Siden det så ut til at regnet tok en pause, tok vi turen til Khorat på tirsdag og onsdag. Imidlertid hadde det regnet dagen før slik at startområdet til dels var ganske bløtt og sølete.
Jeg fikk en følelse av at triken nesten ble hengende fast i gjørma på de første startforsøkene. Hjelperen min som skulle ta opp video av startene, ble så opptatt av hva jeg holdt på med at kameraet pekte i helt andre retninger enn der jeg kavet. (Se video)
Etter hvert kom jeg iallfall i lufta. På tirsdag var vi fire piloter som fløy. Selv trente jeg på å kontrollere skjermen og doningen i lav høyde. Det er noe jeg har drevet med alt for lite i og med at det er få start- og landingsområder rundt der vi bor som egner seg for slik trening. I tilfelle motorstopp synes jeg det er greit å komme sikkert ned og ikke havne i hus, busker eller trær. For ikke å snakke om å havne i gjørma ute på rismarkene.
Onsdag morgen var jeg alene og trente litt på det samme. Tok også en svipp opp i 300 m over startjordet for å se på utsikten. Høyere kan vi ikke fly på grunn av den militære flyplassen like ved. Det var en markert morgeninversjon et par hundre meter over bakken. Her oppe var det svært laminær luft. I hundre meters høyde begynte termikken å boble opp slik at jeg valgte ikke å være særlig lavere enn fem meter over bakken.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar