1001 godnatthistorier - 227.Historien om Sture Stol

227.Historien om Sture Stol

-          Du aner ikke hvem jeg møtte på veien hit, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M.

-          Nei, hvem var det?

-          Enten du tror det eller ikke, så var det Ronny Rumpe.

-          Javel?

-          Han var så sur og lei på Sture Stol. Han hadde gått rundt i byen hele dagen og så ville han sette seg ned et sted. Akkurat da han var som mest sliten, stod Sture Stol der, og Ronny satte seg ned.

-          Da satte jeg meg selvsagt ned, sa Ronny. - Hvorfor skulle ellers Sture Stol stå akkurat der om det ikke var for at jeg skulle sette meg? Derfor satte jeg meg. Det skulle jeg nok ikke gjort.

-          Nei, nei, knirket Sture. – Du er for stor og tung! Jeg tror jeg knekker om du blir sittende. Du må vel skjønne at jeg ikke er laget for slike hengerumper som deg. Tenk, han kalte meg for hengerumpe! Og det bare fordi setet hans ikke er stort nok for meg! Det er ikke meg det er noe galt med. Det er Sture! Du må snakke meg ham slik at han kan lære å oppføre seg.

-          Hva annet kunne jeg gjøre enn å si at jeg skulle ta en prat med Sture Stol? Og det er hva vi skal gjøre nå, sa feen og svingte med tryllestaven.

Dermed stod Sture Stol ved fotenden av senga.

-          Er det sant at Ronny Rumpe ikke fikk lov til å sitte på deg, sa feen og så strengt på Sture.

-          Alle kan jo se at det ikke er plass til Ronny om han skulle finne på å sette seg, svarte Sture.

-          Jeg er ikke bred nok. Jeg har bare plass til normalrumper. Jeg har til og med et stempel fra Helsedirektoratet på undersiden om at jeg ikke tåler mer enn hundre kilo trykk. Om jeg skulle bryte sammen, hvordan skulle det gå med Ronny Rumpe? Han ville bli både gul og blå. Ronny kan bare være glad til at jeg sa fra. Det var til hans eget beste. Ronny vet selv at han er en sofapotet, og det er der han hører hjemme, på sofaen, gjerne med en diger bolle potetgull.

-          Jeg er en stol og ikke en sofa. Hvis Ronny er sur, får han heller gå og legge seg i senga. Han burde heller snakke med Mons Munn eller Mads Mage. Det er de to som har ansvaret for hengemager og hengerumper.

-          Det er Ronny og de to andre som har et problem, sa Sture og hoppet rundt på alle fire så ivrig ble han.

-          At de ikke skjønner det, går over min forstand, men så er jeg bare en enkel stol.

-          Ta det med ro nå, sa feen. – Jeg holdt på å si sett deg ned og slapp av.

-          Jeg håper ikke Ronny Rumpe er i nærheten og hørte hva du sa?

Feen svingte igjen med tryllestaven.

-          Ingen fare, sa hun. – Om Ronny Rumpe skulle komme, har jeg to stoler til ham som jeg tror passer akkurat til ham.

-          Der er det plass til iallfall to hengerumper.

Ikke før hadde fru Fantasia sagt det, så var Ronny der og satte seg.

-          Takk og pris at noen endelig har laget en stol som passer til meg, sa Ronny og pustet ut da han satte seg.

-          Men husk en ting, sa feen og pekte på Ronny Rumpe med tryllestaven. – Gjør alvor av å ta en prat med Mons Munn og Mads Mage. Dersom de to slukhalsene kan styre seg, er jeg helt sikker på at du og Sture Stol kan bli venner igjen. Det er ikke noe som er bedre enn å ha gode venner.

Venn, vann, vute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?