345. Historien om Ulla Uer
- Du aner ikke hvem jeg traff på i Paradisbukta forleden, sa Fru Fantasia da hun kom inn til M. – Det var selveste Ulla Uer.
- Hun hadde tatt mot til seg og svømt inn på grunt vann.
- Hva hadde hun å gjøre inne i Paradisbukta, spurte M.
- Hun ville bare si fra at nå var det nok med all den snikfiskingen på uer som foregikk i fjorden på dypt vann. Selv var hun nå blitt sytti år gammel og hun hadde sett seg lei på hvor mange i familien hennes som lot seg lure på kroken.
- Snikfisking? Hva er det for noe?
- Det skal jeg fortelle deg, sa feen. – En snik er en lang line med så mange som tretti kroker med et tungt søkke i enden. Hele linen slippes ned på to hundre meters dyp eller mer og har en blåse som ligger og flyter. Der blir linen liggende en times tid før den blir trukket opp. Da er det bestandig noen i uerfamilien som har latt seg lure til å bite på og blir trukket opp.
- Nå tror jeg at vi to skal bli med Ulla Uer ned i sjøen og se hva som foregår.
- Kan vi det, da, spurte M.
- Du vet jo at jeg har tryllestaven min, sa feen. – Da er det ingen grenser for hva vi kan gjøre.
- Men er det ikke kaldt der nede i vannet? Og mørkt?
- Det ordner jeg. Du trenger bare å holde deg nær meg og svøpe en flik av drømmekappen omkring deg. Da kjenner du ikke kulda i det hele tatt.
De fôr ned i sjøen så det boblet rundt dem. Helt nede på bunnen stod Ulla Uer og ventet på dem.
- Der ser dere den, sa Ulla. – Sniken. Allerede nå begynner mange småuere å bli nysgjerrige på hvorfor det henger småsild i vannet. Krokene er ikke lette å se, men de er der. Der ser jeg forresten Lurv Lusuer.
- Han blir ikke så stor som oss andre uere. Det skulle ikke forundre meg om han lot seg lure av sniken.
- Nå må vi tenke oss om, sa fru Fantasia og satte seg på en stein på bunnen. Hva kan vi gjøre og hva kan vi ikke gjøre? De tobeiningene som fisker med sniken, er sultne. Hvis de ikke fisker opp uer og annen fisk, hva skal de spise da? Er det noe bedre å spise poteter og grønnsaker enn å spiske fisk og kjøtt? Jeg vet hva Per Potet ville si. Han liker ikke å bli spist. Like lite som Vera Hvete og Kranselin Ku.
- Dessverre, Ulla, jeg tror ikke det er noe annet å gjøre enn å være forsiktig. Vil du ikke bli trukket opp sammen med sniken, må du bare la være å bite på kroken. Det gjelder å være forsiktig og passe på seg selv. Da kan du bli sytti år gammel slik som du. Selv har du helt sikkert spist mye småfisk som ikke har visst å gjemme seg. Å passe på seg selv er det viktigste.
Litt etter stod Fru Fantasia og M i sanden i Paradisbukta. Feen ristet vann av drømmekappen.
- Nå er det visst tid for å sove, sa feen og drysset stjernestøv over hodet til M.
Før M visste hva som hadde hendt, lå hun med hodet på puten og drømte om Ulla Uer og annen fisk og at hun selv svømte i vannet så lett som bare det.
Ueritt, ueratt, uerute, så var den historien ute.
Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar