1001 godnatthistorier - 225. Historien om Vigdis Veps

225. Historien om Vigdis Veps

-          Hvem er det som surrer og surrer der borte bak gardinet, spurte fra Fantasia da hun kom inn til M den kvelden.

-          Jeg har hørt summingen helt siden jeg lukket vinduet, svarte M.

-          Min santen tror jeg det ikke er Vigdis Veps. Ingen andre vepser er så store som henne. Hun er selveste dronningvepsen. Hun er helt sikkert på jakt etter å finne et sted å bygge seg et lite vepsebol. Jeg tror det er best vi slipper henne ut, for du vil vel ikke ha et vepsebol inne i rommet ditt?

-          Nei takk, sa M. – Slipp henne ut.

-          Da tror jeg sannelig vi blir med Vigdis for å se hva det er hun holder på med.

Feen drysset litt stjernestøv over M med tryllestaven og vips satt begge to på ryggen til Vigdis da hun fløy ut. Vigdis fløy ikke langt. Hun satte seg på en morken stubbe og begynte å gnage.

-          Hva gjør hun nå, hvisket M.

-          Hun finner materiale til å bygge seg et lite vepsebol, hvisket feen tilbake. – Nå må vi sitte helt stille slik at hun ikke merker at vi sitter mellom vingene hennes. Hold deg fast, for nå letter vi.

Vinden suste da de tre fløy bort fra stubben bort til en gammel løe i skogkanten. Det gikk farlig fort, og det kilte i magen til M. Det var ingen vinduer i løa slik at Vigdis Veps måtte klemme seg inn gjennom en sprekk i veggplankene. Oppe i taket hang det en liten grå kule.

Inn i den krøp Vigdis og begynte å spytte ut det hun hadde gnaget i seg fra stubben.

-          Nå bygger hun bolet litt større, hvisket feen. – Nå i starten må hun gjøre nesten alt selv. Hun bygger bolet, legger egg og forer opp de små vepselarvene. Først når de første arbeidervepsene blir klekket, kan hun begynne å ta det mer med ro.

-          Det er ikke rart at Vigdis Veps blir sliten og trett. Når hun er ferdig med arbeidet og arbeidervepsene overtar, er vingene hennes revet i stykker både her og er, og det er ikke lett for henne å fly ut av bolet. Å fange insekter og småkryp som larvene kan spise, er en kamp, og det er ikke bestandig at Vigdis vinner. Dersom insekter og larver ikke gir seg, har hun en brodd som hun bruker.

-          Brodden må hun stelle og pusse hver eneste morgen slik at den er blank og spiss. Hver morgen må arbeidervepsene stille opp og Vigdis kontrollerer at de har skarpe og fine brodder før de flyr ut på jakt etter mat til vepsebolet. På høsten har vepsebolet vokst seg stort og det er hundrevis av veps som bor der.

-          Vepsene er stort sett fredelige insekter, men blir de forstyrret og sinte, er det bare å springe. Her vi sitter på ryggen til Vigdis, er vi så små at det er ingen fare. Bare vi ikke snakker høyt eller rører på oss.

-          Når vepsebolet er blitt ordentlig stort utpå sensommeren, klekkes Vidar Veps og andre hannvepser pluss mange nye dronningvepser. Vidar har ingen brodd og kan ikke stikke. Heldigvis for Vidar tror folk at han kan stikke og vifter ham bort.

Plutselig mistet M taket der hun satt på ryggen til Vigdis og ble hengende og slenge.

-          Hva er det for noe, summet en ilsk arbeiderveps. - Hvem er det som har sneket seg inn i bolet vår. Grip det lille krypet!

M ble så redd at hun skrek høyt. Hadde ikke feen fisket frem tryllestaven, kunne det gått riktig ille, for alle arbeidervepsene som var inne, trakk frem broddene sine og gjorde seg klare til å stikke. Da vepsene så at fru Fantasia og M vokste og vokste, ble de redde og krøp inn i vepsebolet og gjemte seg.  M sprang alt hun kunne over blomsterenga og feen hjalp henne inn i soverommet hvor M trakk dyna over hodet.

-          Nå ble jeg redd, stønnet hun. – Det var nære på.

-          Tid for å sove nå, sa feen.

Stikk, stakk, stute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?