Den lokale paramotorklubben hadde et stort stevne sist helg. Over 100 piloter fra 20 ulike provinser (changwat) var der lørdag og søndag. Vi kom dit lørdag utpå dagen. På ettermiddagen var det flyging. Ikke så langt unna regnet det fra en diger nimbus. Startvinden var rimelig grei, men skiftet noe på retning i lange intervaller. Tydelig at de to svære skysystemer kjempet om overmakten. Selv valgte jeg å stå over. De fleste andre fløy og hadde fine turer.
Natt til søndag var det overnatting, enten i telt på starten, på svære sovesaler eller i telt på en gress-slette rett utenfor sovesalene. Jeg foretrakk det siste. Litt varmt først på natten, senere litt kjølig. Så var det opp i tussmørket. De fleste andre var ferdigrigget da jeg kom til startplassen. Det tok litt tid å slå sammen teltet som er slik at det spretter opp av seg selv. Hadde det bare pakket seg selv også...
På starten var det null vind, og pilotene gjorde seg klare til å fly på tre kanter. Mer enn 100 piloter varmet opp motorene etter tur, og lukten av oljeblandet bensin rev i nesen. Macho! Macho! Macho! En stakkar fra utkanten Norge kunne bli skremt av mindre. Likevel fikk jeg motoren ned av bilen og plasserte den der jeg trodde jeg ville få startvind om senn.
Vinden uteble imidlertid. Bomstartene florerte, og det røk en del propeller. En Paramania-pilot hadde innpå 10 bomstarter etter hva jeg kunne se. Noen ganger gikk det over stokk og stein. Jeg skjønte etter hvert at dette ikke var noe for meg, flyttet motoren tilbake på bilen og fant meg et sikkert sted innved en stein og under vindpølsa som hang fem meter over hodet mitt. Med hjertet tidvis i halsen og med tilløp til pustevansker i bensineimen forsøkte jeg å slappe av og se på viderverdighetene. Pilotene fløy til Hua Talay hvor de mellomlandet på en fotballbane. Enda mer hasardiøse starter her (etter min ringe mening). Skiftende vind på noen få sekundmeter eller ingen vind og tribuner på alle kanter gjorde at jeg parkerte paramotoren på bilen. Og var VELDIG fornøyd med det.
Alle kom opp (bortsett fra de som brakk propellen) og fløy til Dan Kwian (en pottemakerlandsby). Der var det frokost.
Først om ettermiddagen ble det flyging på meg i Hua Talay. Vind inn på start og noen kuer som flyttet seg etter hvert. Jeg fløy litt rundt i området. Dessverre kom jeg drøyt 300 meter høyere enn jeg burde. På grunn av den militære flyplassen like ved var høydebegrensningen 450 fot over bakken. ”Noen” hadde glemt å informere meg om dette. Selv visste jeg ikke at flyplassen var så nær – jeg trodde først det var en flyplass for modellfly!
Uansett var et fin utsikt over Khorat, over vannrenseanlegget, over flyplassen, en kinesisk gravlund og en ”driving range” for golf med utslagssted i to etasjer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar