1001 godnatthistorier - 214. Historien om Fjong Fjellfiol

214. Historien om Fjong Fjellfiol

-          Endelig ble det kveld, sa fru Fantasia da hun kom inn i soverommet til M. – Alle har det så travelt nå tidlig på sommeren. Det er så mye som skjer at jeg blir helt ør i hodet. Akkurat nå snakket jeg med Bertil Bekk oppe i fjellet.

-          Det er han som kommer fra Henningvola? Må så spørrende på feen. – Han kjenner jeg godt.

-          Han hoppet og spratt fra stein til stein og skvettet vann alle steder. Fjong Fjellfiol fikk seg en kveldsdusj hun også der hun stod litt nede i lia.

-          Hun ble skikkelig våt, men synes det er greit med en vannskvett rett som det er. Det er derfor hun har en slik klar og ren gulfarge. Fjong er så liten at det kan være vanskelig for mange insekter å se henne. Da er det greit å lyse opp slik hun gjør. For å hjelpe insektene med å finne veien til fiolnektaren, har hun laget små striper for å vise vei til nektaren. På våren og forsommeren er det så mange blomster som vil lokke til seg insekter at det gjelder å være litt smartere enn de andre. Bård Blåbær har massevis av blomster, så for han er det ikke så nøye med å ta seg ut.

-          Fjong synes selv hun er mye penere enn Bård, men Bård bryr seg ikke om det der han henger med hodet ned. Han vet at når høsten nærmer seg, blir han til blåbær. Aller elsker blåbær, til og med Brum Bjørn.

-          Bård Blåbær vet hva han er og snakker ikke med store ord. Han kunne godt satt Fjong på plass, for han vet at hun ikke blir til noe annet enn bittesmå fiolfrø når høsten kommer. Da kan man nesten ikke se henne, mens Bård tar seg ut i all sin prakt.

-          Men hvem tenker på det når det er vår og sommer. Ikke Fjong Fjellfiol, iallfall. Hun står det i fjellbjerkeskogen og nikker med hodet til alle fjellvandrerne som kommer forbi, og de nikker tilbake. Livet er herlig, synes Fjong. Særlig etter at Kranselin Ku sluttet med å dra til seters. Da kunne det være skummelt. Uten forvarsel kunne Kranselin slippe ned en diger kuruke.

-          Stakkars den som var under der når ruka klasket ned. Var man en skjør liten fjellfiol, var man ille ute. Nå er det stort sett bare Sauhild Sau som går oppe i fjellet av husdyrene, og en sauelort er bare blåbær i forhold til det Kranselin legger fra seg. Fjong har nevnt det for Bård Blåbær, men da blir Bård så sint at han ikke er tilsnakkendes på flere uker. Bård vil ikke bli sammenlignet med sauebæsj.

-          Fjong Fjellfiol mener nok at Bård er litt for nærtagende. Selv synes hun det er greit med litt sauelort rundt omkring av og til. Er hun så heldig at en av den sorten blir sluppet ned like ved henne, passer hun på å strekke ut røttene og suge til seg næring. Dessuten kommer langveisfarende gjødselfluer flygende også, og de har nytt å fortelle fra den store verden.

-          Gjøril Gjødselflue kommer rett som det er bortom Fjong for å slå av en prat. Det eneste Fjong forlanger er at hun må en tur bortom Bertil Bekk for å vaske seg på føttene før hun får forsyne seg av nektar. Fjong vil ikke ha brune flekker på de fine, gule kronbladene sine.

Fjong, fjang, fjute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?