1001 godnatthistorier - 780. Historien om Nattleik Nattfly

 

780. Historien om Nattleik Nattfly

-          Siden det er kveld, passer det godt å fortelle om Nattleik Nattfly, sa fru Fantasia og glattet på dyna før hun satte seg ved siden av M.

-          Har jeg hørt om ham før, spurte M.

-          Du har helt sikkert sett nattfly om du har vært ute om kvelden. Det er nemlig navnet på alle de sommerfuglene som er ute og flyr når det blir mørkt. Nattleik, derimot, er litt annerledes. Det er ikke for ingenting at han kaller seg blått ordensbånd.

 

-          Det er ikke alle som er så heldige at de får se den fine blåfargen hans. Fetteren til Nattleik har et rødt ordensbånd som han viser frem av og til. Hvordan de to fikk disse ordensbåndene er det jeg skal fortelle i denne historien. Nå skal du høre.

-          For lenge siden var det et land som het Slaraffenland. Det var en tysker som het Sebastian Brant som for første gang skrev om det landet i Det herrens år 1494, for over fem hundre år siden. Der levde folk et slaraffenliv. Hver gang de var sultne, åpent de bare munnen og så kom stekte duer flygende. Stekt gås gikk rundt i gatene med kniv og gaffel på ryggen slik at det bare var å forsyne seg.

-          I Slaraffenland bodde en keiser som var opptatt av klær. Hvert år fikk han skreddere til å komme til keiserslottet og sy nye klær. Det neste året skulle klærne være mye finere enn klærne fra det forrige året. En danske som het Hans Christian Andersen tok seg en tur til Slaraffenland. Det vet jeg godt, for det var jeg som drysset stjernestøv over ham slik at han kunne reise dit, sa feen.

-          Det var forresten det året at det kom to skreddere til keiserens hoff og sa at de kunne sy slike klær som bare kunne sees av de som var dyktige i arbeidet sitt. Alle de som ikke dugde i sitt embete, kunne ikke se klærne. Det syntes keiseren var en god ide.

-          Skredderne fikk derfor de fineste stoffer, gull og edelstener og begynte å sy. Det var bare det at de gjemte bort rikdommene. De sydde i ukevis, men det var ingen som kunne se hva de sydde på, for de sydde i løse luften. Keiseren var flere ganger innom og prøvde klærne, men kunne ikke se noen ting. Kanskje det er fordi jeg ikke duger til å være keiser, tenkte han, men han gjorde ikke å si noe. Alle de som kom innom for å se på klærne, hadde aldri sett så fine klær før, sa de. Ingen torde si at de så absolutt ingen ting, for da dugde de ikke i sitt embete.

-          Da klærne var ferdige, fikk de to skredderne hvert sitt keiserlige ordensbånd; det ene var blått og det andre var rødt.

-          Da den store dagen kom og keiseren skulle promenere i hovedgaten sammen med hoffet sitt, kom det beundrende tilrop fra alle tilskuerne. Ingen så noen ting, men det ville de ikke si, for da dugde de ikke i sitt embete.

-          Til slutt var det en liten gutt som pekte og sa «Men han har jo ikke noe på seg!»

-          Da ble det latter i folkemengden. Alle pekte og lo.

 

-          De to skredderne var imidlertid forsvunnet. Den dag i dag gjemmer de seg i skogen, men av og til viser de frem det blåe og røde ordensbåndet sitt. Selv er de ikke å se, men nattflyene blått og rødt ordensbånd flagrer omkring mellom trærne.

Skridd, skredd, skrute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 779. Historien om Peisrun Peis

 

779. Historien om Peisrun Peis

-          En gang for lenge, lenge siden var bare Bård Bål, sa fru Fantasia og slo seg ned ved siden av M.

-          Hvor lenge siden da, spurte M.

-          Ingen vet helt sikkert, sa feen.

-          Da kan vi vel spørre Ingen hvis han eller hun vet helt sikkert?

Fru Fantasia smilte. – Du har kan hende hørte historien om Noen Og Ingen som bodde i et hus?

-          Nei, fortell!

-          Noen Og Ingen bodde i et hus. Noen gikk ut, Ingen gikk ut. Hvem var igjen inne i huset?

-          Da var vel huset helt tomt, var det ikke?

-          Nei, for Og var igjen, sa feen.

-          Det der var noe skikkelig tull og tøys, mente M. – Men hva var det du skulle fortelle om?

-          Ja, det var sant. Jeg begynte å fortelle om Bård Bål. Det hadde seg nemlig slik at Bård ble lei av å være ute hele tiden. Selvsagt var det trivelig med uteliv, men av og til var det uvær og regn som gjorde at det var vanskelig å holde på varmen. Han hadde sett at menneskene gikk inn under tak for å holde seg tørre og tenkte at han ville flytte inn sammen med dem. Det var da Bård Bål ble venn med Peisrun Peis.

 

-          Ute i friluft kunne Bård Bål brenne all slags ved, både gran og furu og bjerk.

-          Furu og bjerk går greit, sa Peisrun Peis, - men når du flytter innomhus går det ikke så bra med granved. Det blir alt for mye gnister som spruter ut over gulvet. Aller best liker jeg tyrived.

-          Hva er tyri for noe rart, spurte M.

-          Det er ikke annet enn kjerneveden i furu. Du kan se den er litt mørkere enn ytterveden til furutrærne.

 

-          Dessuten lukter det så godt av tyrived når den brenner, sa Peisrun. – Bjerkeved er greit nok, men det er tyri jeg liker best.

-          Det viktigste må vel være at det er fyr i deg, mente Bård. – Dessuten er det ikke noe som er så fint som bjerkenever når det gjelder å fyre opp. Det vet jeg fra et langt liv utendørs.

-          Det kan du si som er fornøyd bare du brenner. Det er annerledes med oss peiser. For det første er det viktig at vi ser godt ut. Så må det også være god plass rundt oss slik at folk kan sette seg ned i gode stoler og se inn i flammene uten å få røyk i øynene. Når du brenner ute i skogen eller i fjellet, er du helt avhengig av at det ikke er vind som blåser røyk i øynene til folk. Dessuten er det mye enklere å koke kaffe når du brenner i meg. Jeg har en krok til å henge Kaftir Kaffekjele i. Der henger han og varmer seg. Når han koker over og kaffen er ferdig, sier han fra med å dusje litt kaffe ned på varmen. Da vet alle at han er ferdig til å drikke bare han får stå noen minutter å trekke og godgjøre seg.

-          Det går også an å koke mat når det er fyr på meg. Da får jeg hjelp av Kjell Kjele. Sodd er hva jeg liker best å lage, men det må være Inderøysodd. Helst med ingefærøl fra E. C. Dahls Bryggeri i Trondheim og skjenning.

-          Når alle er gode og mette og har gått og lagt seg, har vi to hatt en fin dag, sa Peisrun Peis til Bård Bål. – Ikke noe er så trivelig som å være alene i peisestua og ligge og gløde i de sene nattetimene. Er du ikke enig?

Bård sa ikke noe, sendte bare en liten gnist opp i pipa før han sovnet.

Pust, peis, pute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 778. Historien om Kjell Kjele

 

778. Historien om Kjell Kjele

-          I kveld skal jeg fortelle om Kjell Kjele, sa fru Fantasia da hun satte seg i hodeenden av senga ved siden av M.

-          Kjell Kjele elsker å dra på tur. Det er bare det at han ikke har noen ben å gå med, så han er helt avhengig av at Fjols Fjellturist tar ham med. Best liker han å henge utenpå sekken til Fjols slik at han kan følge med på hvor turen går. Når de to endelig kommer frem til leirplassen, er det første Kjell Kjele er opptatt av hvor det går an å gjøre opp et lite bål.

 

-          Det er bare det at Fjols Fjellturist heter ikke Fjols for ingenting. Rett som det er glemmer han å ta med seg Kaftein Kaffe. Det er egentlig ikke så farlig, for Kjell kan koke mye annet enn Kaftein. Likevel er det noe eget med kaffe på tur. Det synes iallfall Fjols.

-          Derfor passer Kjell Kjele bestandig på å ta med seg en liten kaffepose for sikkerhets skyld. Hver gang blir Fjols like overrasket når han tar lokket av Kjell og finner Kaftein på bunnen.

-          Det fine med Kjell Kjele er at han til forskjell fra Kaftir Kaffekjele kan koke det meste. Til frokost når Fjols er på tur, liker han å koke havregrøt. Det er enkelt å lage, men det kan være vanskelig å bli ren igjen om grøten har brent seg. Bård Bål vet nemlig ikke bestandig å styre seg. Noen ganger riktig flammer han opp, og da kan han svi alt. Fjols Fjellturist har fått svidd skjegget sitt flere ganger.

-          Det enkleste for Kjell Kjele er å koke vann. At Vaiva Vann ikke liker å bli kokt, er hennes problem.  Kjell bryr seg ikke om at hun protesterer, men en gang tok Vaiva igjen. Hun sørget for at Kjell mistet hanken da han skulle fylle seg opp. Den ble liggende på dypt vann og siden det var tidlig vår, var Vaiva iskald.

-          Nå var gode råd dyre for Kjell Kjele.

-          Hva betyr det at gode råd er dyre, måtte M spørre.

-          Det visste ikke Kjell, og det var det som var problemet. Han trodde at han måtte ha penger for å få hjelp til å finne ut hvordan han skulle få opp hanken. Kjell var helt fortvilet og visste ikke sin arme råd.

-          Var det fordi han ikke hadde armer til å ta opp hanken, spurte M igjen.

-          Nå spør du mer enn jeg kan og vil svare akkurat nå, sa feen. – Det viktigste er at han ikke visste hva han skulle gjøre for å få tak i hanken.

-          Heldigvis var ikke Fjols et fjols hele tiden. Selv om det var isnende kaldt, kledde han av seg og hoppet ut i vannet og fikk tak i hanken. Etterpå kokte han opp vann i Kjell Kjele og vasket seg med varmt vann over hele kroppen. Slik endte alt vel både for Kjell og Fjols.

Hink, hank, hute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?