481. Historien om Karl Kanel
- Du har sikkert hørt om Karl Kanel, spurte fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M.
- Ja, det er han som er inne i kanelsnurrer og gir den gode smaken, svarte M. – Jeg blir sulten bare av å tenke på hvor gode de er.
- Du har så rett, sa feen. – Det er ikke mye bakverk som er like godt som ekte kanelsnurrer. Og så er de jo så lette å lage. Bare spør mamma eller pappa om de ikke kan bake sammen med deg til lørdag.
- Det skal jeg gjøre, svarte M, - for nå ble jeg virkelig kanelsnurrsulten. Jeg blir nesten helt på snurr!
- Nå skal du høre litt mer om Karl Kanel. Han kommer fra innerbarken på kaneltreet som vokser der hvor det er godt og varmt. Enten blir han malt opp til pulver slik som blir brukt i kanelsnurrer eller så blir barken tørket og solgt slik den er.
- Karl Kanel skulle ønske han kunne blitt værende på kaneltreet der han hører hjemme, men han kan ikke gjøre mye med at det er mange som liker ham best når han blir malt opp til kanelpulver. Derfor prøver han å gjøre det beste ut av det. Kanelsnurrer er greit, synes han.
- Å bli drysset over risengrynsgrøt er heller ikke så galt. Rita Ris kjenner han fra før, for begge to trives best i varmere strøk. Dessuten treffer han både Sune Sukker og Smurf Smør. Sune og Smurf er trivelige karer. Før jul møter han gjerne Mandela Mandel som blir gjemt i julegrøten.
- I gamle dager ble risengrynsgrøt ofte satt ut på låven for at nissene skulle få noe godt å spise. Da trodde folk at nissene ville hjelpe dem i året som kom. De de ikke visste, var at det var rotter og mus som åt av grøten. Det likte Karl Kanel dårlig, men han maktet aldri å si fra. Fremdeles er det noen som setter ut grøt enda de vet at nisser ikke finnes.
- Det er mange som mener at kanel er veldig sunt, har Karl Kanel hørt.
- Selv tror han ikke så mye på det, men han vet at det ikke er bra å spise mye kanel hver eneste dag. Karl har hørt om en mann som var helt sikker på at gulrot var sunt å spise. Til slutt spiste han bare gulrot hver eneste dag og ikke noe annet. Det gikk ikke bedre enn at han selv ble gul som en gulrot, og så døde han av gulrotforgiftning.
- At noen kan tro at det går an å leve og bare spise gulrot, er mer enn Karl Kanel kan forstå. Derfor lurer han av og til om det ville vært best om han hadde holdt seg hjemme på kaneltreet.
- Det synes ikke jeg, for hvordan kunne vi lage kanelsnurrer da? Treffer du Karl Kanel må du si det til ham.
- Det skal jeg huske på, sa feen. – Men nå er det god natt til deg.
Kaneli, kanela, kanelute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar