484. Historien om Gullet Gulmaure
- Snart er det tid for det store sommerballet i blomsterenga, sa fru Fantasia da hun satte seg ned på stolen ved siden av senga til M.
- Kan jeg bli med dit, tror du?
- Helt sikkert, men nå i kveld skal vi hilse på Gullet Gulmaure som også skal dit. Hun holder på med å pynte seg med ballklærne sine.
- Det er ikke uten grunn at hun heter Gullet til fornavn. Finere gulfarge er det sjelden å se, men man må gå nær henne for virkelig å se de fine blomstene. De er bitte bittesmå. Det samme gjelder bladene. De er ikke store de heller. Kom, la oss hilse på henne.
Og der var Gullet Gulmaure. Hun stod litt for seg selv i en liten tørr skråning og hadde utsikt over blomsterenga. Der hadde de fleste blomstene det travelt med å springe ut. Gregers Gran stod i skogkanten full av nye røde kongler. Han var ferdig med blomstringen for lengst.
- Skal du ikke snart gå ned til de andre blomstene i enga, spurte Gregers. – Du kan jo ikke bli stående der i den tørre skråningen når midtsommerballet starter om ikke lenge.
- Jeg vet ikke helt, sa Gullet. – Jeg har jo røttene mine her, og det er ikke lett å flytte på seg. Tenk bare på deg selv. Du har stått i skogkanten i årevis uten å flytte på deg.
- Jo, svarte Gregers Gran. – Jeg har jo tenkt å være med på ballet i mange år, men så har det liksom rotet seg til for meg. Nå sitter jeg fast og kan ikke flytte på meg. Men du er jo liten og lett.
- Kanskje jeg skal hjelpe deg, Gullet, spurte M. – Jeg har en liten spade slik at jeg kan grave deg opp og flytte deg ned dit hvor de andre blomstene vokser.
- Vil du det, sukket Gullet. – Nå blir jeg virkelig glad.
- Det er klart du skal være med på midtsommerballet, sa feen. – Jeg tror du kan bli selveste balldronningen så vakker som du er.
Hadde Gullet Gulmaure kunnet rødme, hadde hun gjort det, men hun ble bare enda gulere.
- Så fint at du kom, Gullet, brummet Gunder Gullbasse.
- Hvem andre er det som har så godt blomsterstøv som deg? Hver gang jeg besøker deg, får jeg masse gyllent pollen i pelsen min. Det ser ut som gullstøv.
Fru Fantasia fant en ledig plass ved siden av Bleik Blåklokke.
- Når balldronningen skal kåres, skal jeg ringe med klokkene mine, sa Bleik. – Da vil alle se hit og få øye på deg. Hvis Gunder Gullbasse hjelper til sammen med familien sin, vet jeg at du er en sikker vinner.
- Mener du det, hvisket Gullet og ble enda gulere. – Egentlig bryr jeg meg ikke om å bli ballets dronning. Det viktigste er å være sammen med alle de andre blomstene og insektene her. For å være ærlig, synes jeg at Naomi Nattfiol skulle bli dronningen, men hun viser seg først i sin fulle prakt når de fleste andre har gått og lagt seg.
- Ikke vær så beskjeden, sa Bleik og ringlet med klokkene.
- Da tror jeg vi har gjort kveldens gode gjerning, sa feen til M.- Nå er det sengetid. I morgen blir det en ny godnatthistorie.
Beskjed, beskjad, beskjute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar