Først koblet jeg laderen til batteriet, minus først og så pluss. Jeg stusset litt over at det begynte å ryke med en gang, men tenkte at det var noe støv som gikk opp i røyk. Deretter koblet jeg laderen til nettet. Det fortsatte å ryke. Laderen ble varm. En liten fjær inne i laderen ble rødglødende. Et øyeblikk etter sa det POFF! Så tok laderen kvelden. Hva var det for noe møkk jeg hadde kjøpt? Jeg følte meg som Per eller Pål fra eventyret om Askeladden og de gode hjelperne (se utdrag nedenfor):
”Så var det tre brødre borte i en skogbygd; den eldste hette Per, den andre hette Pål og den yngste Espen Askeladd, av det han støtt satt og grov og raket i asken. Men den søndagen da det ble lyst opp om skipet som kongen ville ha, var det som av en hendelse at han var ved kirken han også. Da han kom hjem og fortalte det, ba Per, som var den eldste, mor si om niste; for nå ville han i veien og friste om han kunne bygge skipet og vinne kongsdatteren og halve riket.
Da han hadde fått nisteskreppen på nakken, strøk han av gårde. På veien møtte han en gammel mann, som var så kroket og gudnådslig. "Hvor skal du hen?" sa mannen. "Jeg skal bort i skogen og gjøre trau til far min, han liker ikke å ete i lag med oss andre," sa han Per. "Trau skal det bli!" sa mannen. "Hva har du i sekken din?" spurte mannen. "Møkk," sa han Per. "Møkk skal det bli," sa mannen.
Så strøk han Per bort i eikeskogen og hugg og tømret alt det han vant; men alt han hugg, og alt han tømret, så ble det ikke annet enn trau og trau. Da det led til middags, skulle han ha seg noe å leve av og tok opp nisteskreppen sin. Men det var ikke mat, det som var i nistesekken. Da han nå ikke hadde noe å leve av, og det ikke gikk likere med tømringen, ble han kei av arbeidet, tok øksen og sekken på nakken og strøk hjem til hu mor igjen.”
Free Counters
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar