1001 godnatthistorier - 441. Historien om Gram Granitt

 

441. Historien om Gram Granitt

-          Nesten bestandig når jeg er på vei til deg for å fortelle godnatthistorier, treffer jeg på noen som jeg ikke har møtt før, sa fru Fantasia og satte seg ned i fotenden av senga til M.

-          Denne gangen var det Gram Granitt som begynte å prate da jeg gikk på brosteinen i gata.

-          Hvorfor skal jeg bestandig tråkkes på, spurte Gram Granitt der han lå i veien.

 

-          Er det ikke derfor han ligger i veien, lurte M på. – Han kan jo ikke vente annet når han har lagt seg der.

-          Det samme sa jeg, svarte feen. – Er det ikke bedre å bli brukt enn å ligge i fjellet nede ved Halden hvor du kommer fra?

-          Hadde jeg kunnet velge, tror jeg nok at jeg ville valgt å bli liggende der jeg var. Etter hva jeg har hørt skal jeg ha ligget der i nesten tusen millioner år. Fra starten av sier geologer at jeg var rødglødende og varm og så kjølnet jeg i tusener av år før jeg ble den jeg er.

-          At jeg skulle bli brukt til brostein, var ikke førstevalget. Du kan bare tenke deg selv hvordan det var å bli tråkket på av hester og andre trekkdyr. Rett som det var slapp hestene ned en liten haug med hestepærer.

-          Det hørtes da trivelig ut, sa M. – Pærer er god frukt. Men hva er egentlig hestepærer?

-          Det er ikke annet enn hestemøkk.

 

-          Å ja, sa M. – Da forstår jeg Gram. Hermann Hest kunne gjort som andre hester og lagt fra seg møkka på mer passende steder.

-          Helt enig, sa feen.

-          Gram Granitt liker best å bli brukt til andre ting når han blir tatt ut fra steinbruddet ved Iddefjorden i Østfold. Han er ekte iddefjordsgranitt, må vite.

 

-          Gram husker ennå da han ble kjørt til Frognerparken i Oslo for snart hundre år siden. Da var han en diger granittblokk. Først reiste han med båt. Så gikk det på skinner til der han skulle hugges ut til det som nå er Monolitten i Frognerparken.

 

-          Av navnet kan man skjønne at Monolitten er laget av bare en steinblokk. Heldigvis for Gram Granitt ble han ikke alene på haugen som het Tørtberg i gamle dager. Sikkert fordi det ble tørt der veldig fort etter regnvær.

-          En mann som het Gustav Vigeland hadde laget mange andre skulpturer. Mange av dem står rundt Monolitten. Det ser ut som alle sammen ønsker å krabbe til topps på haugen. Heldigvis har Gram Granitt greid å roe dem ned.

-          Det er ikke plass til flere her oppe. Om dere klatret slik de andre har gjort, vil hele søylen falle ned. Og dere også. Da blir dere til pukkstein og kan ikke brukes til noen ting.

-          Likevel er det noen av statuene som prøver seg når parken er stengt og det er mørkt om kvelden. Hvis man ser godt etter, er det mulig å se at noen av figurene i Monolitten bytter plass av og til. Noen blir også lei av å stå stille hver eneste dag og tar seg en joggetur i Frognerparken. Det er helst de statuene som er laget av bronse som liker å gjør det. De er ikke så tunge for de er hule inni.

 

-          Når vi kommer til Oslo neste gang, vil jeg spørre mamma og pappa om vi ikke kan dra til Frognerparken og hilse på Gram Granitt, sa M.

-          Det ville sikkert Gram blitt glad for. Det er ikke mange som snakker med ham, har jeg hørt.

Granitt, granatt, grannute, så var den historien ute

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

video 2020 november 9 lorvika paragliding

1001 godnatthistorier - 440. Historien om Goggen Grønnspett

 

440. Historien om Goggen Grønnspett

-          Goggen Grønnspett kom flygende her i kveld og sa at nå skjedde det ting i skogen som han ikke satte pris på. Kan hende kan vi to hjelpe ham, sa fru Fantasia og satte seg på stolen ved siden av senga til M.

-          Hva er det som skjer? For noen dager siden så jo skogen akkurat ut som før oppover mot Oftenåsen.

 

-          Den morkne trestammen som Goggen pleide å sitte i toppen av, var blitt meiet ned av Skonk Skogsmaskin. Skonk var på vei oppover og vørte ingen ting.

-          Goggen hadde forsøkt å protestere, men fikk beskjed om ikke å være så nebbete.

-          Jeg tror kanskje vi kan snakke med Skonk hvis du kan ta på deg varme klær i en fart.

Selv om det var i ferd med å bli mørkt, holdt Skonk Skogsmaskin på med å arbeide.

-          Jeg har ikke tid til å snakke med noen, sa han. Hvis jeg ikke henger i, kan han som eier meg, Skogfinn Skogeier, bli nødt til å selge meg. Det vil jeg ikke, for Skogfinn er flink til å stelle meg. Hvis noen andre kjøper meg, vet jeg hvordan det kan bli.

-          Goggen Grønnspett ville gjerne at du satte igjen noen ospetrær iallfall. De er så fine å lage redehull i.

-          Åja, den nebbete fyren. Jeg skal se hva jeg kan gjøre, durte Skonk. – Om de ikke står i veien, da. Nå må dere passe dere, for nå setter jeg i gang.

Han tok tak i en granstamme og saget den over på noen få sekunder. Det gikk så flisene føk. Før kvelden var omme var det meste av skogen hugget ned.

 

-          Vi må finne en ny skog, sa Goggen Grønnspett, - men det blir ikke lett. I morgen er Skonk i gang igjen med å hugge neste skog.

-          Da er det bare en ting å gjøre, sa fru Fantasia, - og til det trenger jeg noen kilo stjernestøv. Da kan jeg trylle skogen tilbake til hva den ville vært for hundre år siden, lenge før det fantes skogsmaskiner. Bare vent litt og jeg skal se hva jeg kan gjøre.

Mens alle sammen så på, skjedde det noe magisk. Skogen vokste opp igjen. Der Skonk arbeidet, var det bare en enslig tømmerhugger igjen som drev og økset på et grantre.

 

-          Det var ingen andre enn Skogfinn Skogeier som holdt i øksa. Han tok bare ut de aller største trærne og lot mesteparten av skogen stå.

-          Slik vil jeg ha det, sa Goggen Grønnspett. Det er slik jeg har hørt det var av besteforeldrene mine. Det var den gangen det fantes sjumilsskoger og masse morkne trær fulle av feite mark for oss hakkespetter. Kan vi ikke ha det slik?

-          Det går nok ikke, sa fru Fantasia. – Det går ikke an å stoppe tiden eller skru den tilbake. Stjernestøvet virker bare kort tid. Vi kan bare håpe at Skogfinn lærer noe av dette og at han steller penere med skogen sin.

-          Det håper jeg virkelig, sa Goggen. – nå for tiden er det nesten umulig å finne et ordentlig redehull noe sted.

-          Jeg kan ikke love noe, men vi får bare håpe at det blir bedre tider for alle som lever i skogen.

Skig, skog, skagelute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?

 

1001 godnatthistorier - 439. Historien om Marte Marihand

 

439. Historien om Marte Marihand

-          I dag måtte jeg hjelpe Marte Marihånd, sa fru Fantasia og satte seg ned ved hodeputen i senga til M. – Hun var så lei seg der hun stod i blomsterenga.

-          Jeg vil så gjerne flytte på meg, sa Marte, - men jeg sitter fast med røttene mine og kommer ikke av flekken.

 

-          Det står ikke på å hjelpe deg, sa feen, - for røttene dine ser nesten ut som små føtter.

-          Sier du det, sa Marte, - folk sier at roten min ser ut som hender. Om høsten er den ene hvit og vakker og ligner på hånden til jomfru Maria, sier de. Den andre er svart og stygg og ligner på hånden til djevelen.

-          Slikt tull har jeg aldri hørt. Litt stjernestøv er nok til at du kan gå hvor du vil. Det skal jeg sørge for. Nå skal vi se.

Dermed skjedde det helt merkverdige ting. Merete Marihøne kom flygende og så alt sammen. Marte fikk sko på føttene. Det var Marita Marisko som sørget for det.

 

Ikke nok med det. Til midtsommerballet fikk hun de nydeligste små gullsko til å sette på føttene. Da ble det lett å svinge seg i dansen. Det var Maria Gullsko eller Tiril Tiriltunge som hun også heter. Vakrere sko går det ikke an å tenke seg.

 

Når hun skulle låse seg inn hjemme etter å vært ute på ball eller andre fornøyelser fikk hun det fineste nøkleknippe som går an å tenke seg, nemlig Maria Nøklebånd.

 

Der kunne hun henge alle nøklene sine. Det er de som blir kalt for marinøkler. Den fineste av alle heter Maria Marinøkkel.

 

Den nøkkelen kan låse opp alle dører og porter. Til og med døren til himmerike lar seg åpne med den nøkkelen, sier folk. Selveste Sankt Peter som passer på hvem som slipper inn i himmelen, slipper inn alle de som kan vise frem en marinøkkel når de banker på porten.

Dersom det blir kaldt om natten, og det gjør det ofte i Norge, så er Maren Marikåpe der og legger seg over skuldrene hennes.

-          Går det virkelig an å ha så mange gode hjelpere, spurte M.

-          Med en passelig porsjon med stjernestøv går det meste, svarte feen. – Dessuten er Marte så vakker og pen å se på at de aller fleste vil være venner med henne.

 

-          Finere blomster enn Martes er det vanskelig å tenke seg. Alle insektene elsker henne selv om hun ikke har nektar å by på. De er stadig borte og hilser på og tar med seg litt blomsterstøv når de finner ut at hun ikke har noen søtsaker å gi bort.

-          Siden jeg sørget for at hun fikk sko på føttene sine, kan vi finne henne på de utroligste steder. De fleste andre blomster liker å holde seg sammen når de først har slått rot. De slipper frøene sine i nærheten av der de vokser og holder sammen i store familier. Helt annerledes med Marte Marihånd etter at jeg sørget for at hun gå hvor hun ville.

-          Marte ville gjerne gått opp i høyfjellet hadde det stått på henne. Det er bare det at verken Marita Marisko og Maria Gullsko er laget for snø og kulde. Andre sko har jeg ikke funnet til henne.

-          Det var en artig historie, sa M. - Hadde du hatt med Marte hit, kunne hun fått låne vintersko av meg.

-          Det får bli en annen gang, sa feen. – Nå er det god natt til deg.

Tryll, trall, trute, så var den historien ute.

Fru Fantasia tok på seg drømmekappen. Med tryllestaven drysset hun litt stjernestøv over sengen til M, og så var hun plutselig borte. Men kan hende kommer hun tilbake en annen kveld?