482. Historien om Loms Lommebok
- Tror du ikke at jeg fant Loms Lommebok i veikanten da jeg kom, sa fru Fantasia og satte seg på sengekanten.
- Oj, det må være noen som har mistet ham, svarte M.
- Loms var livende redd for å bli liggende ute i mørket. Enten du tror det eller ikke, så er Loms forferdelig mørkredd. Ikke er han vant til å være alene, og han har aldri vært ute i mørket før.
- Jeg har ham her, sa feen. – Han er litt kald og frossen akkurat nå.
- Det skal være sikkert, sa Loms og dro seg i glidelåsen i rommet for småpenger slik at glidelåstennene klapret.
- Jeg kan ikke skjønne at eieren min kunne være så uforsiktig å miste meg. Hva skal han gjøre når jeg er full av både sertifikat, bankkort og andre viktige kort?
- Ta det med ro, svarte feen. – Vi skal nok sørge for at du kommer tilbake i rett lomme i morgen. Imens kan du være her sammen med M og ha det godt og varmt.
- Du kan godt ligge under hodeputen min hvis du vil det, sa M. – Det er plass der og godt og varmt.
- Takk for det, svarte Loms Lommebok. – Jeg kan ikke noe for det, men jeg blir ganske urolig av å være alene. Dere vet jeg er ikke vant med det. Nesten bestandig har jeg ligget trygt og godt i lommen, enten det er baklommen eller brystlommen. Helst liker jeg å være i brystlommen. Det er tryggest. Jeg tenker på lommetyver og slikt. Jeg husker med skrekk og gru den gangen jeg ble stjålet. En fremmed hånd snek seg ned i baklommen til eieren min. Ikke hadde den hånden vasket seg heller. Den var skitten og hadde svarte render under neglene. Heldigvis hektet glidelåsen min seg fast i en løs tråd i lommen. Derfor kom ikke tyven langt før han ble tatt. Etter det fikk jeg lov til å holde til i brystlommen.
- Da jeg lå ute nå og det begynte å bli mørkt, tenkte jeg på alle tyvene som lusket omkring. Alle har vel hørt om Tom Tyv?
- Ikke jeg, sa M.
- Men jeg vet at Konrad Konstabel stadig er på vakt, svarte Loms. - Når Konrad patruljerer, er det ikke bare Kjell Kjerrakaill han holder øye med. Selv har jeg sett Tom flere ganger når jeg titter ut av brystlommen. Da pleier jeg å si til Turid Tusenlapp at det er best hun gjemmer seg. Dessverre vil ikke Turid høre på meg. Hun er så stolt av den fine metallstripen hun har tvers over hele seg at hun er nødt til å vise seg frem.
- Jeg har sagt til henne mange ganger at hun må passe seg når Tom Tyv er i nærheten. Dessuten pleier Tom Tyv å gå i forkledning for å slippe unna Konrad Konstabel. Men Turid vil ikke høre på meg. Når hun er sammen med flere tusenlapper, går ting helt overstyr for henne. Derfor liker jeg bedre Hulda Hundrelapp.
- Ja, det er noe annet med Hulda. Det er derfor jeg har fortalt om henne i to historier, sa feen.
- Ja, jeg husker Hulda, nikket M. – Men ti hundrelapper tar jo mer plass enn én tusenlapp.
- Det gjør ikke noe, svarte Loms. – Det skal mer til enn ti hundrekronesedler for å gjøre meg smekkfull. Men nå tror jeg at jeg vil sove. Helst under hodeputen hvis jeg får lov til det?
M nikket. Noen minutter senere sovnet begge to.
Lom, lam, lute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar