1001 godnatthistorier - 232. Historien om Birte Binding

232. Historien om Birte Binding

-          Har du gått på ski i vinter, spurte fru Fantasia da hun glattet på dyna til M før hun satte seg.

-          Ja, flere ganger på Henningvola. Det var litt kaldt.

-          Da tenker jeg Birte Binding var glad for å komme ut. Jeg snakket med henne i november da hun lå på hylla i sportsbutikken. Birte lurte forferdelig på hva som ville skje. I lange tider hadde hun sett på Lars Langrennsski som stod i skiavdelingen ikke langt unna. Snøen lot vente på seg. Ute i gatene plaskregnet det. Den eneste som hadde gode dager, var Paramon Paraply.

-          Når det var slikt vær, var alt av vintersportsutstyr glade for at de var innomhus og hadde det varmt og godt.

-          Birte Binding lå trygt og godt i esken sin, men var så heldig at hun kunne se gjennom plastlokket hva som foregikk i butikken og ute på gata.

-          Plutselig en dag lavet snøen ned utenfor vinduet og hun skjønte at nå ville det ikke vare lenge før hun ble solgt. Det ble tidlig mørkt om ettermiddagene og Birte pleide å sovne allerede ved 16-tiden og helt til lyset ble tent i butikken tidlig om morgenen. En dag i slutten av november ble hun vekket og montert på Lars Langrennsski. Der og da ble hun også kjent med Skirleik Skistøvel. Vi skal nok bli gode venner, sa Skirleik.

-          Tror du det, spurte Birte tvilende. Skirleik var mye større enn henne. Tung var han også.

-          Allerede dagen etter var de ute på tur alle tre. Skiløypene lå som trikkeskinner bortover i skogen. Birte hadde aldri sett noe så fint.

-          Ikke var det kaldt heller. Skirleik sparket fra, og Lars Langrennsski gled bortover så det var en fryd. At det gikk an å ha det så fint, hadde ikke Birte kunnet forestille seg i sportsbutikken. Dette var livet!

-          Vegard Vestavind livnet til utover dagen uten at Birte tok notis av det. Med ett ble det stopp i skiløypa. Hva skjer nå, undret Birte.

-          Hun trengte ikke å lure lenge før en hun aldri hadde sett før, dukket opp. Det var Kittil Kite. Han presenterte seg med en gang han kom ut av posen.

-          Endelig ute, sa Kittil. – Nå skal det bli moro!

-          Hvordan da, spurte Birte engstelig. Hun var litt redd for det ukjente.

-          Vent og se, sa Kittil og ropte på Vegard Vestavind. – Kom, så flyr vi!

-          Før Birte visste av det, var de borte fra den fine oppkjørte skiløypa, og det gikk i rasende fart bortover mens Kittil huiet av fryd.

-          Dette går ikke, skrek Lars Langrennsski. Jeg er ikke laget for slik fart utenfor løypene! Stans, stans!

-          Den som ikke lot seg stoppe var Kittil Kite. Han lot seg ruske i vei av Vegard Vestavind og hylte av fryd.

-          Birte, Skirleik og Lars hylte av skrekk. Dette kunne ikke annet enn å gå galt. Lars skar ut til siden, og dermed lå de i snøen alle tre mens Kittil blafret i vinden.

-          Kittil Kite skjønte at han nok hadde vært noe overmodig og pakket seg ned i sekken.

-          Da de kom hjem, ble alle fire enige om at det hadde vært bedre om Sneis Snowboard ble med neste gang Vegard Vestavind blåste opp.

-          Birte bestemte iallfall at hun ikke ville være med på tur sammen med Kittil en gang til. Og slik ble det.

Kittil, kattil, kuttelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?