478. Historien om Linda Lyn
- Du kan tro det lyste opp på himmelen i kveld. Det er ikke ofte jeg ser et slikt uvær, sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M.
- Jeg liker ikke når det lyner og tordner slik, svarte M. – Særlig når det tordner. Det er skummelt.
- Tor Torden er ikke noe å være redd for. Han bare rumler og bråker for å kjekke seg. Linda Lyn sier ikke så mye. Ja faktisk sier hun ingen ting. Hun bare kommer med et lysglimt før hun er borte.
- Jeg har egentlig aldri forstått hvorfor Linda holder på slik hun gjør, sa feen. – Jeg har snakket med henne mange ganger og hun vet ikke selv hvorfor hun plutselig slår til og lyser opp i mils omkrets.
- Jeg bare må, sier hun. – Jeg kjenner at noe bygger seg opp inne i meg, og så blinker jeg til. Noen ganger tar jeg en tur ned til bakken. Andre ganger tar jeg bare veien til neste sky. Jeg elsker høye fjelltopper og kirketårn som rager høyt opp over omgivelsene. Finner jeg ingen fjelltopper eller kirkespir, velger jeg meg et høyt tre, gjerne ett som står litt for seg selv.
- Noe jeg ikke liker er at mange bruker etternavnet mitt når de skal si at noe går fort. Noen snakker om lyntog, men jeg har jo sett at de ikke går særlig raskt. Iallfall ikke så raskt som jeg beveger meg.
- Fra gammelt av har jeg avtaler med tordengudene som mange trodde på før. I Hellas samarbeidet jeg med Zevs. Når han ble sint på menneskene, kastet han tordenkilen sin ned på jorden.
- I Norge var det Tor som gjorde samme jobben. Men Tor var litt lat. Når han dro ut med hammeren sin, satt han gjerne i en vogn trukket av to geitebukker som het Tanngnjost og Tanngrisne. Det ble et forferdelig bråk når han kjørte over himmelen. Menneskene kalte det for Tor-drønn eller torden. Troll og jotner var livende redde for Tor og gjemte seg når de hørte han var på ferde. Grunnen til det var at de verken tålte sol eller kraftige lysblink. Da sprakk de.
- Ikke noe var så morsomt som å skremme trollene når de var ute på nattevandringer. Linda Lyn fikk dem til å sette opp farten. Noen ganger gikk det så fort at trollene rev med seg hele fjell når de sprang for å komme seg unna. Alle steinurene som ligger under mange fjell, er der fordi trollene måtte grave seg inn i fjellet for å komme seg unna lynblinkene til Linda.
- Steinurene ligger der den dag i dag og viser hvor trollene gjemte seg.
- Nei, det der tror jeg ikke på, sa M.
- Du kan selv velge hva du vil tro, svarte feen, men det var i hvert fall hva mange trodde før.
- Jeg er glad for at det ikke finnes troll, sa M. – Ellers tror jeg at jeg ville vært redd når det ble mørkt.
- Da er det vel tid for å sove, sa feen. – God natt til deg!
Lyn, lan, lute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar