1001 godnatthistorier - 336. Historien om Fia Fillerye

336. Historien om Fia Fillerye

-          Nå var det godt å komme inn i varmen, sa fru Fantasia. – Ute snør og blåser det nå. Det ser ut til at Vidar Vinter er på vei.

-          Men hvem er det jeg ser på gulvet der? Tar jeg ikke feil, er det Fia Fillerye?

-          Stemmer det, sa det nedenfra. – Jeg pleier å bli tatt frem når det begynner å bli gulvkaldt.

-          Jeg synes det er trivelig når vinteren nærmer seg og jeg får denne fine filleryen på gulvet, sa M. - Den er så god og varm å sette føttene på.

-          Takk for det, sa Fia. – Jeg liker også å kjenne varme barneføtter tråkke på meg.

-          Jeg husker fremdeles den gangen jeg lå i en fillehaug sammen med mange andre filler og lurte på hva det skulle bli av meg. Alle var vi litt redde for at vi skulle bli kastet og ikke bli til noe annet enn vanlig søppel.

-          Så kom det en eldre dame på besøk. Hun slo hendene sammen og utbrøt: – Dette kan jo bli de fineste filleryer bare de får vasket seg litt.

-          Jeg hadde ingen anelse den gangen om hva en fillerye var for noe, men nå har jeg lært. Da vi lå der alle fillene i vaskemaskinen, ble jeg kjent med filler av ulike slag. Noen hadde vært innom dongeribukser helt til de ble utslitt – de hadde vært rundt mange steder i verden og hadde mye å fortelle. Annerledes med sengetøyfillene; de hadde ikke så mye å si.

-          Etter at vi hadde hengt og tørket, ble vi klippet opp i småbiter og flyttet nær filleryeveven.

-          Vera Vev så ganske skummel ut, men vi ble beroliget da vi allerede så at vevingen var begynt.

-          Det så jo ikke farlig ut i det hele tatt. Vi fikk se andre ferdigvevde filleryer i fine farger og visste at vi hadde noe å glede oss til.

-          Nå kan jeg ikke tenke meg noe bedre enn å være fillerye. Det er helt annerledes enn å være for eksempel en bordduk eller et laken. Mesteparten av livet ligger de i skuffer og skap og venter på å bli brukt noen korte dager. Vi filleryer, derimot, ligger fremme hele dagen og natten. Det er så mye vi opplever der vi ligger på gulvet.

-          Folk snakker om utrolig mye rart. De tror at ingen lytter, men vi filleryer hører alt. Jeg har hørt så mange hemmeligheter at jeg ikke har tall på dem.

-          Likevel er det noe jeg ikke liker som fillerye. Mange tror at en fillerye ikke er så nøye på det og tramper inn med skitne støvler. Til og med Bjørnar Bonde glemmer seg rett som det er når han kommer fra grisehuset og går inn med arbeidsstøvlene sine.

-          Hadde jeg kunne skrike da, hadde jeg gjort det. Hvis jeg hadde vært et fint persisk teppe, hadde han nok ikke gjort det.

-          Å bli brukt som dørmatte er lite trivelig.

-          Det finnes skikkelige dørmatter til den bruken, sier Dørdis Dørmatte der hun ligger i yttergangen og utenfor døra.

-          Jeg skal nok passe på ikke å tråkke på deg med sko på, sa M.

-          Og jeg skal passe på deg når du ligger og sover, sa Fia Fillerye.

Frill, frall, frute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?