1001 godnatthistorier - 318. Historien om Fostolf Foss

318. Historien om Fostolf Foss

-          Jeg har lurt på en ting, sa M da fru Fantasia satte seg ned ved siden av henne. – Hvorfor blir det så mye lyd når vannet har det travelt?

-          Du har sikkert hørt at Bertil Bekk klukker og ler når han renner nedover, smilte feen. - Nesten alt som rører på seg, lager lyd. Men vi kan jo ta oss en svipptur bort til Fostolf Foss og spørre ham. Hva mener du om det?

-          Det vil jeg, svarte M.

-          Fostolf holder til langt unna, derfor må jeg drysse litt stjernestøv over oss.

-          Så gøy, sa M da de fôr gjennom luften.

-          Jammen var han diger, Fostolf. Jeg vet nesten ikke om jeg tør gå nær ham. Og slik som han bråker!

-          Hei, Fostolf, ropte M

-          Hei, brummet Fostolf tilbake. – Hyggelig å hilse på deg. Det er ikke mange som snakker til meg. De fleste bare ser på meg, tar noen bilder og så går de igjen. Hva er grunnen til at du er kommet hit?

-          Jo, du skjønner jeg lå i sengen og spurte meg selv og fru Fantasia hvorfor du lager så mye lyd når du fosser ned. Er det fordi du er sterk og må samle krefter før du hoppe utfor? Eller er det noe annet?

-          Det er nok noe annet. Du skjønner jeg blir så fryktelig redd når jeg ser hvor langt jeg må falle at jeg må rope høyt for å overvinne kilingen i magen. Du aner ikke hvor skummelt det er å falle så langt. Dessuten er det ikke bare jeg som lager lyd. Der nede under vannet ligger Rulle Rullestein og alle vennene hans. De buldrer og bråker når jeg treffer dem. Det gjør sikkert veldig vondt når de blir klasket mot hverandre, men hva kan jeg gjøre?

-          Hvorfor kan du ikke holde deg oppe i fjellet hvor du kommer fra? For det er vel der du bor? Alle jeg vet om, bor ett eller annet sted. Det går vel ikke an å renne hele tiden og så bare forsvinne?

-          Merkelige greier, det der, sa Fostolf. – Jeg skulle gjerne ha slått meg til ro, men det er nå slik at vi som er laget av vann, vi må røre på oss enten vi vil eller ikke. Jeg har snakket med Bertil Bekk mange ganger for han renner ut i meg lenger opp. Bertil skulle gjerne holdt seg der han er, men han må røre på seg hele tiden akkurat som meg. Det er Vaiva Vann som ikke kan holde seg i ro. Jeg skjønner ikke hva det er som går av henne? Helst ville jeg være der jeg er og ikke lage den minste lyd. Noen har laget svære demninger for å stoppe Vaiva, men det nytter ikke.

-          Det går ikke lange tiden så er det fullt opp av vann som må renne ut. Jeg skulle ønske at Vaiva Vann kunne samarbeide litt mer, men det er vel slik hun er. Først når Vidar Vinter og Fredrik Frost kommer, fryser hun til is. Det liker jeg. Da lager jeg ikke en eneste lyd. Jeg står helt stille til våren kommer. Ikke noe er så fint som å ha skikkelig fosseferie.

-          Da trenger jeg ikke være redd for å falle ned. Rulle Rullestein og vennene hans kan slappe av hele vinteren. Det er så stille at jeg kan høre snøen falle. Men tar jeg ikke feil, så venter sengen på deg nå?

-          Ja, det er sant, sa M og så opp på feen som fant frem tryllestaven.

Vips lå hun i sengen med dynen oppunder haken.

Fiss, foss, fute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?