1001 godnatthistorier - 341. Historien om Inger Inderøysodd og hennes hemmelige venn, Pjort Nordhugg

341. Historien om Inger Inderøysodd og hennes hemmelige venn, Pjort Nordhugg

-          I kveld tror jeg at jeg må fortelle om Inger Inderøysodd. Hun har mast på meg i flere uker nå og spurt når hun skal få lov til å være med i en godnatthistorie. I den forrige historien hadde hun glemt Pjort Nordhugg. Derfor måtte jeg si ja. Da ble hun så glad at hun skvulpet i soddspannet sitt.

-          Du kjenner vel Inger Inderøysodd, spurte fru Fantasia.

-          Jo, hun er rett som det er på besøk hos Torunn og Einar Pensjonist, svarte M. - Der treffer jeg henne ofte sammen med Sjugur Skjenning. Torunn Pensjonist har sagt at Aasmund Olavsson Vinje en gang på attenhundretallet var i Inderøy. Da ble han servert sodd på en av gårdene ved Sund. Det var så godt at han spiste seg mer enn stappmett. Etterpå gikk han seg en tur opp i høyden.

-          Da skal han ha sagt dette: «Her ser eg fagre fjord og bygdir, som mange gamle kjempur bar, med mange slike store dygdir, at tidt me tru det gudar var.’’ Etterpå la han seg ned i gresset og fikk seg en liten høneblund.

-          Torunn Pensjonist har sagt at Inger Inderøysodd er mat for trauste trøndere, men den må serveres sammen med Sjugur Skjenning og Ida Ingefærøl fra Dahls bryggeri.

-          Dessuten sier Torunn at i tillegg til å være lettvint å servere, så kan soddspannet brukes til alt mulig etterpå. Kjempefint å ha med på bærtur. Begynner det å regne, kan det brukes som hatt. Hanken kan festes under haken slik at spannet ikke blåser av. For ikke å snakke om alt det går an å putte i et tomt soddspann. Einar Pensjonist bruker spannet til maling når han skal ha et enkelt og godt malingspann.

-          Det er bare fantasien som setter grenser for hva Inger Inderøysodd kan brukes til, sier Torunn Pensjonist. – På noen golfbaner i nærheten har de plassert ut nedgravde tomme inderøysoddspann for at de som bruker lang tid på å slå Gollie Golfball ned i det vanlige lille hullet, skal få seg trøstepremier. Den som er så heldig å slå ballen ned i et soddhull, vinner syv fulle spann med Inderøysodd og kan spise seg soddmett hele i uka.

-          I Inderøy er det soddjass om sommeren. I soddteltet serveres selvsagt Inger Inderøysodd og Ida Ingefærøl og det er høy stemning slik det bare er når det spises Inderøysodd.

-          Noen sier til og med at hadde det ikke vært for at han hadde spist Inger Inderøysodd minst tre ganger i uka, ville ikke Inderøys mest kjente skiløper, Pjort Nordhugg, vært den han er. Når det er sodd på bordet, hiver Pjort innpå halvannet spann i slengen før han legger ut på treningstur.

-          Dette er en godt bevart hemmelighet som helst ikke bør spres. Grunnen er at Inderøysodd lages på en liten fabrikk som ikke har lyst til å vokse seg større. Blir det kjent at Nordhuggs livrett er Inger Inderøysodd, vil butikkene fort bli tømt og hva skal ellers folk spise i Inderøy? Trondheimssodd er et svært dårlig alternativ.

-          Einar Pensjonist frykter hva som vil skje om Inger Inderøysodd blir mer populær enn hun er nå. Han vet hva han snakker om, for han har gått på ski et langt liv, og bestandig har han hatt med et fullt soddspann i sekken som han har tømt når det har røynet på i motbakkene. Det er styrkende mat for trauste trøndere.

Soddeli, soddela, soddelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?