1001 godnatthistorier - 228. Historien om Tarald Tangnål

228. Historien om Tarald Tangnål

Vårvinden pustet lett i sommerkvelden og rørte på gardinene i vinduet. Med ett satt fru Fantasia på sengekanten. Hadde hun med seg en ny historie i kveld også?

-          Hvem skal du fortelle om i kveld, spurte M.

-          Siden det er vår og begynner å bli varmt i sjøen ute ved Hoøya, tror jeg at jeg må fortelle om Tarald Tangnål. Han holder til i fjæra der sammen med mange andre rare skapninger.

-          Han er ikke lett å få øye på innimellom tang, tare og sjøgress. Tarald liker å stå stille i vannet og betrakte omgivelsene. Han er egentlig en liten filosof og undrer seg over nesten alt. Det er lett å se at han liker å stikke nesen sin i det meste, for han har store og kloke øyne. Det er ingen grunn til å ha det travelt, prøver han å si til Kåre Krabbe som haster omkring nede på bunnen for du kommer alltid frem dit du skal til kvelden. Men Kåre bare haster forbi; han er mer opptatt med å fylle magen sin enn å filosofere.

-          Helt annerledes er det med Erik Eremittkreps.

-          Erik og Tarald er åndsfrender. Erik har øyne på stilker og får med seg nesten alt som skjer. I tillegg har han lange følehorn som han vifter med. Når Erik har funnet noe interessant, trekker han seg inn i skallet sitt og tenker og kommer ikke ut igjen før tanken er ferdigtenkt.

-          Det spesielle med Tarald er at han ikke svømmer som vanlige fisker med hodet først og halen etter. Nei, Tarald liker å bevege seg fremover i oppreist stilling. Han har studert badegjestene på stranda når det blir varmt nok i vannet til at de tør vasse ut i fjæra. Med avmålte skritt går de utover. Hodet er øverst og bena nederst. Hvorfor de gjør akkurat det, går over Tarald Tangnåls forstand. Når de har vasset langt nok og vannet kanskje rekker nesten til navlen, pleier de å snu og vasse inn igjen. Deretter setter de seg inne på svaberget og tar en matbit

-          Saft suse, har han hørt dem si. -  Nå skal det smake godt med en brødblings med Nugatti og et glass saft og vann.

-          Tarald har stukket hodet opp av vannet for å finne ut hva Nugatti er for noe rart. Nede fra sjøen ser det ut som noe brunt kliss.

-          Saft suse, dette var godt, har han hørt dem si. Så heller de farget vann i et glass og tømmer det. Tarald har aldri skjønt poenget med å drikke vann. Han har tenkt mye på det og har diskutert saken med Erik Eremittkreps. Verken han eller Erik kan skjønne det er noe poeng i å drikke vann. Sammen har de funnet ut at all den drikkingen må komme av at tobeiningene ikke liker å bade. Nesten bestandig er vannet for kaldt på Hoøya. Iallfall om våren som egentlig er den beste tiden. Da er det ofte lite vind og det er fint å ligge helt oppe i fjæra og sole seg. Åge Ålekvabbe er gjerne der også og betrakter badegjestene.

-          Åge gjør ikke mye av seg til vanlig, for også han hører til dem som tar livet med ro innimellom tangen.

-          De tre vennene er skjønt enige om at det er ingen plass i verden som er bedre enn fjæra på Hoøya. Det gjelder bare å ta livet slik det kommer enten det er flo eller fjære.

-          Saft suse, vi har det fint, sier de til hverandre.

Sift, saft, sute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?