1001 godnatthistorier - 334. Historien om Grom Godteributikkeier

334. Historien om Grom Godteributikkeier

-          Sist natt drømte jeg at jeg var i godteributikken og kunne spise alt jeg hadde lyst på, sa M da fru Fantasia satte seg ved siden av henne.

-          Da vet jeg hva vi gjør i kveld, sa feen og fant frem tryllestaven. – Vi tar en tur til Grom Godteributikkeier og ser hva han driver med.

-          Så gøy, sa M. – Dryss i vei med stjernestøv, men så mye at jeg kan spise alt jeg vil. Kan du få til det?

Et øyeblikk etter stod de utenfor butikken til Grom. Døren gikk opp av seg selv, og de gikk inn. For en deilig duft av søtsaker! M måtte bare stoppe og trekke pusten.

Det var godsaker over alt. Ellers var det helt stille i butikken. Ikke en eneste kunde.

-          Men hvor er Grom, undret feen. – Han skulle da være her?

-          Der borte er Konrad Konstabel, sa M og pekte. – Jeg visste ikke at han var så glad i godteri. Han står med hånden nedi en sukkertøykrukke.

-          Hmrf, sa Konrad Konstabel. – Jeg hørte nok hva du sa. Vel sier jeg ikke nei takk til en sjokolade eller fire på lørdag, men på en hverdag og arbeidsdag tar jeg heller en gulrot, sa han og slikket seg rundt munnen da han trakk hånden opp av sukkertøykrukken.

-          Javel, sa M. – Hva slags sukkertøy er det i krukken?

-          Det er ekte polkagriser og jeg tror jeg har funnet beviset på at det har vært tyver på ferde i godteributikken.

-          Utenpå krukkene er det tydelige klissete fingeravtrykk.

Grom Godteributikkeier reiste seg opp. Han hadde krabbet rundt på gulvet for å lete etter spor under godterihyllene.

-          Det har vært tyver her hver eneste natt i det siste, sa Grom. – Det merkelige er hvordan tyvene har kommet seg inn. Ingen dører er brutt opp og ingen vinduer knust. Likevel er det, som Konrad Konstabel sier, klissete fingeravtrykk mange steder.

-          La meg ordne opp i dette, sa Konrad til Grom. – Nå går du opp i annen etasje hvor du bor og legger deg til å sove. Så skal jeg sitte vakt i hele natt slik at vi kan ta tyven på fersken om han eller hun skulle komme.

-          Javel, sa Grom og tuslet opp trappen.

-          Vi kan hjelpe til, sa M ivrig. – Kan vi ikke det, sa hun og så opp på feen som nikket.

-          Dette blir spennende! Kanskje vi kan fange en ekte godterityv?

-          Dere kan sette dere borte ved vingummien, sa Konrad Konstabel til M. - Der står det et par stoler.

-          Så fint, sa M. - Jeg elsker vingummi.

-          Det går greit, sa hun til Konrad Konstabel. - Jeg spiser bare godteri på lørdag.

Hun løp bort til vingummien og satte seg. Mmm, så godt det luktet. Hun skjønte godt at godteributikken kunne få besøk av tyver av og til. Ville hun greie å sitte nær all vingummien hele natten uten å få lyst til å spise en eneste liten grønn vingummiring?

Klokken slo elleve og tolv. Rett etter tolvslaget hørte de noe. Hva kunne det være?

-          Hysj, hvisket Konrad, - ikke en lyd nå.

Der hørte de det igjen. En svak knirking. Noen kom. Noe annet kunne det ikke være. M kjente at håret reiste seg i nakken. Dette var skummelt. Det var helt mørkt i butikken. Gatelyset utenfor kastet skygger inn mellom godterihyllene. En av skyggene beveget seg sakte og stoppet borte ved polkagrisene.

-          Jeg tror jeg dør, sa M så lavt hun kunne og trykket seg inn til fru Fantasia.

De hørte at skyggen begynte å skru av et lokk. Så var Konrad Konstabel der og skrudde på lysbryteren og hele butikken lå badet i lys.

-          I lovens navn, tordnet Konrad. – Strekk armene over hodet og overgi deg.

Så var det ingen andre enn Grom Godteributikkeier som stod der helt forvirret med armene over hodet og hendene inne i hver sin polkagriskrukke.

-          Mysteriet med godterityven er løst, sa Konrad Konstabel. – Du går i søvne og forsyner deg av godsakene.

-          Nå skjønner jeg hvorfor jeg bestandig er mett om morgen og ikke orker å spise frokost, sa Grom og gned seg i øynene. Han så på M.

-          Som takk for hjelpen skal du få en stor pose med vingummi, men husk å gjemme den til lørdag, sa han og blunket.

Litt etter var M tilbake i soverommet. Feen trakk dynen opp under haken hennes.

Gidt, godt, gute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?