329. Historien om Hans Hestehov
-
Våren er en deilig tid, sa fru Fantasia og satte
seg ned ved siden av M.
-
Jeg vet ikke om noe som er finere enn når snøen
smelter og Hans Hestehov begynner å stikke hodet sitt frem. Noen ganger kommer
han rett opp gjennom snøen.
-
Det rare med Hans Hestehov er at han har det så
travelt at han ikke har tid til å få med seg bladene sine opp av jorda. Derfor
er det mange som ikke tror at han har noen blader i det hele tatt.
-
Bladene til Hans Hestehov kommer senere på
sommeren når blomstene hans har visnet. Bladene ligner litt på avtrykket til
hovene til hester.
-
Det er nok derfor Hans har Hestehov til
etternavn. Det kan jo også være at han gjerne vokser i veikanter hvor hestene
brukte å gå i gamle dager.
-
Nest etter Babben Blåveis er nok Hans Hestehov
den mest populære vårblomsten. Hans og Babben kappes om hvem det er som titter
først frem om våren, men er ellers gode venner.
-
Hans har godt humør og smiler til alle der han
står i veikanten. Den fine gulfargen har han fått låne av Solfrid Sol. Slik er
det forresten med mange blomster. De har gjerne en gul skive i midten. Alle har
de fått låne gulfargen av Solfrid.
-
Siden Hans Hestehov er så blid, er han venn med
de fleste insektene som er ute og jakter etter nektar og pollen om våren. Våren
er en hard tid for insektene. Kommer mange kjølige dager, er mange blomster
forsiktige med å titte frem.
-
De fleste insektene har sine favorittblomster. Beatrix
Bie elsker for eksempel bringebærblomster. For ikke å snakke om blomstene til
Rølp Røsslyng. Men alle sammen er de glade i Hans Hestehov. Med Hans er det
slik at når Beatrix setter seg på ham og kiler ham litt med forbena, så
begynner han å le. Da kommer det ut en liten dråpe med den søteste nektar man
kan tenke seg. Det er akkurat som når noen kiler oss, og vi begynner å le så
tårene spruter.
-
Våren kan være en farlig tid for mange planter.
Vårhild Vår må mange ganger slåss mot Fredrik Frost og Vidar Vinter. Hadde det
ikke vært for Solfrid Sol, kunne det gått riktig ille for Hans Hestehov. Heldigvis
er Hans en tett liten plugg og tåler at det kommer snø bare ikke stilken hans
er blitt for lang.
-
Fredrik Frost kan nok bite, men Hans vet å ta
igjen. Derfor må Fredrik gi seg hver eneste vår. Det er i grunnen rart, men
slik er det bare. Hans Hestehov får det som han vil. Når han blomstrer av,
setter han masse fine frø som bare venter på å blåse av gårde med vinden.
-
Frøfnokkene til Hans er ikke like fine som de
til Lars Løvetann, men Hans er fornøyd likevel. Når frøene hans har blåst sin
vei, er det tid for å ta sommerferie. Siden han ikke helt vet hvor han skal
reise, blir han like greit stående der han er. Dessuten kan han jo ikke reise
sin vei før bladene hans er kommet opp. Det blir som å reise bort og så oppdage
at man har glemt å pakke kofferten.
-
Derfor står Hans i veikanten hele året og nyter
sommeren. Rett som det er kommer det et løvetannfnokk seilende i sommervinden
med en liten gratispassasjer.
-
Hans vinker og ønsker lykke til på reisen.
Fnikk, fnokk, fnute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven
drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte.
Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar