469. Historien om Laban Seigmann
- Har du hørt det, sa fru Fantasia og satte seg ned.
- Nei. Hva da, spurte M.
- Laban Seigmann gikk seg bort i godteributikken. Jeg traff på ham da jeg gikk forbi. Han lå like utenfor inngangsdøren og visste ikke sin arme råd. Han fortalte at han lå på utstilling i en stor skål. Noen skubbet borti ham og han falt ned på gulvet.
- Seigmennene hadde det så fint sammen i skålen, men det var litt for trangt der for alle sammen. Laban slo seg i hodet og trillet under en hylle. Da han kom til seg selv, var han noe omtåket og begynte å virre omkring. Etterpå var det umulig å finne tilbake.
- Først støtte han på Melker Melkesjokolade.
- Jeg husker Melker, sa M. - Det var han som var med Roald Amundsen til Sydpolen. Mange år senere gikk han opp på feil fjelltopp sammen med professor Arne Næss.
- Nå liker Melker seg best sammen med de andre melkesjokoladene. Han har til og med havnet sammen med smågodtet. Dessverre kunne ikke Melker hjelpe Laban. Han var blitt for stor og tung.
- Hos Dall Dajm var det heller ikke mye hjelp å få.
- Det er all plastinnpakningen, klaget Dall. – Det er umulig å orientere seg i godterihyllene. Det var andre tider da det var sølvpapir og ordentlig papir. Den gangen var jeg mye sprøere enn nå. Bare noen bøyde litt på meg, sa det knekk. Jeg er snart like seig som deg, Laban, sa Dall Dajm.
- Etter hvert rotet Laban seg bort dit hvor Knas Knekkebrød holdt til. Ikke mye hjelp å få der heller for en forkommen liten seigmann.
- Det var borte i leketøysavdelingen i butikken at Laban trodde han fant løsningen. Der var det nemlig en bunt med heliumballonger som var festet med snor til et lite stativ.
- Hvis jeg kommer meg opp med en av de ballongene, vil jeg kanskje finne tilbake til skålen med seigmenn, tenkte han.
- Laban fant frem til Tigran Tigerballong fordi han så sterkere ut enn de andre ballongene. Etter å ha strevd litt, fikk han løsnet snoren som holdt Tigran fast. Noen hadde åpnet butikkdørene på vidt gap, og et lite vindpust gjorde at begge to fløy ut og opp.
- Hva gjør vi nå, hvisket Laban, nesten stiv av skrekk.
- Jeg har aldri fløyet før.
- Ikke jeg heller, svarte Tigran, - men det går nok. Jeg har hørt at ballonger kan fly bare de passer på at det ikke går hull i dem.
- Ikke før hadde han sagt det, før Kra Kråke kom flygende forbi.
- Kra, kra, sa Kra.
- Hva skulle han ellers si?
- Jeg skal ut i den store verden, sa Tigran Tigerballong.
- Ikke jeg, hvisket Laban. – Jeg er redd og vil ned.
- Det der var en godbit, tenkte Kra da han fikk øye på Laban.
ikken
- Hadde ikke Laban vært snarrådig og hoppet, ville det vært ute med ham. Han falt og falt, men var heldig og landet i et lønnetre. Derfra greide han å krabbe ned og komme seg bort til godteributikken. Dessverre var det etter stengetid og jeg måtte finne frem tryllestaven for å hjelpe ham på plass i skålen med seigmenn.
Stengoppe, stenginne, stengute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar