1001 godnatthistorier - 210. Historien om Ulla Ull

210. Historien om Ulla Ull

-          Se på de fine ullsokkene jeg fikk til jul, sa M til fru Fantasia, da feen satte seg på stolen ved siden av senga.

M stakk føttene ut fra dyna.

-          De ser gode og varme ut. Her har nok Ulla Ull vært på ferde.

-          Ulla Ull? Hvem er det?

-          Det er neimen ikke lett å svare på. Hvor hun kommer fra, er jeg heller ikke sikker på. Det kan være fra Ullensvang eller Ulvik i Hardanger. Jeg vet helt sikkert at hun ikke kommer fra Sauda i Rogaland selv om hun har sittet på ryggen av en sau hele livet sitt helt til hun ble klippet.

-          La oss høre hva Ulla Ull selv har å fortelle, sa feen og drysset litt stjernestøv over sokkene.

Det var ikke så lett å forstå hva Ulla sa, for hun skarret på r-ene slik at det nesten hørtes ut som sauebreking.

-          Det varrr fint å komme til deg, sa Ulla, men du må barre love meg en ting forrr jeg likerrr ikke surrre tærrr. La det ikke gå lenge førrr du leggerrr meg til vask. Du loverrr?

M nikket.

Ulla smilte og fortsatte.

-          Jeg trrrivdes slik i fjellet hele sommerrren. Frrritt og fint hverrr eneste dag derrr jeg satt på rrryggen til Saufrrrid Sau. Vi gikk lange turrrerrr sammen med mange andrrre sauerrr. Jeg trrrodde at det varrr dette jeg skulle drrrive med hele sommerrren og høsten, men slik gikk det ikke.

-          Utpå høsten kom det snø i høyfjellet. Jeg hadde aldrrri sett snø førrr og begynte å frrryse noe aldeles forrrferrrdelig. Heldigvis tok Saufrrrid til forrrnuften og trrrakk nedoverrr sammen med flokken.

-          Da varrr jeg blitt tykk og god. Ingen av oss visste hva som skulle skje da vi kom ned til Ulvik. Hadde vi visst det, ville vi nok holdt oss i fjellet.

-          Noen kom med sværrre elektrrriske klippemaskinerrr og klippet og klippet.

-          Det hjalp ikke at Saufrrrid brrreket alt hun orrrket. Førrr hun visste orrrdet av det, stod hun på gulvet nesten helt naken. Ved siden lå en stor ullhaug. Det varrr meg.

-          Det varrr ikke morrro i det hele tatt. Hvorrrdan skulle det gå med meg nå, tenkte jeg. Hva som hendte med Saufrrrid, tørrr jeg ikke tenke på. Noen snakket om fårrrikål uten at jeg vet hva det errr. Jeg så henne aldrrri igjen.

-          Siden gikk alt så forrrt at jeg gårrr helt i surrr. Plutselig varrr jeg havnet i et garrrnnøste.

-          Like etterrr kom Stina Strrrikkepinne og sa at hun skulle strrrikke meg til sokkerrr. Førrr jeg visste orrrdet av det, kom jeg hit.

-          Du må barrre love meg en ting, sa Ulla Ull og så spørrende opp på M. – Du må love at nårrr du skal på turrr i fjellet, må du ta meg med. Om kvelden må du henge meg opp til tørrrk ute slik at jeg kan se på fjellene hvor Saufrrrid og jeg hadde så mange fine opplevelserrr sammen.

-          Loverrr du det?

M nikket.

-          Og så vil jeg gjerrrne bli vasket hver eneste kveld i rrrent fjellvann. Kan du love det også?

M nikket igjen.

-          Nå ble jeg skikkelig glad! Vi to skal nok få det trrrivelig sammen.

Triveli, trivela, trivelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?