”Det var en gang…” – ja, jeg begynner slik, for SÅ lenge er det siden jeg ble med noen på medlemsmøte i Unge Høyre. Det var den gangen de snakket om selveierdemokratiet og det pluralistiske (mangfoldige) samfunnet. Og trodde på det! Det var etter ”By og land, hand i hand”, men før ”Trygghet i fellesskapet”.
Men det ble med det ene møtet. Eller var det to?
Etterpå har jeg undret på hvor det ble av mangfoldigheten? Spesielt i media. Mangfoldet av radio- og TV-kanaler skulle være en velsignelse. Spissformulert ble de bare mangfoldige i antall, samtidig som innholdet beveget seg mot enfold. Kanskje ”kremmerpartiet” Høyre, den gangen for lenge siden, glemte at medieproduktene måtte selges?
Ellers har jeg i min enfoldighet lenge lurt på hvorfor logoen til Høyre ser ut som ett tørk blåfarget toalettpapir? (Sannsynligvis er det fantasien min det er noe galt med. Men det ligner jo, gjør det ikke? Skitt au! sier nå JEG.)
Det må være noe med partiet Høyre. Som det står i Aftenpostens nettutgave i dag, lørdag 7. februar: ”Det virker bare som om Høyre danser rundt i Never-never land, sier Aarebrot, og bruker også det engelske uttrykket «barking up the wrong tree» om det som skjer i Høyre nå.”
Har det ikke bestandig vært slik? Spør nå JEG. Og tar en titt på det flagrende toalettpapiret som Høyre av en eller annen grunn har som logo.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar