ikke så mye å holde styr på med bare to armer og to ben. Jeg har både røtter, stilk, blader, blomster og slyngtråder. Hva blir det neste? Jeg går nesten surr i alt sammen. Og der kommer det sannelig ut noen rare greier der hvor blomstene har vært. Hva kan det være for noe? Hvordan skal jeg makte alt dette, og så fort det går?
- Bare slapp av, sa feen. – Det er ertebelgene dine som kommer nå.
- Skal jeg gå i frø så fort? Er ikke det farlig?
- Det er ikke farlig i det hele tatt.
- Bare se så fine erter det er inne i dem. Rundere og finere erter har jeg aldri sett, sa feen.
- Når du sier det, så, sa Erlend og pustet lettet ut. – Det var jo slik det startet for litt siden. Jeg lå på bakken og var en rund og liten ert. Da må dere ha takk for hjelpen.
- Du får takke M. Det var hun som ville bli med ut for å hjelpe deg.
Erlend viftet med bladene og tok tak i lillefingeren til M med en av slyngtrådene
- Takk skal du ha og god natt til deg. Sov godt.
Et øyeblikk etter lå M i senga og øyelokkene var i ferd med å gli igjen.
Irt, ert, ute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar