221. Historien om Grusken Grus
Fru Fantasia hadde med seg en neve grus da hun kom inn til M
og satte seg ned på sengekanten.
-
Hvem skulle vel trodd at Grusken Grus hadde så
mye å fortelle, sa feen. - Hun ligger der bare, og vi legger egentlig ikke
merke til henne.
-
Vi har masse grus rett utenfor huset, sa M, men
den ser ikke slik ut.
-
Jeg la merke til det, ja. Det er maskingrus som
er knust i store steinknusere. Grusken er naturgrus som er laget av Elvin Elv.
Grusken ser derfor litt annerledes ut. Hun er mer rund for å si det slik.
-
Rett som det er, sier Grusken Grus, at det ikke
er noen som har det bedre enn henne der hun ligger på stiene og veiene opp til
Oftenåsen. Hun ligger ikke over alt, bare på utvalgte steder som hun har valgt
selv. Alt Grusken opplever er nesten utrolig.
-
Hun er for eksempel blitt ekspert på joggesko.
Nesten alle joggeskoene som selges i den lille byen Steinkjer, kommer før eller
senere og hilser på Grusken. Joar og Jofrid Joggesko kommer for eksempel minst
en gang i uka etter at snøen har gått. De to liker mye bedre å jogge oppover
der hvor Grusken holder til.
-
Det er mye bedre å være med Jens Jogger opp til
Oftenåsen enn å vasse rundt i blautmyra i skogen.
-
Det fine med Oftenåsen er at det er mange veier
å velge mellom, sier Grusken Grus. Det er stier som passer for dem som har med
seg barnevogn og stier for dem som vil komme raskt til topps.
-
Grusken Grus ligger på nesten alle turveiene.
Det er ikke bare folk som Grusken blir kjent med. Om nettene og tidlig om
morgenen tar Eivind Elg rett som det er en rusletur og hilser på Grusken. Han
skraper gjerne litt med forbena for å fortelle at han er der.
-
Tidlig om morgenen er Tian Tiur ute. Han må
spise litt grus for å få småstein i kråsen eller muskelmagen. Tian har ikke
tenner, så det er nede i kråsen at furuskudd og annet smågodt som han spiser,
blir malt i småbiter.
-
Grusken liker ikke noe særlig å havne i kråsen
til Tian, men hva kan hun gjøre med det? Heldigvis er det nok av henne igjen på
stiene.
-
Oppe på en av myrene som ligger noe høyere opp
på Oftenåsen, har Grusken en god venn som kommer hver eneste sommer. Det er
Sonni Soldogg. Han er ikke stor og gjør ikke mye av seg, men han har en slik
fin rødfarge og bladene hans er så vakre.
-
Alle de som har det travelt med å komme opp til toppen
av Oftenåsen for å sette seg i Trollstolen, vet ikke hvor mye som er å oppleve
langsmed stiene. Joar og Jofrid Joggesko har det alt for travelt til å se alt
det fine som er nesten over alt. Det gjelder bare å stoppe og se.
-
Derfor liker Grusken Grus å legge der hun ligger
og følge med på alt som skjer fra tidlig vår til sen høst.
Grusk, grask, grute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar