480. Historien om Lisbeth Leppe
- Før har jeg fortalt om Mons Munn. I kveld er turen kommet til Lisbeth Leppe, sa fru Fantasia og satte seg ned i fotenden av senga.
- Kan det være noe å fortelle om Lisbeth Leppe, da?
M så tvilende ut.
- Det lurer jeg også litt på, men nå har vi henne i nærheten og kan spørre henne selv. Bare ta en titt i speilet her.
Fru Fantasia holdt opp et lite lommespeil foran ansiktet til M.
- Det var på tide at noen ville snakke med meg, sa Lisbeth.
Hun hørtes litt fornærmet ut og satte trutmunn.
- Alle er bare opptatt av Mons Munn, den matmonsen. Ingen tenker på at det er jeg som må gjøre jobben for ham. Jeg kunne hatt trutmunn hele tiden, og han ville ikke fått en eneste matbit. Hadde det ikke vært for meg, ville Tarald Tann hatt tannen på tørk hele tiden. Det hadde ikke vært noe pent syn.
- Det viktigste av alt er at mange lyder ville det vært umulig å si, hadde det ikke vært for meg. Bare tenk på p og b. For å si f og v trenger jeg litt hjelp av Tarald Tann. Når Mons Munn, den slukhalsen spiser søtsaker, sier han gjerne mmm. Der må jeg hjelpe til. Bare prøv selv å si de lydene, så kjenner du at det er jeg som gjør jobben: p, b, f, v, m.
- Noen vet å sette pris på meg, men ikke alle. Det er nok derfor jeg blir pyntet med leppestift av og til.
- Ofte synes jeg det kan bli for mye av det gode, men Jorunn Jordbær mener det er helt greit. Rød leppestift og modne jordbær hører sammen, sier hun.
- Noen ganger skulle jeg ønske at flere hadde vært flinke til å ta vare på meg. Jeg tenker særlig på at jeg trenger å bli beskyttet mot Solfrid Sol noen ganger. Solfrid er sterkere enn mange vet. Spesielt i fjellet på senvinteren og ved sjøen om sommeren. Av og til blir jeg så svidd at jeg får blemmer Et tykt lag med beskyttende solkrem hadde gjort god da.
- Ellers trenger jeg ikke mye stell. Bare når det blir ordentlig kaldt om vinteren kan det være kjekt at jeg får en liten bit av et skjerf eller noe sånt. Det kan nemlig bli så kaldt for meg at jeg ikke greier å lage de lydene som jeg har nevnt før.
- Ellers har jeg en god venn som jeg dessverre ikke treffer alt for ofte, nemlig Serena Serviett. I dag er hun laget av bomull, men i gamle dager var hun laget av det fineste lin. Hver gang Mons Munn hadde slafset i seg bløtkaker og annet som Turid Tunge ikke fikk til å slikke bort, kom Serena og hjalp til. Nå til dags er det mest Parsival Papirserviett som tørker meg. Det er greit nok, men jeg trives mye bedre når det er Serena som gjør dette. Hun har lang erfaring. Dessuten kan hun vaskes og brukes om igjen. Parsival må kastes etter hver gang han blir brukt. Derfor lærer han aldri å tørke skikkelig.
- Men nå prater jeg visst for mye. Nå er det tid for å sove for meg også. God natt til deg, M. Ser deg i morgen i speilet.
Spill, speil, spute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar