222. Historien om Kaolus Kaolin
Fru Fantasia hadde en liten kopp i hånden da hun kom inn til
M og satt seg ved siden av henne like ved hodeputen.
-
Vet du at noen av de fineste og tynneste
porselenskoppene som er laget, kommer fra Gaoling i Kina?
-
Hvorfor kommer de helt fra Kina, spurte M. - Er
ikke det litt langt å reise for en liten kopp hele den lange veien hit?
-
Grunnen til det er at for lenge, lenge siden,
før alle andre, begynte folk å lage det fineste porselen i Kina. For å lage
porselen, måtte de bruke den hvite leiren som de kalte for kaolin. Den er helt
annerledes enn vanlig blåleire.
-
Av kaolin går det an å lage porselen som er så
tynt at det nesten er gjennomskinnelig. Kaolus Kaolin er svært så stolt over at
han kan formes til så mye fint. Alt fra kjempestore krukker til det fineste
porselensservise.
-
Kaftein Kaffe sier at han helst av alt vil
skjenkes opp i porselenskopper slik som Karsten Kaffekopp. Kaftein smaker mye
bedre om han blir drukket av ekte porselen, tror han selv. Karsten har så liten
hank at det ikke er plass til alle fingrene, og han vil helst holdes slik at
iallfall lillefingeren peker rett ut i luften. Det ser mye finere ut å holdes
slik. Krøger Krus holdes gjerne med alle fire fingrene inne i hanken.
-
Kineserne som bodde i Gaoling greide lenge å
holde på hemmeligheten om hvordan lage porselen. Ikke så rart siden de tjente
store penger på å selge porselen til de som ikke visste hvordan porselen skulle
lages.
-
Først for omtrent tre hundre år siden fant folk
i Europa ut hvordan man skulle lage porselen. En mann i Tyskland som het Johann
Friedrich Böttger arbeidet lenge med alkymi, hvordan lage gull av andre
metaller. Det fikk han ikke til, men
sammen med andre greide han å lage porselen som var like bra som det de hadde
laget i Kina i lange tider.
-
Kaolus Kaolin liker imidlertid best å ligge der
han alltid har ligget, nede i jorda. Han forstår ikke hvorfor det skal være så
viktig å spise og drikke av det aller fineste porselen. Hva som betyr noe, må
jo være hva man spiser?
-
Kaolus har tenkt mye over dette der han ligger i
jorda. Han har sett mennesker komme og gå. De aller første menneskene hadde
knapt klær på kroppen, og de så ikke ut som menneskene i dag.
-
De hadde stort sett nok med å finne mat og holde
seg varme om de bodde langt mot nord og sør.
-
Siden ble menneskene opptatt av å pynte seg og
være like fine som alle andre. Pyntet noen seg med gull, måtte de fleste andre
pynte seg med gull.
-
Rike kinesere måtte spise av
porselenstallerkener. Siden de ofte hadde veldig vide ermer på klærne sine for
å vise at de ikke arbeidet, begynte de å spise med pinner for ikke å dyppe
ermene i maten.
-
Kaolus Kaolin har sett det alt sammen der han
holder til i Gaoling. Nå var det knapt mer igjen av ham, for alle vil spise av
porselen Hadde det ikke vært for at han hadde gjemt seg under en berghammer
inne i skogen, ville han nok vært forsvunnet, han også.
Kaoling, kaolang, kaolute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar