1001 godnatthistorier - 229. Historien om Tea Tekopp

229. Historien om Tea Tekopp

-          Så du henne på bordet til kveldsmaten, spurte fra Fantasia da hun slo seg ned på sengekanten.

-          Hvem da, sa M.

-          Tea Tekopp, vel.

-          Jeg trodde du mente Brørs Brød. Jeg drikker ikke te. Det er bare mamma og pappa som gjør det. Når de ikke drikker kaffe da. De har en sånn rar kaffemaskin som brummer hver gang kaffen er ferdig og spruter ut i Karsten Kaffekopp.

-          Tea Tekopp liker ikke slike nymotens greier, sa feen.

-          Tea mener bestemt at teen skal trekkes i en tekanne før hun får den helt opp i seg. Helst liker hun en tekanne av glass som er like gjennomsiktig som henne selv. Da kommer den fine gyllenbrune tefargen til sin fulle rett. Som regel er dessverre verken hun eller tekannen laget av glass. For Tea er det ikke noe stort problem at hun er laget av keramikk eller porselen, men hun liker å se hva det er som blir helt opp i henne før hun blir fylt opp. Hun er litt fin på det slik, Tea.

-          Hun sier ikke nei takk til en liten melkeskvett heller, men sukker vil hun helst ikke ha.

-          Det er en ting Tea har lurt på hele sitt liv, nemlig dette. Når hun blir satt på bordet, har hun bestandig hanken til høyre. Hun har jo forstått at det er fordi omtrent alle tar tekoppen med høyre hånd når de drikker. Tea er ikke dum, må vite! Men så er det alle de som drikker te med venstre hånd. Hva skal de gjøre når hanken er på høyre side av koppen? Hvorfor er det ingen kopper som har hanken på venstre side?

-          Ha, ha, ha! utbrøt M. – Det er jo bare å snu koppen slik at hanken kommer på rett side.

-          Er det sant, hørte de fra skapet på kjøkkenet hvor tekoppene stod. – Er det så enkelt? Det skal jeg huske på til neste gang. Jeg skal si det til alle koppene her inne. Dette er noe vi har snakket om i årevis. Bortsett fra te og kaffe, da. Kanskje jeg kan komme ut av skapet, så skal jeg fortelle dere om te?

M gikk inn på kjøkkenet, klatret opp på en stol og hentet ut Tea Tekopp.

-          Takk skal du ha. Det var godt å komme ut av skapet. Javel, det er slik du har det, sa Tea og så seg rundt i rommet.

-          Men hvor har du tekoppene?

-          Jeg har ingen tekopper. Jeg bruker bare Melvin Melkeglass.

-          Har du ikke tekopp??? Går det virkelig an? Du vet ikke hva du går glipp av. Bare vent til du blir voksen og får din egen tekopp. Ikke noe er som en god, varm kopp med te. Selv liker jeg best te fra Assam i India. Det er den fineste teen, mener jeg. Jeg har selv vært der og sett hvordan de plukker teblader fra tebuskene.

-          Det er bare de fineste bladene som blir plukket og tørket. Egentlig liker jeg best te som blir trukket i en tesil. Da blir smaken best. Nå for tiden er folk late og bruker ofte teposer. Det blir ikke helt det samme, mener nå jeg.

-          Det viktigste er nå likevel at jeg blir fylt opp med god og varm te. Da er livet godt å leve. Om jeg i tillegg får en liten kjeks på asjetten, kan jeg ikke ha det bedre.

-          Nå vil jeg gjerne inn i skapet igjen, sa Tea Tekopp. – Jeg vil helst være uthvilt til morgenteen. Da sees vi ved frokostbordet. God natt til deg!

-          God natt, sa M og trakk dyna opp til haken.

Hakk, hekk, hute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 228. Historien om Tarald Tangnål

228. Historien om Tarald Tangnål

Vårvinden pustet lett i sommerkvelden og rørte på gardinene i vinduet. Med ett satt fru Fantasia på sengekanten. Hadde hun med seg en ny historie i kveld også?

-          Hvem skal du fortelle om i kveld, spurte M.

-          Siden det er vår og begynner å bli varmt i sjøen ute ved Hoøya, tror jeg at jeg må fortelle om Tarald Tangnål. Han holder til i fjæra der sammen med mange andre rare skapninger.

-          Han er ikke lett å få øye på innimellom tang, tare og sjøgress. Tarald liker å stå stille i vannet og betrakte omgivelsene. Han er egentlig en liten filosof og undrer seg over nesten alt. Det er lett å se at han liker å stikke nesen sin i det meste, for han har store og kloke øyne. Det er ingen grunn til å ha det travelt, prøver han å si til Kåre Krabbe som haster omkring nede på bunnen for du kommer alltid frem dit du skal til kvelden. Men Kåre bare haster forbi; han er mer opptatt med å fylle magen sin enn å filosofere.

-          Helt annerledes er det med Erik Eremittkreps.

-          Erik og Tarald er åndsfrender. Erik har øyne på stilker og får med seg nesten alt som skjer. I tillegg har han lange følehorn som han vifter med. Når Erik har funnet noe interessant, trekker han seg inn i skallet sitt og tenker og kommer ikke ut igjen før tanken er ferdigtenkt.

-          Det spesielle med Tarald er at han ikke svømmer som vanlige fisker med hodet først og halen etter. Nei, Tarald liker å bevege seg fremover i oppreist stilling. Han har studert badegjestene på stranda når det blir varmt nok i vannet til at de tør vasse ut i fjæra. Med avmålte skritt går de utover. Hodet er øverst og bena nederst. Hvorfor de gjør akkurat det, går over Tarald Tangnåls forstand. Når de har vasset langt nok og vannet kanskje rekker nesten til navlen, pleier de å snu og vasse inn igjen. Deretter setter de seg inne på svaberget og tar en matbit

-          Saft suse, har han hørt dem si. -  Nå skal det smake godt med en brødblings med Nugatti og et glass saft og vann.

-          Tarald har stukket hodet opp av vannet for å finne ut hva Nugatti er for noe rart. Nede fra sjøen ser det ut som noe brunt kliss.

-          Saft suse, dette var godt, har han hørt dem si. Så heller de farget vann i et glass og tømmer det. Tarald har aldri skjønt poenget med å drikke vann. Han har tenkt mye på det og har diskutert saken med Erik Eremittkreps. Verken han eller Erik kan skjønne det er noe poeng i å drikke vann. Sammen har de funnet ut at all den drikkingen må komme av at tobeiningene ikke liker å bade. Nesten bestandig er vannet for kaldt på Hoøya. Iallfall om våren som egentlig er den beste tiden. Da er det ofte lite vind og det er fint å ligge helt oppe i fjæra og sole seg. Åge Ålekvabbe er gjerne der også og betrakter badegjestene.

-          Åge gjør ikke mye av seg til vanlig, for også han hører til dem som tar livet med ro innimellom tangen.

-          De tre vennene er skjønt enige om at det er ingen plass i verden som er bedre enn fjæra på Hoøya. Det gjelder bare å ta livet slik det kommer enten det er flo eller fjære.

-          Saft suse, vi har det fint, sier de til hverandre.

Sift, saft, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 227.Historien om Sture Stol

227.Historien om Sture Stol

-          Du aner ikke hvem jeg møtte på veien hit, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.

-          Nei, hvem var det?

-          Enten du tror det eller ikke, så var det Ronny Rumpe.

-          Javel?

-          Han var så sur og lei på Sture Stol. Han hadde gått rundt i byen hele dagen og så ville han sette seg ned et sted. Akkurat da han var som mest sliten, stod Sture Stol der, og Ronny satte seg ned.

-          Da satte jeg meg selvsagt ned, sa Ronny. - Hvorfor skulle ellers Sture Stol stå akkurat der om det ikke var for at jeg skulle sette meg? Derfor satte jeg meg. Det skulle jeg nok ikke gjort.

-          Nei, nei, knirket Sture. – Du er for stor og tung! Jeg tror jeg knekker om du blir sittende. Du må vel skjønne at jeg ikke er laget for slike hengerumper som deg. Tenk, han kalte meg for hengerumpe! Og det bare fordi setet hans ikke er stort nok for meg! Det er ikke meg det er noe galt med. Det er Sture! Du må snakke meg ham slik at han kan lære å oppføre seg.

-          Hva annet kunne jeg gjøre enn å si at jeg skulle ta en prat med Sture Stol? Og det er hva vi skal gjøre nå, sa feen og svingte med tryllestaven.

Dermed stod Sture Stol ved fotenden av senga.

-          Er det sant at Ronny Rumpe ikke fikk lov til å sitte på deg, sa feen og så strengt på Sture.

-          Alle kan jo se at det ikke er plass til Ronny om han skulle finne på å sette seg, svarte Sture.

-          Jeg er ikke bred nok. Jeg har bare plass til normalrumper. Jeg har til og med et stempel fra Helsedirektoratet på undersiden om at jeg ikke tåler mer enn hundre kilo trykk. Om jeg skulle bryte sammen, hvordan skulle det gå med Ronny Rumpe? Han ville bli både gul og blå. Ronny kan bare være glad til at jeg sa fra. Det var til hans eget beste. Ronny vet selv at han er en sofapotet, og det er der han hører hjemme, på sofaen, gjerne med en diger bolle potetgull.

-          Jeg er en stol og ikke en sofa. Hvis Ronny er sur, får han heller gå og legge seg i senga. Han burde heller snakke med Mons Munn eller Mads Mage. Det er de to som har ansvaret for hengemager og hengerumper.

-          Det er Ronny og de to andre som har et problem, sa Sture og hoppet rundt på alle fire så ivrig ble han.

-          At de ikke skjønner det, går over min forstand, men så er jeg bare en enkel stol.

-          Ta det med ro nå, sa feen. – Jeg holdt på å si sett deg ned og slapp av.

-          Jeg håper ikke Ronny Rumpe er i nærheten og hørte hva du sa?

Feen svingte igjen med tryllestaven.

-          Ingen fare, sa hun. – Om Ronny Rumpe skulle komme, har jeg to stoler til ham som jeg tror passer akkurat til ham.

-          Der er det plass til iallfall to hengerumper.

Ikke før hadde fru Fantasia sagt det, så var Ronny der og satte seg.

-          Takk og pris at noen endelig har laget en stol som passer til meg, sa Ronny og pustet ut da han satte seg.

-          Men husk en ting, sa feen og pekte på Ronny Rumpe med tryllestaven. – Gjør alvor av å ta en prat med Mons Munn og Mads Mage. Dersom de to slukhalsene kan styre seg, er jeg helt sikker på at du og Sture Stol kan bli venner igjen. Det er ikke noe som er bedre enn å ha gode venner.

Venn, vann, vute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?