462. Historien om Morten Motorgressklipper
- Jeg slo av en liten prat med Gram Gressklipper på vei inn til deg, sa fru Fantasia og satte seg ned.
- Han var litt sliten for tiden, sa han og ønsket hjelp av Morten Motorgressklipper. Særlig etter at det hadde regnet i flere uker og gresset i plenen hadde vokst seg langt. Morten hørte hva vi snakket om og sa seg villig til å hjelpe. Han bare lurte på hva han fikk for jobben.
- Morten var ikke villig til å skitne seg til i vått gress uten at han fikk godt betalt.
- Hvorfor skal alle ha betalt når de gjør noe, spurte M. – Det går da an å gjøre noe bare for å være grei, gjør det ikke?
- Gram Gressklipper synes det samme, men Gram greier seg uten bensin. Bensin må kjøpes på Beng Bensinstasjon og det koster penger.
- Får jeg bare bensin, skal jeg gjøre jobben gratis, sa Morten. – Helst vil jeg ha fem liter.
Gram visste ikke sin arme råd, men heldigvis hadde Gregersen som eide ham, en tykk lommebok. Loms Lommebok sa ikke nei takk til å slanke seg litt.
Da Morten hadde fått bensinen sin og hadde snust i seg den deilige bensinlukten, var han fornøyd og startet nesten av seg selv.
- Hvor er gresset jeg skal slå, spurte han og så seg om.
Gram gressklipper pekte.
- Men dette gresset var jo ikke særlig langt?
- Ikke akkurat her, for her tok jeg et tak for noen dager siden før jeg måtte gi opp. Lenger bort er det forferdelig langt.
Morten kjørte av gårde så det durte. Snart var han ute i det høye gresset. Det var så høyt at han ikke kunne se hvor han skulle slå. Siden ingen hadde sagt hvor han skulle stoppe, dro han rett frem.
- Brum, brum, brum, mumlet Morten for seg selv. – Tar det aldri slutt dette gresset? Nå forstår jeg hvorfor Gram ble sliten.
- Hvordan greide han å klippe alt dette? Der borte blir gresset forresten høyere, men det er bare å fortsette rett frem. Virkelig bra at jeg har motor. Men hvem er det jeg ser der borte? Er det ikke Kranselin Ku? Jeg tror jeg må stoppe og spørre om veien.
- Veien, sa Kranselin. – Den er der borte, sa hun og viftet med ørene. - Det er bare å kjøre rett frem. Da kommer du dit.
- Takk skal du ha, sa Morten. – Har du en melkeskvett til meg når jeg kommer tilbake, sier jeg ikke nei takk til det.
Dermed durte han videre gjennom gressplen, åker og eng. Bjørnar Bonde kom farende da han dro gjennom havreåkeren, men Morten bare ga gass og snart ga Bjørnar opp å følge etter.
Harry og Helga Hare satt og koste seg i kløverenga da Morten kom farende.
- Hva har den karen her å bestille, spurte Helga.
- Jeg er på vei for å slå gresset og lage plen, brummet Morten. Han begynte å bli sliten nå.
- Men jeg ser ingen ende på arbeidet. Det er gress og kløver hele veien.
- Bare kjør på, sa Helga, - men hold deg unna husene der borte, for der bor Bjørnar Bonde. Det er ikke sikkert at han liker at du kjører gjennom kløverenga. Borte i skogkanten vil du finne Bertil Bekk. Han vet bestandig å finne vei. Du får spørre ham.
Morten kjørte på til han traff Bertil, og Bertil pekte nedover. Morten fulgte etter der Bertil rant. Så begynte han å harke og hoste. Det var nok bensintanken som var tom.
Harry Hare kom hoppende og spurte hva som var galt siden Morten ble så stille.
- Kan hende vil du ha litt rødkløver, spurte Harry. – Det hjelper for det meste.
Men Morten Motorgressklipper var helt stille og sa ingen ting.
- Jaja, sa Harry før han hoppet videre. – Vil du stå her i natt, så er det greit for meg.
Hipp, happ, hute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar