I en bruktbokhandel kom jeg over en bok av Lord Kinross: ”The Ottoman Centuries. The Rise and Fall of the Turkish Empire”. Den kom ut for litt over 40 år siden og er med sine 640 tettskrevne sider en liten murstein av en bok. De ottomanske sultanene styrte i omkring 500 år. Suleiman I styrte da Tyrkia var på det mektigste og det ottomanske riket strakte seg nesten til Wien. Boken kan anbefales.
Det mest interessante ved boken, synes jeg, er at den fremhever at islam ikke ble påtvunget folk i de landene som ble erobret. De kunne i perioder rimelig fritt praktisere sin egen religion enten de var kristne eller jøder. De områdene som kom under tyrkisk herredømme, ble heller ikke skattlagt så hardt som under kristent styre. I mange tilfeller ble derfor de tyrkiske herskerne ønsket velkommen. Sultanens livgarde, janitsjarene, bestod til tider for en stor del av kristne.
Men de var ikke bare ”greie gutter” (SOM JEG, bare for å nevne et HELT TILFELDIG eksempel,,,). De ottomanske sultanene i Tyrkia praktiserte brodermord for å unngå kamp om makten. Hodene rullet og blodet rant i felttogene gjennom flere hundre år.I Transilvania (og eller i verden, ikke minst i filmverdenen) lever fremdeles minnet om Vlad Dracul som kjempet mot tyrkerne. Den tyrkiske massakren i Kossovo er ikke glemt i Serbia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar