342. Historien om Sølve Sølvklump
-
Sannelig ble det ikke kveld igjen, sa fru
Fantasia og satte seg ned ved siden av M. – Tar jeg ikke feil, har jeg kommet
hit trehundre og førtito kvelder til nå. Jeg har en avtale med han som skriver
disse godnatthistoriene at jeg skal komme tusen og en kvelder, men det spørs om
han greier å finne på så mange historier. Vi får se.
-
Tusen og en historier! Det var veldig mange. Det
blir nesten tre år med historier hver eneste kveld.
-
I kveld er turen kommet til Sølve Sølvklump.
-
En gang for lenge, lenge siden ble Sølve til
dypt nede i fjellet der hvor Kongsberg ligger i dag. Det rare er at Kongsberg
den gangen for flere hundre millioner år siden lå et helt annet sted den gangen.
-
Det var på den tiden Sølve bestemte seg for å
bli den han er, nemlig en sølvklump. Dypt nede i fjellet hvor sølvfamilien
holdt til, holdt de et familieråd og bestemte seg for å samle seg nede i fjellet.
Det var veldig varmt der de holdt til og jordskjelv rett som det var, så nå
gjaldt det å holde sammen, bestemte de.
-
Slik ble sølvet i Kongsbergfjellet til.
-
Sølve var fornøyd med å ligge der han lå. Det
var ikke så mye å gjøre, men hva gjorde vel det? En sølvklump kan ikke gjøre
mange sprell der den ligger inneklemt mellom Kristian Kvarts og andre
mineraler. I alle disse millionene år lærte Sølve seg å være tålmodig.
-
En dag hørte han bankelyder rett ved siden av
der han lå. Mon tro hva det kunne være? Han hadde aldri hørt noe lignende før i
sitt lange liv. Før han visste hva som hendte, ble han blendet av et kraftig
lys. Deretter ble han forsiktig hakket ut sammen med Kristian Kvarts.
-
Sølve var heldig for han havnet på
Bergverksmuseet i Kongsberg. Andre i sølvfamilien fristet en verre skjebne. De
ble smeltet om og slått til mynt og ble tvunget til å vandre omkring fra hånd
til hånd hele livet.
-
På Bergverksmuseet var det nesten som å ligge
inne i fjellet. Sølve lå på samme plassen år etter år. Han ble kjent med andre
sølvklumper som hadde andre former. Felles for dem var at de så litt annerledes
enn mesteparten av sølvet i fjellet.
-
Det mest interessante ved å bo i Bergverksmuseet
var å se på alle de menneskene som kom og tittet på og beundret ham. Alle var
de forskjellige og så egentlig svært rare ut. Hvor kom de fra og hvor skulle
de? Noen hadde det travelt, mens andre tok det mer med ro. De så på
sølvklumpene og skulpturene av gruvearbeidere like ved siden av Sølve.
-
En ettermiddag la Sølve merke til at det var
kommet en statue til som han ikke hadde sett før. Den var nesten akkurat lik de
andre. Hvordan den var kommet dit, forstod han ikke, for han hadde ikke sett at
den ble satt opp.
-
Da lyset ble slått av om kvelden, begynte
statuen å røre på seg. Sølve forstod at noe forferdelig var i ferd med å skje.
Det var en tyv som hadde sneket seg inn! Han hadde sminket seg slik at han var
helt grå i ansiktet og hadde stått dørgende stille i flere timer.
-
Sølve ble så redd at sølvtrådene hans ble helt
myke. Uten å vite det trakk han i en av alarmtrådene inne i monteren hvor han
lå.
-
Dermed satte innbruddsalarmen i gang med å ule.
Rett etter kom politiet med Konrad Konstabel i spissen.
-
Tyven forsøkte å gjemme seg på sammen plassen,
men svetten rant av ansiktet hans slik at den grå sminken løste seg opp. Dermed
ble han tatt på fersken og Sølve kunne puste lettet ut.
Pust, past, pute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar