1001 godnatthistorier - 226. Historien om Strykfrid Strykejern

226. Historien om Strykfrid Strykejern

-          Mai er en deilig måned, sa fru Fantasia da hun satte seg ved fotenden i senga til M.

-          Løvtrærne får grønne blader, fuglene synger og sola skinner rett som det er og varmer frosne kropper. Det er mange som gleder seg til 17. mai, og en av dem er Strykfrid Strykejern.

-          Strykfrid ser frem til å stryke skjorter og alt annet tøy som trenger å glattes for å se fint ut.

-          Av oldemoren sin, Strykhild Strykejern, har hun lært mange nyttige ting.

-          Likevel er det så mye som har skjedd med strykejernene siden oldemors tid at Strykfrid ble nødt til å gå et helt år på strykeskolen. Der var det et krav at alle skulle stryke til eksamen når året var omme.

-          Oldemor ble bare satt på en vedovn som ble fyrt opp. Den gangen var det ikke så mange stoffer i klærne. Det var stort sett bare bomull og ull. Ull trengte sjelden stryking og bomullen tålte varme godt, så det var ikke nøye hvor lenge oldemor varmet seg på ovnen.

-          Første dagen på strykeskolen var det oppstilling og navneopprop.

-          Alle måtte vise frem undersiden for at strykelæreren kunne kontrollere at alle var rene og blanke. Strykfrid hadde ingen problemer med å bli godkjent, for hun og Tørres Tannbørste hadde arbeidet en hel time etter frokost.

-          Strykfrid hadde som vanlig, spist en enkel frokost bestående av vann. Vann er nemlig alt et strykejern trenger når det skal strykes med damp.

-          For å være klar hadde hun sjekket om ledning og støpsel var i orden. Uten strøm ingen stryking. I klasserommet var det nok av kontakter til alle. Strykfrid passet på å få seg en vindusplass slik at hun kunne se ut dersom det ble kjedelig å høre på læreren hele tiden.

-          Alle strykejernene fikk utdelt eget strykebrett. Det var til og med varme i strykebrettet for at strykeresultatet skulle bli bedre.

-          Strykfrid hadde trodd at stryking var ganske enkelt, at det bare var å stryke frem og tilbake. Skjortestryking og buksepress hadde hun hørt at var enkelt å få til. Men det var neimen ikke lett å få til en helt knivskarp buksepress.

-          Vanskeligere ble det når alle fikk utdelt et rosa foldeskjørt hvor alle foldene skulle presses.

-          Da ble det mye damping og stønning i klasserommet. Hadde det ikke vært for at Strykfrid hadde vært et Bosch-strykejern, ville hun hatt problemer. Andre og billigere strykejernmerker hadde store vansker.

-          For Strykfrid gikk det meste lekende lett. Det aller morsomste på skolen var friminuttene. Da lettet alle strykejernene på presset og slapp ut damp.

-          Etter å ha strøket et helt år var det tid for eksamen. Selve svenneprøven var å stryke en nyvasket prestekrage.

-          Læreren hadde selv tatt på seg en pipekrage og alle fikk et bilde på strykebrettet slik at de kunne se hvordan det ferdige resultatet skulle se ut.

-          Det ble en stønning og damping rundt strykebrettene uten like. Mange ga rett og slett opp fordi de ble overopphetet.

-          Hadde det ikke vært for at Strykfrid var av så fint merke, nemlig Bosch, hadde hun nok gitt opp. Til slutt var hun ferdig og hadde bestått eksamen.

-          Da hun kom ut, var hun så glad at hun måtte slippe ut litt damp. Utenfor hørte hun skolemusikantene øve til 17. mai. Hun var så glad, så glad, for endelig skulle hun få lov til å stryke alt det pene 17. maitøyet.

Stryk, strak, strute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?