2020 july 28 catching rødspette / plaice

1001 godnatthistorier - 342. Historien om Sølve Sølvklump

342. Historien om Sølve Sølvklump

-          Sannelig ble det ikke kveld igjen, sa fru Fantasia og satte seg ned ved siden av M. – Tar jeg ikke feil, har jeg kommet hit trehundre og førtito kvelder til nå. Jeg har en avtale med han som skriver disse godnatthistoriene at jeg skal komme tusen og en kvelder, men det spørs om han greier å finne på så mange historier. Vi får se.

-          Tusen og en historier! Det var veldig mange. Det blir nesten tre år med historier hver eneste kveld.

-          I kveld er turen kommet til Sølve Sølvklump.

-          En gang for lenge, lenge siden ble Sølve til dypt nede i fjellet der hvor Kongsberg ligger i dag. Det rare er at Kongsberg den gangen for flere hundre millioner år siden lå et helt annet sted den gangen.

-          Det var på den tiden Sølve bestemte seg for å bli den han er, nemlig en sølvklump. Dypt nede i fjellet hvor sølvfamilien holdt til, holdt de et familieråd og bestemte seg for å samle seg nede i fjellet. Det var veldig varmt der de holdt til og jordskjelv rett som det var, så nå gjaldt det å holde sammen, bestemte de.

-          Slik ble sølvet i Kongsbergfjellet til.

-          Sølve var fornøyd med å ligge der han lå. Det var ikke så mye å gjøre, men hva gjorde vel det? En sølvklump kan ikke gjøre mange sprell der den ligger inneklemt mellom Kristian Kvarts og andre mineraler. I alle disse millionene år lærte Sølve seg å være tålmodig.

-          En dag hørte han bankelyder rett ved siden av der han lå. Mon tro hva det kunne være? Han hadde aldri hørt noe lignende før i sitt lange liv. Før han visste hva som hendte, ble han blendet av et kraftig lys. Deretter ble han forsiktig hakket ut sammen med Kristian Kvarts.

-          Sølve var heldig for han havnet på Bergverksmuseet i Kongsberg. Andre i sølvfamilien fristet en verre skjebne. De ble smeltet om og slått til mynt og ble tvunget til å vandre omkring fra hånd til hånd hele livet.

-          På Bergverksmuseet var det nesten som å ligge inne i fjellet. Sølve lå på samme plassen år etter år. Han ble kjent med andre sølvklumper som hadde andre former. Felles for dem var at de så litt annerledes enn mesteparten av sølvet i fjellet.

-          Det mest interessante ved å bo i Bergverksmuseet var å se på alle de menneskene som kom og tittet på og beundret ham. Alle var de forskjellige og så egentlig svært rare ut. Hvor kom de fra og hvor skulle de? Noen hadde det travelt, mens andre tok det mer med ro. De så på sølvklumpene og skulpturene av gruvearbeidere like ved siden av Sølve.

-          En ettermiddag la Sølve merke til at det var kommet en statue til som han ikke hadde sett før. Den var nesten akkurat lik de andre. Hvordan den var kommet dit, forstod han ikke, for han hadde ikke sett at den ble satt opp.

-          Da lyset ble slått av om kvelden, begynte statuen å røre på seg. Sølve forstod at noe forferdelig var i ferd med å skje. Det var en tyv som hadde sneket seg inn! Han hadde sminket seg slik at han var helt grå i ansiktet og hadde stått dørgende stille i flere timer.

-          Sølve ble så redd at sølvtrådene hans ble helt myke. Uten å vite det trakk han i en av alarmtrådene inne i monteren hvor han lå.

-          Dermed satte innbruddsalarmen i gang med å ule. Rett etter kom politiet med Konrad Konstabel i spissen.

-          Tyven forsøkte å gjemme seg på sammen plassen, men svetten rant av ansiktet hans slik at den grå sminken løste seg opp. Dermed ble han tatt på fersken og Sølve kunne puste lettet ut.

Pust, past, pute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 341. Historien om Inger Inderøysodd og hennes hemmelige venn, Pjort Nordhugg

341. Historien om Inger Inderøysodd og hennes hemmelige venn, Pjort Nordhugg

-          I kveld tror jeg at jeg må fortelle om Inger Inderøysodd. Hun har mast på meg i flere uker nå og spurt når hun skal få lov til å være med i en godnatthistorie. I den forrige historien hadde hun glemt Pjort Nordhugg. Derfor måtte jeg si ja. Da ble hun så glad at hun skvulpet i soddspannet sitt.

-          Du kjenner vel Inger Inderøysodd, spurte fru Fantasia.

-          Jo, hun er rett som det er på besøk hos Torunn og Einar Pensjonist, svarte M. - Der treffer jeg henne ofte sammen med Sjugur Skjenning. Torunn Pensjonist har sagt at Aasmund Olavsson Vinje en gang på attenhundretallet var i Inderøy. Da ble han servert sodd på en av gårdene ved Sund. Det var så godt at han spiste seg mer enn stappmett. Etterpå gikk han seg en tur opp i høyden.

-          Da skal han ha sagt dette: «Her ser eg fagre fjord og bygdir, som mange gamle kjempur bar, med mange slike store dygdir, at tidt me tru det gudar var.’’ Etterpå la han seg ned i gresset og fikk seg en liten høneblund.

-          Torunn Pensjonist har sagt at Inger Inderøysodd er mat for trauste trøndere, men den må serveres sammen med Sjugur Skjenning og Ida Ingefærøl fra Dahls bryggeri.

-          Dessuten sier Torunn at i tillegg til å være lettvint å servere, så kan soddspannet brukes til alt mulig etterpå. Kjempefint å ha med på bærtur. Begynner det å regne, kan det brukes som hatt. Hanken kan festes under haken slik at spannet ikke blåser av. For ikke å snakke om alt det går an å putte i et tomt soddspann. Einar Pensjonist bruker spannet til maling når han skal ha et enkelt og godt malingspann.

-          Det er bare fantasien som setter grenser for hva Inger Inderøysodd kan brukes til, sier Torunn Pensjonist. – På noen golfbaner i nærheten har de plassert ut nedgravde tomme inderøysoddspann for at de som bruker lang tid på å slå Gollie Golfball ned i det vanlige lille hullet, skal få seg trøstepremier. Den som er så heldig å slå ballen ned i et soddhull, vinner syv fulle spann med Inderøysodd og kan spise seg soddmett hele i uka.

-          I Inderøy er det soddjass om sommeren. I soddteltet serveres selvsagt Inger Inderøysodd og Ida Ingefærøl og det er høy stemning slik det bare er når det spises Inderøysodd.

-          Noen sier til og med at hadde det ikke vært for at han hadde spist Inger Inderøysodd minst tre ganger i uka, ville ikke Inderøys mest kjente skiløper, Pjort Nordhugg, vært den han er. Når det er sodd på bordet, hiver Pjort innpå halvannet spann i slengen før han legger ut på treningstur.

-          Dette er en godt bevart hemmelighet som helst ikke bør spres. Grunnen er at Inderøysodd lages på en liten fabrikk som ikke har lyst til å vokse seg større. Blir det kjent at Nordhuggs livrett er Inger Inderøysodd, vil butikkene fort bli tømt og hva skal ellers folk spise i Inderøy? Trondheimssodd er et svært dårlig alternativ.

-          Einar Pensjonist frykter hva som vil skje om Inger Inderøysodd blir mer populær enn hun er nå. Han vet hva han snakker om, for han har gått på ski et langt liv, og bestandig har han hatt med et fullt soddspann i sekken som han har tømt når det har røynet på i motbakkene. Det er styrkende mat for trauste trøndere.

Soddeli, soddela, soddelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

1001 godnatthistorier - 340. Historien om Brit Brustapper

340. Historien om Brit Brustapper

-          Vet du hvilken dag det er i dag, spurte fru Fantasia da hun kom inn i soverommet til M.

-          Nei, svarte M.

-          Det er en helt vanlig dag i en helt vanlig uke i en helt vanlig måned i et helt vanlig år.

-          Å?

-          I dag gikk Brit Brustapper på jobb som vanlig. Hun gikk hjemmefra klokken 6 for å være på plass på brusfabrikken klokken 7.

-          Alt så akkurat slik det var da hun gikk derfra sist ettermiddag. Alle brusflaskene stod stille og ventet på at strømmen skulle bli slått på.

-          Siden Brit Brustapper som vanlig var førstemann på jobb, skrudde hun først på lyset. Ingen ting skjedde. Deretter trykket hun på knappen for å starte samlebåndet med alle flaskene. Det var helt stille. Ingen flasker rørte på seg.

-          Hmm! sa Brit. – Hva er det som har hendt. Hvor er det blitt av Strunt Strøm? Han pleier alltid å gjøre som jeg sier.

Britt Brustapper satte seg ned på en stol for å tenke.

-          Kanskje det er lurt å sende bud etter Elekton Elektriker. Han pleier å ha greie på hvor Strunt Strøm har gjort av seg når han blir borte. Mens jeg venter kan jeg sitte her og slappe av, sa Brit til seg selv. Hun ringte til Elekton. Etterpå lente hun seg tilbake i stolen, lukket øynene og sovnet.

-          Brit Brustapper var hjemme igjen. Det var tidlig morgen og hun skulle reise på ferie. Hun visste ikke hvor. Det viktigste var at hun skulle på ferie. Koffor Koffert lå på senga og ventet på å bli pakket. Hvordan det hadde seg, forstod ikke Brit, men hver gang hun skulle legge noe i kofferten, ble det til en brusflaske eller en brusboks. Hun forstod ingen ting. Når hun endelig skulle ha fri fra brusfabrikken, var brusflasker det siste hun ville ha med seg.

-          Helt utav seg satte hun seg ned i en stol, men hva var det som hendte? Stolen ble til en bruskasse full av brus. Hun fant frem et glass og gikk bort til springen for å tappe litt vann. Hva annet kom ut av springen enn brus boblende av kullsyre?

-          Jaja, tenkte Brit og tok en slurk. – Det er ikke det verste jeg har smakt, men heller ikke det beste.

Hun smekket igjen kofferten som var full av brus.

-          Jeg kan alltids kjøpe det jeg trenger når jeg kommer frem, sa hun til seg selv.

På veien så hun at det var lite bensin på bensintanken og svingte inn på den første bensinstasjonen hun så og sa hun skulle ha full tank.

-          Jeg skal ha bensin, sa hun, men her ser jeg bare bruspumper. Jeg trenger hjelp.

-          Ikke noe problem, sa han som stod i kassa. Fra og med i dag går alle biler på brus. Skal det være cola eller sitronbrus?

-          Jeg tror jeg går for sitronbrus i dag, svarte Brit. – Den med ekte sitronsmak. Går det greit, Bilian Bil? Hun klappet Bilian på panseret. Bilian tutet og så fornøyd ut.

-          Da kjører vi, sa Brit og satte seg bak rattet.

Men hvordan det var, så kjørte Bilian et helt annet sted enn Brit ville.

-          Vi skal jo på ferie, ropte Brit. – Her skulle du tatt til venstre. Du kjører helt feil vei. Stopp! Stopp!

-          Men Bilian kjørte rett til brusfabrikken selv om Brit protesterte alt hun kunne. Han bremset ikke en gang, men kjørte rett inn i en høy stabel med bruskasser.

Det ble et forferdelig rabalder, og Brit Brustapper våknet. Hun hadde falt av stolen. Over henne stod Elekton Elektriker.

-          Nå er alt i orden, sa han. - Strunt Strøm er tilbake. Du kan bare trykke på startknappen.

-          Slik ble det som hadde startet som en uvanlig morgen til en helt vanlig dag i en helt vanlig uke i en helt vanlig måned i et helt vanlig år.

Vint, vant, vute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?