På morgenen i går var det duggvått i gresset. Om ettermiddagen stod vinden fint inn. Det skiftet mellom nesten vindstille og 1-2 sekundmeter. Jeg var veldig nøye med å legge ut skjermen, grundig linesjekk og A-riserne like stramme på begge sider.
Det er like spennende hver gang om skjermen kommer greit opp. Siden jeg ikke har mer enn mellom 150 og 200 meter til en nesten 10 meter høy trerekke, er det ikke mye rom for å korrigere skjermen etter start.
Full gass og kontrollere skjermen, et lett drag i bremselinene når farten var stor nok og så gikk det opp. Jeg passerte trærne i grei høyde. Deretter en liten tur rundt Suntisuk mens jeg klatret oppover. Så mot Nong Yai. Sjekket veksten på tapioka, sukkerrør eucalyptus og gummitrær underveis; det så greit ut.
Det burde være mulig å nødlande på demningen ved Nong Yai – det eneste er at det er betongpåler langsmed veien på begge sider. Ellers er det ikke så mange steder å nødlande ved motorkutt. Litt for mye plantevekst og våte rismarker. Derfor holder jeg god høyde for å ha oversikt og tid til å velge landing i tilfelle jeg må ned. Over rismarkene ved Satakean hadde jeg 800 meter overhøyde. Det var faktisk antydning til kjølig der oppe i 1050 meter. Skybas var noe høyere, men ikke mye. Inversjonen lå i et tykt lag utover og dempet utsikten.
Tok et par runder over huset til Bobby bortenfor Satakean ved Khok Mai Thai med motoren på tomgang (video) før jeg vendte nesen hjemover.
Her ventet publikum. Det var tjukt av fotballspillere som trente på banen. De er vant til at jeg kommer. Jeg tok først en runde rett over banen for å markere at jeg ville ned. Så tok jeg landingsrunden i lav høyde og landet diagonalt. En liten gutt sprang foran meg på harde livet og gjorde at jeg ikke kunne gasse på litt for å få bremset ned i lufta, men landingen gikk greitt likevel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar