”Ignorant Communist China is losing face, once again”

It is incredible. Absolutely unbelievable. How can a major country in the world (the Chinese even have an embassy in Oslo so they could just ask…) mix up the Nobel Comittee with the Norwegian Government? That comittee has no connection to Norwegian authorities. The same goes for me: I am a Norwegian, and as a free and independent citizen of Norway, nothing of what I say about Communist China and other subjects can be related to goverment sources.

Time for China to wake up and understand that things are different in other countries.

One thing is to be ignorant, as the Chinese communists show that they are. Another thing is to show that you are ignorant time after time. This is about losing face completely.

(Who is Hu? Who is who? Hu is who? Hu is Hu?)

”Aafia Siddiqui – the demise of USA as a democracy and constitutional state?”

The story of what happened to Aafia Siddiqui is a sad one. You can read about her on  http://en.wikipedia.org/wiki/Aafia_Siddiqui

Sorry to say but it seems the USA has joined the same group of culprits as Communist China, Russia. The list of countries is too long so I stop here.

These culprits have one thing in common: When they talk about freedom they mean slavery. Black is white, and white is black. When they speak, Pandora’s box opens up. See http://en.wikipedia.org/wiki/Pandora%27s_box

”JEG TENKER NOK DU SKJØNNER DET SJØL” 1

Boken med denne tittelen handler om Christoffer Kihle Gjerstad fra Kodal i Andebu kommune.

Det som har skjedd, og det som ikke har skjedd, er verdt å legge seg på minnet. Stefaren soner nå en fengselsstraff, men påtalemyndigheten vegret seg i lang tid for å ta opp saken. Det var riksadvokaten som måtte gi statsadvokaten i Vestfold et spark bak. INGEN, ABSOLUTT INGEN, som har vært i berøring med det som skjedde (bortsett fra stefaren), har på noen måte blitt stilt til ansvar for det de ikke gjorde. Det gjelder politiet i Vestfold, sykehuset i Vestfold, ansatte på Kodal skole, barnevernet med flere. ”Jeg tenker nok du skjønner det sjøl”, får derfor en vond dobbeltbetydning.

For oss vanlige dødelige er det derimot straffbart å unnlate å gjøre noe dersom vi ser et menneske som er skadet, enten det er i en trafikkulykke eller på annet vis. Men, ”jeg tenker nok du skjønner det sjøl”. Jeg mener hvorfor ingen er blitt stilt til ansvar (bortsett fra i en krass rapport som vel er glemt av de fleste).

Sakset fra http://www.bokavisen.no/bokanmeldelser/2010/11/jeg_tenker_nok_du_skjoenner_de.php

”Den 18. September 1996 blir det født en liten gutt. Alt er bra, han har en mamma og en pappa som elsker ham, samt besteforeldre og andre nære familiemedlemmer i sin umiddelbare nærhet. Han får navnet Christoffer Kihle Gjerstad. Som barn flest elsker han besteforeldrene som bor i nabohuset. Livet fortoner seg som en lett lek når han får tilbringe timer sammen med bestefaren, enten i skogen, eller ved siden av den trygge ryggen hans når de kjører traktor på tunet. På kjøkkenet står bestemor og baker kaker og skaper denne gode relasjonen som bare bestemødre kan. Tross alt dette begynner livet til Christoffer å slå sprekker. Han klarer ikke helt å beherske sinnet sitt og snart blir det problemer i barnehagen. Foreldrene går fra hverandre og dagene forandrer seg for den unge gutten. Moren får seg ny kjæreste, og den nye ”farsfiguren” flytter ganske så umiddelbart inn hos Christoffer og moren.
Etter hvert får Christoffer diagnosen ADHD pga sin viltre oppførsel, og han opplever sterke tilpassningsproblemer. Kanskje er det nettopp denne diagnosen som sakte, men sikkert fører gutten mot en avgrunn som er vanskelig å fatte? Slagskader, gråt og raserianfall, sykdommen besvarer alle spørsmålene rundt oppførselen til barnet. Moren og stefaren fortviler over nattesøvnen hans, og legene foreskriver stadig sterkere medisiner. Blåmerkene blir mange og vonde, men ingen leser mellom linjene når de spør Christoffer om hvordan han har skadet seg. Husker ikke, svarer gutten, og ingen voksne spør noe mer. Besteforeldrene tenker sitt, men så er det denne lille tvilen som holder dem tilbake. Tvilen som hele tiden hvisket dem i ørene: De er faktisk ikke sikre på at noen skader gutten. Og hvem kan egentlig orke å skade et lite barn?
Så en dag våkner ikke Christoffer. Kroppen hans er full av blåmerker og sår. Skader som verken skole, SFO, leger eller annet helsepersonell har oppdaget. Ingen, ikke selv den nærmeste familien til gutten har oppdaget alle grusomhetene som det lille mennesket har vært utsatt for.
Boken om Christoffer er vond lesning, og historien berører leseren fra første linje, ja kanskje til og med helt fra første ord. Forfatteren skriver lett og presist. Han tar også inn elementer fra eget liv, noe som etter min mening gjør fortellerstemmen mer levende og ekte. Jon Gangdal viser sine lesere at han selv har kjent sorgen rett på kroppen mens han skrev denne boken. Det slår meg at han må være ufattelig sterk som klarer å fullføre en slik beretning. For boken er grusom i all sin ærlighet. Ingen detaljer blir tilbakeholdt for leseren, og den vonde sannheten kommer sakte, men sikkert for en dag. Forfatteren stiller spørsmål ved en rekke ting og vinkler boken på en spennende måte. Hvor var skolen? Hvor var legene som medisinerte gutten, de ansvarlige for ADHD oppfølgingen? Hvor var de voksne som egentlig skulle passe på gutten? Forfatteren stiller også spørsmål ved rettssikkerheten til barn i dagens samfunn. Hvorfor reagerte ikke politiet umiddelbart når de fant en åtteåring grovt forslått i en seng dekket av oppkast?
Boken er langt på vei basert på notater som bestemoren til Christoffer har skrevet (formidlet videre av forfatteren), samt en rekke rapporter fra politi og helsepersonell. Skildringene er levende og konkrete, og noen ganger så vonde at man kjenner kvalmen i magen. Mange ganger måtte jeg legge fra meg boken rett og slett fordi den til tider er veldig sterk. Saken vakte stor oppmerksomhet i media (2005), og bestemoren kjemper fremdeles en hard kamp for Christoffers rettferdighet. Dette er en bok som alle burde lese. Den sjokkerer med sine vonde ord og kraftige skildringer, men den gir deg en tankevekker som du sent vil glemme.

”Trønderbærene er ”her hvor pepper’n gror”!”

Nyt bildene! Der hvor jordbærplantene mine kommer fra, er det over et halvt år til neste gang bærene høstes. For tiden har Kong Vinter lagt sin hvite dyne over åkrene i Nord-Trøndelag og velsignet trøndere og trønderbær med et tosifret antall kalde grader.

Free Counters

”The demise of the USA as an open democracy?”

I quote the Guardian:

”The US today opened up a dramatic new front against WikiLeaks, effectively "killing" its web address just days after Amazon pulled the site from its servers following political pressure.
The whistleblowers' website is offline for the third time in a week, in what is likely to be the biggest threat to its online presence yet.
Joe Lieberman, chairman of the Senate's committee on homeland security, earlier this week called for any organisation helping sustain WikiLeaks to "immediately terminate" its relationship with them.
On Friday morning, WikiLeaks and the cache of secret diplomatic documents that have proved to be a scourge for governments around the world were only accessible through a string of digits known as a DNS address.
Julian Assange this morning said the development is an example of the "privatisation of state censorship" in the US and is a "serious problem."
"These attacks will not stop our mission, but should be setting off alarm bells about the rule of law in the United States," he warned.”

More about this on http://www.guardian.co.uk/media/blog/2010/dec/03/wikileaks-knocked-off-net-dns-everydns

”Stor jubel”

når tandempiloten Brad fra USA tar av. Masse publikum som koste seg mens PG-pilotene startet. Brad tok en pause på Phu Thap Boek før han syklet videre til Kampuchea og Vietnam.

”Dødskobra under huset mitt!!!”

Fikk nesten sjokk da jeg så overskriften om den nye slangearten i Blabla, http://www.dagbladet.no/2010/12/02/nyheter/utenriks/reptiler/thailand/14546520/
Det er jo akkurat samme slangen som holder hus under kjøkkenvinduet. Der har den funnet seg et krypinn under grunnmuren et sted. Rett som det var krøp den ut av sitt gode skinn og lot det henge i et lite tre noen meter lenger unna. Jeg takket ja og brukte skinnet som vindmarkør en tid.
Selv om det er varmere ”her hvor pepper’n gror” enn i Akersgata, er det så jeg grøsser (av de utrolige overskriftsvinklingene Blabla presterer).

“This happened some years ago according to Sherman…”

HU'S ON FIRST By James Sherman

We take you now to the Oval Office...

President George W. Bush: Condi! Nice to see you. What's happening?

National Security Advisor Condoleeza Rice: Sir, I have the report here

about the new leader of China.

Bush: Great. Lay it on me.

Rice: Hu is the new leader of China.

Bush: That's what I want to know.

Rice: That's what I'm telling you.

Bush: That's what I'm asking you. Who is the new leader of China?

Rice: Yes.

Bush: I mean the fellow's name.

Rice: Hu.

Bush: The guy in China.

Rice: Hu.

Bush: The new leader of China.

Rice: Hu.

Bush: The Chinaman!

Rice: Hu is leading China.

Bush: Now whaddya asking me for?

Rice: I'm telling you Hu is leading China.

Bush: Well, I'm asking you. Who is leading China?

Rice: That's the mans name.

Bush: That's who's name?

Rice: Yes.

Bush: Will you or will you not tell me the name of the new leader of China?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir? Yassir Arafat is in China? I thought he was in the Middle East.

Rice: That's correct.

Bush: Then who is in China?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir is in China?

Rice: No, sir.

Bush: Then who is?

Rice: Yes, sir.

Bush: Yassir?

Rice: No, sir.

Bush: Look, Rice. I need to know the name of the new leader of

China. Get me the Secretary General of the U.N. on the phone.

Rice: Kofi?

Bush: No, thanks.

Rice: You want Kofi?

Bush: No.

Rice: You don't want Kofi.

Bush: No. But now that you mention it, I could use a glass of

milk. And then get me the U.N.

Rice: Yes, sir.

Bush: Not Yassir! The guy at the U.N.

Rice: Kofi?

Bush: Milk! Will you please make the call?

Rice: And call who?

Bush: Who is the guy at the U.N?

Rice: Hu is the guy in China.

Bush: Will you stay out of China?!

Rice: Yes, sir.

Bush: And stay out of the Middle East! Just get me the guy at the U.N.

Rice: Kofi.

Bush: All right! With cream and two sugars. Now get on the phone.

(Rice picks up the phone.)

Rice: Rice, here.

Bush: Rice? Good idea. And a couple of egg rolls, too. Maybe we

should send some to the guy in China. And the Middle East. Can you get

Chinese food in the Middle East?

”Hvem bør henrettes?”

Her er iallfall tre kandidater dersom det som står i Adresseavisen stemmer.

”I USA har den republikanske politikeren Mike Huckabee sagt at de som er ansvarlige for lekkasjene til WikiLeaks, er forrædere som bør henrettes.
Tidligere visepresidentkandidat Sarah Palin har sammenlignet Assange med al-Qaida og oppfordret amerikanske myndigheter til å forfølge WikiLeaks-gründeren som om han var en terrorleder.
Og en rådgiver til regjeringen i Canada, Tom Flanagan, skal i et TV-intervju ha hevdet at Assange bør likvideres. Assange kan tas av dage med en rakett fra et førerløst fly, skal rådgiveren ha foreslått.
Det er ikke offentlig kjent hvor WikiLeaks-gründeren befinner seg, men avisa The Independent skriver at han oppholder seg i Storbritannia og at britisk politi vet hvor han er.” http://www.adressa.no/nyheter/utenriks/article1558621.ece
Lenge leve den politiske galskapen på andre siden av Atlanteren! sier Atle fra ”der hvor pepper’n gror”.

”Safari i jungelen”

Det ble mange utelandinger i Phetchabun. Dette jordet var omtrent halvannen km fra hovedlandingen. Jeg somlet bort for mye høyde foran start og tok ikke sjansen på å krysse fjellryggen til venstre. Fulgte i stedet dalsøkket nedover. Vinden kom fra venstre over fjellryggen og laget litt ekstra synk. I en forsenkning på en liten åker med persille (pak chee). Det var mye trær rundt, men rimelig greit å lande her likevel. Hovedveien var like ved.

Men hvor var veien eller stien som gikk opp til hovedveien? Ingen ting å se. Bare grønt. Derfor valgte jeg å ta den korteste veien opp det lysegrønne feltet på bildet. Hurtipakkesekken min gjør at jeg blir ganske så baktung. Først måtte jeg krysse en liten bekk i jordekanten. Ikke helt lett å balansere på småsteinene, men jeg kom tørrskodd over.

Bekken hadde imidlertid gravet skikkelig slik at skråningen var mer enn bratt. Det gikk faktisk ikke an å forsere den uten å ha busker og trær å holde i. Rett som det var holdt jeg på å trille bakover ned i bekken. Råtten bambus og kvist på bakken, busker og lianer over alt. Tornebusker som holdt meg igjen. Jeg brukte en halvtime på å forsere de få metrene opp til veien. Det var så bratt at jeg måtte løfte føttene med håndmakt for å forflytte meg oppover mens jeg holdt i busker og trær med den andre hånden.

Endelig oppe på veien sa jeg fra hvor jeg var på radio. Litt etter var hentetjenesten der.

”USA – a threat against world order?”

Hillary Clinton repeats the blunder of another Clinton (in the Oval Office) when she declares that the Wikileaks leakages are an attack on the international community. If the USA should think that THEY represent world order, it definitely is a good thing that what is going on in the corridors of the super power is made public.

Thank you, Wikileaks! We are waiting for documents from the wormholes of other countries. No surprise that parts of ”The Big Apple” (read the USA) is rotten. The same goes for what is going on in the so called communist China,  maniac North Korea, nondemocratic Russia, and even Norway. A big cleanup is necessary for the public to believe and respect the political leaders.

In this context the leakages from Wikileaks are welcome! I am not the only one who think like this. Chief economist Andreassen is of the opinion that the leakages is a sign of a healthy and sound society: ”Andreassen sier at han er glad for at lekkasjene fra WikiLeaks kommer.
- Det er en viktig sikkerhetsventil i vårt samfunn at vi har virksomheter som WikiLeaks, som kan irritere både myndigheter, banker og andre bedrifter, selv om det av og til er ubehagelig. Det er sunt at makthaverne kan bli kikket i kortene, det gjelder også bankene, sier sjeføkonomen.” http://www.aftenposten.no/okonomi/utland/article3927553.ece

Clinton said: "It is an attack on the international community, the alliances and partnerships, the conversations and negotiations, that safeguard global security and advance economic prosperity." http://www.guardian.co.uk/world/2010/nov/29/clinton-reacts-us-embassy-cables

The Internet has changed and will change what is going on in the world concerning information. The power of information these days is not a thing only for newspapers, TV, radio and governments.

In Norway the secret police (PST) lose credibility every day as the leader, Janne Kristiansen, does not want to take responsibility for what has been going on in the service and probably is going on, and leave office. The same seems to be the case for the minister of justice, Storberget, and the minister of foreign affairs, Støre. Not to mention the two leading attorneys in Norway, Busch og Qvigstad.

”Something is rotten in the Kingdom of [Norway!]” (William Shakespeare: ”Hamlet”). Not to mention the other countries.

The Zeiner syndrome has to be a correct diagnosis of many of the leaders around the world. Pay attention to http://atlezeiner.blogspot.com/2010/10/zeiner-syndromet-forslag-til-ny.html

Norwegians should look up this link, too: http://www.dagbladet.no/2010/11/30/nyheter/wikileaks/utenriks/julian_assange/hillary_clinton/14524886/

This was everything for today from ”where the pepper grows” or ”hvor pepper’n gror”.

”Phu Thap Boek – et utrolig flysted nord i Phetchabun”

Bilvei helt til start. Høydeforskjell på mer enn 1.400 meter. Stort og jevnt startområde. Vindretning fra NØ til SØ. Til neste år er det snakk om å lage en ny start på andre siden av fjellet (”phu”). Sist helg var det avslutning av King’s Cup i paragliding her. Og for et arrangement. Jeg har aldri sett så mange hjelpsomme folk på et startsted noen sinne. Når du utelandet, var det bare å ta kontakt på radio og så var hentetjenesten der. Så ble du kjørt til hovedlandingen for å registrere at du hadde landet. Deretter transport opp til starten igjen. Helt utrolig.

Ikke mange utlendinger her, Brad fra USA (flyr profesjonelt i Pakistan, India, Nepal og Bhutan), Lloyd Pennicuik fra Australia (deltaker i Red Bull Cross Country Alps i 2007, 2009 og 2011), en pilot fra Canada og to fra Frankrike.

Flysesongen her er fra november til april, altså utenom regntiden. Ellers dyrkes det ris i startområdet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må være et ideelt sted for norske piloter i vinterhalvåret. Her er det virkelig distansepotensiale. De dagene jeg var der, var termikken myk og behagelig. Skybas var riktignok lav (ikke over 2.000), men flatlandet utover var mellom 170 og 100 ned til byen Phetchabun. Noen dager før konkurransen startet fløy en thailender ned til Phetchabun, omtrent 60 km. Han tok en del bobler utover flatlandet, se http://www.paragliding365.com/index-p-flightarea_details_6559.html

Siste dagen jeg fløy tok Lloyd Pennicuik en god boble langt ut på flatlandet. Jeg så ham igjen da han landet like ved veien utenfor Phetchabun.

Det skal være et nytt treff her på Valentinedagen i februar. Dersom det passer slik, kommer jeg nok til å dra dit da.

”FUN er visst navnet på denne HG-en”

og sannelig lever den opp til navnet under dette startforsøket på Phu Thap Boek i Phetchabun her forleden. Jeg har aldri sett på maken! Se selv.

"Til Phu Thap Boek i Phetchabun"

går turen i morgen tidlig. Mange har fløyet fine turer herfra de siste dagene. Noen er logget på Leonardo (se http://www.paragliding365.com/index-p-flightarea_details_6559.html ).

Litt langt å kjøre, men jeg håper å være fremme før det blir mørkt. Pilotene overnatter på start som ligger på 1.650 meter eller høyere. Nå i kveld var det bare 9 grader der oppe.

Håper på mange fine flyturer før jeg drar tilbake på mandag.

”Fin utsikt hjem, men ingen tur på meg, nei”

Det ble ingen tur i helgen til Phanom Rung (ruiner fra Khmer-tiden) eller Laem Nang Rong (minnesmerke fra den i Vesten glemte borgerkrigen i Thailand på 70- og 80-tallet).

Nytt forsøk søndag ettermiddag. Motoren startet greit. Som vanlig. Det som ikke var vanlig, var at den under varmkjøringen på middels gasspådrag begynte å gå veldig rykkete. Den ville heller ikke gå på tomgang. Jeg stoppet og startet flere ganger. Det samme skjedde. Eksosen var også svært blå. På full gass gikk motoren jevnt og eksosen ble klar. Det var mye luftbobler som passerte gjennom bensinslangen til forgasser, men det mente jeg å ha sett før.

Dagen etter tømte jeg bensintanken og forgasser for bensin og fylte på igjen. Nå fungerte alt perfekt på alle turtall, og det var ingen luftbobler i bensinslangen.

Konklusjonen min er at det må ha kommet mye luft inn i bensinsystemet fordi jeg transporterte motoren liggende fra Nang Rong på søndag. Det må ha vært årsaken til at den fusket slik.

Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde mer greie på totaktsmotorer. Jajamen sann!

”Box jellyfish in Thailand/Malaysia – better go snorkeling”

Last winter there was found quite a lot of box jellyfish (sea-wasp) outside Phuket in South Thailand. Due to heavy rains in the wet season there is a possibility that the same will happen this year. If you swim into the tentacles of a box jellyfish the encounter can be fatal for you.

Why not go snorkeling? Then you can see what happens under the surface. If you are swimming you see almost nothing. I remember one year in  the wet season there were immense amounts of  a kind of jellyfish (maeng khaprun) which caused slight burns. No real problem, but it hurt a bit.

Better go snorkeling! Not too many corals around in the major tourist areas, but Ko Nang Yuan and the ”other” side of Ko Tao is not too bad. Water temperature is up to 30 degrees, and you can go swimming for as long as you want.

”Paramotor Nang Rong”

Omtrent 50 piloter kom til treffet i Nang Rong, inklusive meg. I går kveld var det svak vind fra 16. Vinden ble stadig svakere. Jeg gjorde meg klar til å varmkjøre motoren, men før jeg startet opp så jeg at bensinslangen til forgasseren var løs. Jeg skjøv den på plass, startet motoren for å se om den satt. Det gjorde den ikke. Jeg prøvde med en slangeklemme, men slangen var for stiv til at en lot seg presse sammen. Jeg fikk hjelp til å klippe den biten som var ekspandert og skjøv slangen på plass. Nå satt den. Nytt sjekkpunkt! Kan hende var bensinslangen av dårlig kvalitet? Nå forsvant vinden mer og mer. Ingen flyging på meg.

Morgenen etter ringte klokka halv seks. Det var vindstille, tåkedis og dugg i gresset. Kombinasjonen av vindstille og duggvåte skjermer gjorde at det røk diverse propeller. Jeg kjente meg veldig komfortabel på bakken. En pilot greidde å MISTE propellen i lufta sammen med drivrem og festet til kraftuttaket på motoren. De fant det meste ute på en rismark.

Bilde: Formasjonsflyging

Video: Oj! Her røk en propell til!

”Endelig en som tar ansvar,”

men det måtte selvsagt være en kvinne.

”Det er i et intervju med TV2 at politidirektøren tar fullt ansvar for at ingen i verken Utenriksdepartementet eller Justisdepartementet ble informert om overvåkingen ved den amerikanske ambassaden.

- Alt som skjer i politiet er mitt ansvar, sier Killengreen.” http://www.dagbladet.no/2010/11/18/nyheter/overvaking/innenriks/politiet/ingelin_killengreen/14356110/

Da venter vi bare på fortsettelsen her fra ”hvor pepper’n gror”. Det er mulig det er flere ledere som burde ta ansvar for det som skjer under deres tak, selv om de har vært uvitende.

”Dansen rundt grøten – og snart er det jul!”

Aftenposten skriver 17. november at ”Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Oslo-politiet diskuterte overvåkningen i 2006. Informasjonen nådde aldri politiske myndigheter.”

I Dagbladet står følgende: ”Det er aldri gitt tillatelse til etablering av en egen sikkerhetsenhet ved den amerikanske ambassaden, sa justisminister Knut Storberget (Ap) under en redegjørelse for Stortinget i dag.” http://www.dagbladet.no/2010/11/17/nyheter/innenriks/overvaking/usa/sdu/14336218/

Sakset fra VG: ”Politiet og PST kjente til at USAs ambassade drev overvåking, men valgte å ikke informere Justisdepartementet.” http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10011493

Leder for PST, Janne Kristiansen, burde nå holde kjeft og ikke uttale seg til media slik hun gjør i Dagbladet den 17. november. http://www.dagbladet.no/2010/11/17/nyheter/politiets_sikkerhetstjeneste/overvakning/14341578/

Det Kristiansen sier, om hun er riktig referert i Dagbladet, kan vanskelig tolkes som annet enn et forsøk på å påvirke den etterforskningen som Østfoldpolitiet holder på med i forbindelse med ambassadesaken. Som jurist burde hun nå holde tungen rett i munnen og vente til resultatet av etterforskningen blir gjort offentlig. Siden hun nå har trådt så grundig i baret, burde hun i stedet bruke tiden frem til nyttår til å vurdere sin egen lederstilling. Kanskje tenke på nyttårsforsettet for 2011 – det går an å gjøre noe annet og bedre enn å lede en overvåkningsenhet som til de grader er kompromittert og har kompromittert seg selv.

Godt nytt år til Janne Kristiansen og lykke til i den nye jobben!

”Paramotor i Nang Rong – paragliding i Thap Boek”

Til helgen er det et paramotorstevne i Nang Rong, 50 kilometer herfra. Lenge siden jeg har fløyet nå. For ikke å falle helt ut, drar jeg dit. Om det blir flyging på meg er en annen sak, men jeg kan iallfall se på. I dag blåser det 25 knop fra NØ noen hundre meter opp.

Fra tirsdag til søndag i neste uke er det PG-konkurranse i Thap Boek i Petchabun-provinsen. Starten ligger opp mot 1.700 meter om jeg ikke har oppfattet det feil. Ikke langt unna er lavlandet som ligger på under 200 meter. Somprasong Pandum ringte meg i går og sa han var på vei dit for å sjekke flyforholdene før han skulle være med på konkurransen. Ikke umulig at jeg drar dit også. Begynner å bli litt flysugen nå, for jeg har ikke fløyet på to og en halv måned nå.

”Storbritannia innrømmer tortur – gir millionerstatninger for å unngå rettssaker”

Ryktet til Storbritannia som en rettsstat  falmer i og med at landet indirekte innrømmer at fanger som ble utlevert til Guantanamo, ble utsatt for tortur. Se http://www.guardian.co.uk/world/2010/nov/16/guantanamo-bay-compensation-claim og http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3906235.ece

Tidligere president George Bush ville, som nevnt av meg for et par dager siden, gjentatt vedtaket om waterboarding.

Etter min oppfatning er det nå på tide at verdenssamfunnet, for eksempel en internasjonal domstol, tar disse innrømmelsene alvorlig og vurderer å ta ut tiltale.

Dette er en enestående sjanse til å gripe fatt i den uretten og de overgrepene som skjer mot enkeltindivider i land som Kina, Nord-Korea og Russland, og nå også i USA og Storbritannia.

At internasjonale domstoler tier om disse overgrepene, er faktisk ikke annet enn å godkjenne at de skjer. Det er ikke et rettssamfunn verdig.

”Vanntorturert 183 ganger! Uverdig av USA”

Ifølge Aftenposten http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3903425.ece skal den påståtte hovedmannen bak 11. september 2001 ha blitt vanntorturert hele 183 ganger. Mer fra Aftenposten: ”USAs tidligere president, George W. Bush, skriver i boken sin, som kom ut på tirsdag, at han godkjente å vanntorturere Mohammed, og at han ville gjort det igjen dersom han hadde muligheten – fordi han mener at informasjonen Mohammed kom med etter de intense avhørene, bidro til å redde liv.”

Mer om waterboarding på Wikipedia: ”Waterboarding is a form of torture that consists of immobilizing the subject on his/her back with the head inclined downwards. Water is then poured over the face into breathing passages, thus triggering the mammalian diving reflex causing the captive to experience the sensations of drowning.^[1][2] In contrast to submerging the head face-forward in water, waterboarding precipitates an almost immediate gag reflex.^[3] It can cause extreme pain, dry drowning, damage to lungs, brain damage from oxygen deprivation, other physical injuries including broken bones due to struggling against restraints, lasting psychological damage and, if uninterrupted, death.^[4] Adverse physical consequences can manifest themselves months after the event, while psychological effects can last for years.^[5] The term waterboarding was coined in 2004.^[6][7]  In 2007 it was reported that the Central Intelligence Agency (CIA), the U.S. intelligence service, was using waterboarding on extrajudicial prisoners and that the Department of Justice had authorized the procedure,^[8][9]even though the United States hanged Japanese soldiers for waterboarding American prisoners of war in World War II.” ^{http://en.wikipedia.org/wiki/Waterboarding}

De fleste av oss ville trolig tilstått hva som helst dersom vi hadde blitt utsatt for waterboarding så mange ganger. Først etter 4 år begynte tilståelsene å renne ut av Khalid Sheikh Mohammed.

Jeg må spørre meg hva slags mennesker i USA er det som kan gi tillatelse til tortur av dette slaget? Tidligere president George Bush har altså godkjent vanntortur – japanske soldater ble hengt for å ha utført vanntortur på amerikanske krigsfanger under andre verdenskrig.

I prinsippet burde tilståelsen fra den tidligere amerikanske presidenten føre til tiltale for domstolen i Haag. Når USA tar i bruk slike midler for å bekjempe terror, er kampen tapt. USA er selv blitt en terroriststat og tilhører ondskapens akse, eller ”The Axis of Evil”. Det må aldri bli slik at at vi godtar at hensikten helliger midlene. Da har vi tapt fordi ondskapen er blitt en del av oss selv.

I denne bloggen har jeg ikke lagt skjul på at jeg en gang i ungdommen svermet for marxismen.leninismen og var medlem av AKP-ml en kort periode. Det var nyttig lærdom som har fått meg til å ta avstand fra autoritære bevegelser og autoritære organisasjoner, enten de befinner seg på den ene eller andre siden av det politiske spekteret.

Denne bloggens forfatter er ikke antiamerikansk, antirussisk eller antikinesisk selv om det muligens kan se slik ut. Heller ikke anti-PST dersom noen skulle tro det. Jeg mener derimot at dersom en stat eller en etat ikke er i stand til å tåle konstruktiv kritikk, har ikke staten/etaten livets rett på sikt.

Moral, enten den er av politisk eller personlig karakter, er i grunnen enkelt. Dersom man har utført en handling, som i essensen dreier seg om moral, og kjenner et lite moralsk ubehag, er det sannsynligvisfordi man har handlet umoralsk. ER DU I TVIL, SÅ ER DET FORDI DET ER TVIL! Så enkelt er det.

"Vepsestikk – AU!"

Dette monsteret av en veps (vespa affinis) hadde gjemt seg inne i skjorten min her i morges. Resultatet ble et saftig stikk inne i hånden. Som tidligere birøkter er jeg vant med å bli stukket. Derfor la jeg på eddikomslag (7% eddik) med en gang. Syren nøytraliserer vepsegiften som er alkalisk. Men man må være rask med å legge på omslaget før giften får tid til å spre seg fra stikkstedet.

”Hvem tar politisk ansvar?”

Hvem tar ansvar for den mulig ulovlige overvåkningen for USA-ambassaden og de mulig ulovlige overtrampene fra PST/POT?

Det er en viss parallell til det som gjorde at Grete Faremo ble nødt til å ta politisk ansvar: ”25. oktober 1996 gikk Brundtlands regjering av til fordel for Thorbjørn Jaglands regjering, hvor Faremo ble olje- og energiminister. Samme år ble det kjent at Berge Furre hadde blitt overvåket av Politiets overvåkningstjeneste mens han var medlem av Lund-kommisjonen. Faremo måtte ta det politiske ansvaret for dette, som hadde pågått mens hun var justisminister, og gikk av som statsråd 18. desember 1996.” http://no.wikipedia.org/wiki/Grete_Faremo

Jeg venter med spenning på om noen tar ansvar eller om vi kommer til å bivåne diverse runder i NM i ansvarsfraskrivelse. Justisminister Storberget kommer muligens på banen ut i neste uke en gang.

Følg med!

”Øredøvende taushet fra justisminister Storberget”

og andre som er involverte i mulige overvåkningsskandaler. Vi venter spent på når de bryter lydmuren. Ellers ingen kommentarer her fra ”hvor pepper’n gror”.

”Communist China and Nazi Germany – a common heritage”

It looks like Liu Xiaobo cannot come to Oslo and receive the Nobel Peace Prize. Last time a thing like that happened was when Carl von Ossietzky got the prize in 1935.

Nazi Germany is history now. Hopefully China and the people of China will not suffer too long. Things will definitely change in China. The question is when and how.

”Kan vi stole på rettsmyndighetene?”

Statsadvokaten har gjort det han måtte gjøre – han har bedt om etterforskning når det gjelder mulig ulovlig SDU-overvåkning.

Det følgende er sakset fra VG: ”Beate Gangås fikk muntlig beskjed om å innlede etterforskning av statsadvokat Jørn Maurud i Oslo fredag kveld. En etterforskningsenhet som skal jobbe med saken ble satt sammen umiddelbart.

Det er habilitetsproblematikk og ønsket om å unngå personlige bindinger som gjør at etterforskningen er satt ut til Østfold politidistrikt. Mange av de involverte i ambassadesaken har tidligere vært ansatt ved ulike politietater i Oslo.” http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10010537

Det er godt mulig at aktiviteten til SDU har vært helt uskyldig. Spørsmålet er: Kan det norske rettsapparatet behandle denne saken på en troverdig måte? Det virker som det KAN være samrøre mellom svært mange personer og etater. Her KAN det være mange som er inhabile, om enn ikke i snever juridisk forstand.

Nesten uansett hvilket resultat påtalemyndighen og politiet vil komme til, vil utfallet bli et skadeskutt rettsapparat. Kanskje justisminister Storberget, som tidligere ymtet frempå at riksadvokat Busch og statsadvokat Qvigstad burde erklære seg inhabile i Treholtsaken, igjen burde komme på banen.

Sett ”her fra hvor pepper’n gror” virker det som PST, politi og deler av rettsapparatet gjentatte ganger skyter seg selv i foten. Kan det være all sparingen i offentlig sektor som har fjernet nødvendig skytetrening? Uansett så følger jeg med på dette skuespillet; det ser ut til å være langt frem til siste akt.

”Spill for galleriet”

er et betegnende uttrykk for det som nå foregår i PST og regjeringens korridorer. Nå skal politiet muligens etterforske mulige legale overtramp i forbindelse med mulig ulovlige overtramp i kontakten mellom overvåkningstjenesten til USA og tidligere ansatte i POT/PST.

Hvem vil tro på de resultatene de kommer til, uansett hvilke resultater det er? Når utenriksminister Støre og statsminister Stoltenberg ser alvorlige ut når de blir fotografert, så gjør de akkurat det. Punktum. Uansett hva de sier, vil det være svært vanskelig å tro på dem, dersom man ikke hører til ”folden” eller ”menigheten”. For ikke å snakke om hva politiet, PST, jussens Knoll og Tott og andre med manglende troverdighet kommer til å dryppe til media som sitter på gjerdet og venter på godsaker når kranene til kloakken muligens blir åpnet.

DET ER NÅ DET ER FINT Å VÆRE PLASSERT ”HER HVOR PEPPER’N GROR”. Selv om noen i skrivende stund holder på med å tømme septiktanken rett utenfor.

”– Vi arbeider med å finne frem alle relevante fakta, og vi vil fullføre dette arbeidet så langt som mulig, sier Martin Bernsen, informasjonssjef i PST.” (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3892018.ece)
”så langt som mulig” – den samme Bernsen må være spesialist på desinformasjon…

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, skriver om ”Skyggenes verden” (http://www.aftenposten.no/meninger/article3892019.ece). I og for seg en lesverdig artikkel. Som mange andre ledere i Norge, har han sannsynligvis vært innom Forsvarets høgskole. Dersom det er tilfelle, vil svært mye av det han skriver, være av tvilsom valør. Også i denne artikkelen.

”Kjente på turbulensen i Khorat”

Jeg hadde diverse ærender i Khorat, bestilte blant annet to nye propeller til paramotoren. Slike er kjekke å ha – det hender de ender som oppfyringsved. Greit nok det – for akkurat nå er det full vinter her – temperaturen går under 20 grader om natten.

Flyplassen i Khorat var tørr og fin, men det blåste en del. Turbulent var det også – det skiftet fra vindstille til 7-8 sekundmeter i de sterkeste kastene. Det ble både innklapp og kollaps.

Vi var også innom sykehuset i Khorat. Lederen i paramotorklubben ble pasient der etter at han kom inn i en dustdevil rett etter start. Vingen kollapset og han gikk i bakken. Resultat brudd i ryggen, men han regnet med å være i luften om en del måneder.

”En flokk leiesoldater. Dessverre.”

En flokk leiesoldater er den mest treffende betegnelsen på de soldatene og offiserene som selv har valgt å reise til Afghanistan. De fører en okkupasjonskrig uansett hvilke fagre ord den militære ledelsen i Norge og NATO bruker om konflikten. Dette er en verre hengemyr en Vietnam-krigen. Dessverre.

At Grete Faremo henger seg opp i flåkjeftete utsagn fra soldater som, uklokt nok, har uttalt seg til media, viser vel egentlig at hun har problemer som forsvarsminister. Dessverre.

Allmennheten i Norge har stort sett liten forståelse for nødvendigheten av å sende kampsoldater til land som Afghanistan. Dette er ingen fredsbevarende operasjon, men en uerklært krig. Så langt har innsatsen ikke båret andre frukter enn mange døde og sårete på begge sider og stor profitt for det militærindustrielle kompleks. Det siste skal ikke undervurderes. Dessverre.

Alcohol 'more harmful than heroin or crack'

er overskriften i ”The Guardian” (se http://www.guardian.co.uk/society/2010/nov/01/alcohol-more-harmful-than-heroin-crack for hele artikkelen)

Regjeringens rusmiddelrådgiver i Storbritannia, David Nutt, ble sparket fra jobben blant annet fordi han ville rangere alkohol som farligere enn andre rusmidler.

Vi som har levd en stund, vet vel egentlig det. Alkohol gjør mye større skade i samfunnet enn de andre rusmidlene.

Derfor er det interessant at politikere, ikke bare britiske, kan VEDTA at det ikke er slik. En kunnskap som politikere burde ta til seg, er at det på lengre sikt aldri går an å vedta hvordan virkeligheten er. Før eller siden vil de forskreve seg, buksa revner og de står der til spott og spe med bar rumpe. Underholdende i og for seg, men de burde vel snart lære?

Det er så man fra ”her hvor pepper’n gror” kan få lyst til å endre overskriftens ordlyd til ”Politicians more harmful than heroin and crack”