Jeg liker definisjonen ovenfor. Den er krystallklar, og ingen kan tvile på riktigheten. At definisjonen biter seg selv i halen og derfor er totalt meningsløs, se det er en helt annen sak.
Definisjonen stiller i samme klasse som ”meter er det som måles med metermål”. Rekken av slike definisjoner blir akkurat så lang som vi vil gjøre den.
I en lukket klubb som kaller seg ”Mensa”, er de opptatt av målbar intelligens. Det sies at ”Mensa ble grunnlagt i England i 1946 som en reaksjon på den andre verdenskrig. Ideen til grunnleggerne var at Mensa skulle være en støttespiller for det engelske parlamentet, for i fremtiden å unngå slike omfattende konflikter. Mensa ble aldri tatt i bruk til dette formålet (det var trolig det beste og fornuftigste! – min kommentar), og ble i stedet en sosial forening med et opptakskrav om å være blant de 2% i verden med høyest IQ.” (Sakset fra Mensa Norge på Internett)
Skal du slippe til rundt ”bordet”, må du ha prestert et visst minimum på en test. Testene består i hovedsak av en rekke figurer hvor man skal plukke ut figurer som ”hører sammen”. Testene gjennomføres på tid og skal være ”kulturuavhengige”. Sagt med andre ord, innebærer det at det ikke skal være mulig å forbedre sitt eget testresultat ved å trene på lignende tester.
Spør du meg, er det med kulturuavhengige tester et så utrolig postulat at det i seg selv skulle diskvalifisere for medlemskap i ”Mensa”. Men dem om det.
Akkurat som kong Arthur og ridderne av det runde bord som hygget seg med god mat og godt drikke innimellom jakten på ”den hellige gralen”, har sikkert Mensa-medlemmene det trivelig i sin eksklusivitet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar