1001 godnatthistorier - 317. Historien om Rulle Rullestein

317. Historien om Rulle Rullestein

-          Se hva jeg har med til deg, sa Fru Fantasia og holdt frem hånden.

-          Er det ikke et alminnelig sneglehus, spurte M.

-          Det er Kornelius Konkylie. Han er full av hemmeligheter fra det store havet. Bare hør.

Feen la konkylien inn til øret til M.

-          Det suser. Så rart? Er det noen der inne?

-          Nei. Kornelius er helt tom. Erik Eremittkreps som bodde der inne, har flyttet ut. Det er litt stusslig, synes Kornelius. Nå for tiden snakker han bare med Rulle Rullestein, og det er Rulle denne historien skal handle om.

-          Rulle er ikke sikker på hvor han kommer fra. Hva han tror, er at han falt ned fra et fjell for lenge siden. Hans Hav holdt til rett under. Det er det eneste Rulle husker, at han falt ned i havet. Da var han ganske kantete og helt annerledes enn nå. Hans og Rulle lekte sammen i tusenvis av år, og slik ble Rulle Rullestein til.

-          Å være rullestein er ganske kjekt, synes Rulle. Hva kan vel være finere enn å ligge på en rullesteinstrand sammen med mange andre rullesteiner? Da har de alltid noe å snakke om. Hans Hav sørger for at ingen blir liggende på samme plassen over lengre tid. Det er bestandig nye bekjentskaper å gjøre.

-          Erik Eremittkreps er en av dem som Rulle er blitt kjent med. Rulle kan ikke forstå hvorfor han flyttet ut av Kornelius Konkylie. Erik sier det var fordi sneglehuset ble for lite.

-          Jeg vokser jo hele tiden, sa Erik. – Det ble rett og slett plassmangel, og jeg var nødt til å finne et annet husvære, men selv om jeg har byttet hus, er jeg den samme gode, gamle Erik.

-          Hvordan går det an å vokse, lurer Rulle på. – Jeg blir jo bare mindre og mindre. Det går ikke fort, men jeg tror at jeg til slutt blir liggende på en sandstrand sammen med mange andre sandkorn. Hans Hav slutter aldri å arbeide, og han sier at jobben hans er å lage fine sandstrender over alt. Det tar tid, men er det noe Hans har nok av, så er det tid.

-          Hogne Hummer er en annen kjenning. Når Hans Hav blåser seg opp, hender det at Rulle blir kastet ut på dypt vann. Da kan det skje at han får seg et skikkelig klyp av Hogne.

-          Ta det med ro, sier Rulle. – Hvorfor skal du klype meg så hardt? Vondt gjør det også, og du kan jo ikke spise meg.

-          Jeg trener, sier Hogne. – Siden det ikke er noe treningssenter her nede på bunnen, må jeg trene som best jeg kan. Hvis jeg ikke trener opp klørne mine, hvordan skal jeg da greie å knuse blåskjell som jeg finner?

Dermed fikk Rulle Rullestein et klyp han sent ville glemme.

-          Nå må du ta deg sammen, ropte han.

-          Det er jo akkurat det jeg gjør. Jeg tar klørne sammen. Merket du ikke det?

Rulle sa ingenting. Det gikk jo ikke an å snakke med Hogne. Han tenkte bare på mat og på å trene. Heldigvis ble det en skikkelig høststorm noen dager senere og rulle ble kastet opp på rullesteinstranda igjen.

-          Takk og pris for det, sa han til Hans. – Det er her jeg hører hjemme. Ikke ute på dypet.

Dypp, dapp, dute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?