343. Historien om Trym Tresnekke
M lå i sengen på hytta like ved sjøen og ventet på at Fru
Fantasia skulle komme. Det var nesten helt stille, bare noen bølgeskvulp og
spredte måkeskrik hørtes av og til. Luften var fylt av duft fra Karl
Kaprifolium og Jeanette Sjasmin.
-
Jeg ble litt sen i kveld, for jeg traff på Trym
Tresnekke der han lå fortøyd like ved land, sa feen og satte seg.
-
Han lå nylakkert og fin og småpratet med
skvalpesjøen da jeg kom. La oss ta en tur ned til ham er han ligger.
Et lite dryss med stjernestøv gjorde susen, og der stod de
ved siden av Trym.
-
Hei, sa Trym. – Er det dere? Det var sannelig på
tide at dere kom og besøkte meg. Det gjelder å nyte det fine sommerværet mens
det er her. Det vet jeg som stort sett ligger fortøyd på brygga hele sommeren.
Det blir ganske så kjedelig. Noen ganger lurer jeg på hvorfor de som eier meg
egentlig kjøpte meg?
-
Riktignok får jeg mye stell hver eneste vår. Det
er nesten ikke grenser for hvor mye jeg blir pusset, oljet og lakkert, men så
blir det stille. Og så jeg som er så glad i bølger og vind. Ikke alt for mye,
men nok til at jeg rører skikkelig på meg.
-
Egentlig tror jeg at de som eier meg, har alt
for mange ting de skal stelle med og bruke. Jeg tror ikke de er lykkelige med
alle tingene de eier.
-
Nå når det er slik en fin sommerkveld, kan vi
ikke ta en tur på sjøen sammen? Jeg har alt klart og vet om mange fine steder
rett utenfor her.
-
Tja, hvorfor ikke, sa fru Fantasia. – Det er
fremdeles litt for tidlig til å sove, er det ikke?
M nikket.
-
Hopp om bord, sa Trym Tresnekke og startet
motoren.
Dermed tøffet de utover den blikkstille kveldssjøen.
-
Ikke noe er så fint som en sommerkveld på sjøen
når vannet ligger helt uten en krusning, sa Trym. – Bare se hvor fine bølger
jeg lager. Der ute holder forresten Nils Nise til med familien sin. De er ute
etter brisling, det vet jeg. Bare se ned i vannet på all småfisken som svmmer.
-
Ikke rart de har det travelt med å komme unna
når Nils Nise er i nærheten. Han er en skikkelig slukhals selv om han ser snill
og grei ut.
-
Andre kjenninger her ute er Stein Steinkobbe.
Når han ikke svømmer rundt og leter etter noe å spise, pleier han å ligge på et
skjær og dovne seg. Det er ikke mange som er så flinke til å svømme som Stein.
Jeg kjenner ham godt. Rett som det er dunker han borti meg for å fortelle at
han har sett meg.
-
Pass deg for propellen, Stein, pleier jeg å si.
Den må du ikke komme borti.
-
Jada, sier Stein før han setter i gang med
sprett og sprell under vannet.
-
Men hva er det jeg kjenner? Jeg mener jeg
begynner å gå tom for diesel. Nå gjelder det å skynde seg sakte tilbake til
land.
Trym Tresnekke tok til å harke og hoste og rakk så vidt å
slå bakk på propellen slik at de ikke kolliderte med svaberget.
-
Nå tror jeg det er sengetid, sa fru Fantasia. -
Takk til deg, Trym, og god natt.
-
Kan vi ikke ta en tur med Trym en annen kveld,
sa M og trakk dynen opp under haken.
-
Det kan det nok bli en råd med, sa feen.
Trym, tram, trute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar