”Når vinden står inn på Khung Wiman”

blir det gode hangforhold. Man kommer godt over åssiden. Tre bilder viser hvordan man kan starte når det blåser 6-8 sekundmeter.

”King’s Cup i paragliding Khao Moo Dud, Had Chao Lao, Chantaburi”

ble avviklet i begynnelsen av oktober. Arrangørene var ikke helt heldige med været i og med at det stadig var tropiske tordenbyger som passerte. Dessuten regnet det en hel dag; det var det samme uværet som herjet i Filippinene og Vietnam.

Arrangørene hadde utbedret starten oppe på fjellet. De hadde også laget en kjørbar (med firehjulstrekk) vei helt opp til starten. Et stort landingsområde var også planert og delvis dekket med sand. Flere piloter landet dessverre utenfor (i gjørma!).

Rett nedenfor starten er det en reservelanding. Flere piloter benyttet denne da det i perioder var mye synk utenfor start. Hovedlandingen er drøyt en kilometer fra starten, og høydeforskjellen er knapt 160 meter. En bør derfor skli 8 meter for hver meter en synker for å ha litt høyde over landingen. Med vind inn fra havet er dette normalt ikke noe problem. En del tordenbyger lå imidlertid og presset bakfra og laget svake rotorer og massivt synk noen ganger.

Iallfall en pilot (fra Tyskland) måtte ned i rismarkene rett ved landing. Her var det godt med vann (og gjørme). Det syntes godt da han kom opp fra ”uføret”.

Det var ikke så lett å lage oppgaver når høydeforskjellen var liten og været var ustabilt. Det ble spotlandingskonkurranser. Det ble gitt poeng for den som holdt seg lengst oppe. Det skulle også være cross country-flyging, men det var nesten ingen som greide å ta termikken (om det var noen) da de fløy ut fra hanget. King’s cup gikk til en pilot fra Khorat-klubben. 3 piloter fra Khorat var inne på de fem første plassene. Med meg er vi vel 5-6 aktive piloter fra Khoratklubben.

Selv gjorde jeg meg klar til å starte to ganger på mandag. De fleste konkurransepilotene kom seg ut akkurat før den første tordenbygen passerte, mens vi andre ble stående igjen (under tak, heldigvis). Skyen brukte en halvtime på å tømme seg. De som utelandet ble ganske så klissvåte. Så klarnet det opp, men det tok ikke lang tid før det begynte å tordne igjen. Jeg tok en telefon og fikk høre at bygen var omtrent 10 kilometer unna. Ny klargjøring for start. Da så jeg at det var ganske så svart mellom trærne rett bak starten. Det ble vindstille, det tordnet, og det kom noen dråper. Jeg pakket sammen. Rett etter ble vi kjørt ned fra startområdet.

Arrangementet var bra etter min oppfatning. Pilotene som utelandet ble hentet raskt. Det var transport opp og ned fra start. Foruten piloter fra Thailand var det med piloter fra Tyskland, Frankrike, Japan, Indonesia og Malaysia.

”Papegøye flyr PG!”

Denne fyren var med til Khung Wiman. Trivelig kar som fløy rundt og hilste på oss. Eieren fortalte at fuglen hadde fløyet PG én gang. Vinden ble imidlertid så sterk at papegøyen blåste av skulderen. Så det ble med den turen.

Hyggelig bekjentskap!

”Flyging på Khung Wiman”

Mange piloter kom innom her da vinden frisknet til utpå ettermiddagen. Terrenget rundt starten er ganske røft, men når vinden er like jevn og fin som på vestkysten av Danmark, er det lett å komme opp. Å lande her er mer vrient, men tar man tiden til hjelp så er det ikke så vanskelig å svinge seg ned. Veien mellom starten og sjøen er heldigvis lite trafikkert. Her kan man fly hang så lenge det er vind. Det er også greit å starte med PPG her.

”Khung Wiman og Khao Moo Dud”

er to flysteder ved kysten i Chantaburi-provinsen.

Det første ligger nede ved sjøen, og dersom det er nok vind, kan man få opp skjermen nede i bakken og gå oppover til det løfter nok til å lette.

Khao Moo Dud ligger ved Had Chao Lao og har en høydeforskjell på omtrent 160 meter. Når havbrisen slår inn, kan man fly hang på åssiden og eventuelt ta termikk her.

Etter hvert legger jeg inn disse to flystedene med koordinater i Loggboka under flysteder Thailand.


Free Counters

”Hentet paramotoren i dag”

i Khorat. Jeg tror vi passerte 5-6 tropiske regnbyger hvor det var nesten null sikt på veien tilbake. Men motoren fungerer mye bedre nå, så det hjalp nok at forgasseren ble stjålet og at en motorkyndig PPG-pilot gjorde jobben for meg. Over helgen drar vi trolig til Chantaburi ved kysten i sydøst. Der skal det være King’s Cup i paragliding om en uke. Det skal være bra å fly paramotor også, så jeg tar trolig med både PG og PPG.

”Bananer i lange baner”

Ja, slik kan de se ut, bananene, når de får vokse som de vil. Ikke helt lik de butikkdresserte bananene i Norge. Blir man lei av bananer, så er det pasjonsbrukt eller papaya eller et utall andre eksotiske frukter. Alle de på bildene til venstre, lever det gode liv i hagen her.

”Tur til Khao Sadao”

Men det ble med turen. Vinden stod fint inn da vi kom ved 11-tiden. Noen piloter fra Bangkok var allerede der, og to av dem startet. Jeg tenkte at forholdene ville bli bedre etter hvert når sola hadde fått stå på litt mer. Starten er mot syd, men skydriften var rett vest. Jeg så at de to første som startet beveget seg svært sakte fremover når de dro mot vest langsmed åskammen. Så var det vel høydevinden som slo ned og dominterte over termikken. Det skiftet mellom bakvind og sidevind og litt inn 45 grader. Siden bakvinden til dels var ganske kraftig, valgte jeg å se forholdene an. Og dermed gikk dagen. En utrolig fin start dette her. Åssiden går i en svak bue og samler opp vinden. Starten er en fin gress-slette, og landingen er uten hindringer som skaper turbulens.

Meterorogrammet viste at det ville være sidevind, men jeg trodde at termikken ville vinne siden det var meldt lite vind. Det gjorde den altså ikke. Mulig det blir slik fordi sola står rett over hodet. Den varmer derfor mer på flatene enn i bratte skråninger. Trolig bør det være mer vind rett inn for å få termikkboblene til å drifte i riktig retning.

Om to uker er det en stor PG-konkurranse i Chantaburi, like ved sjøen. Når sjøbrisen står inn, er det garantert hang her. Trolig drar vi dit da om værmeldingen ser brukbar ut.

”Svetten skvulper og klasker”

i støvlene. Pusten går tungt, og jeg lurer halvveis på om jeg har pådratt meg astma, kols eller annet ufyse. Hele tiden må jeg fjerne bekker av svette som får det til å dugge for øynene. Med elefantskritt går det fremover, men det er ikke elefanter her. Det er bare jeg som går og sleper på bøtter med kunstgjødsel. Regntiden er her, og gummitrærne mine trenger næring. I ørska sjangler jeg fremover og tenker på hvor lett det er å bære hangglideren opp på Solbergåsen eller andre flysteder med BEHAGELIGE oppoverbakker, men dette er bare dagdrømmer her jeg vakler fremover mens jeg hører på svuppingen i gummistøvlene som egentlig lyder som bølgeslag mot en sommerlig strand. Dagdrømmer igjen, Atle!

MEN JEG OVERLEVDE DETTE OGSÅ! Det går opp for meg når jeg etter lette tastetrykk ser den ene bokstaven dukke opp etter den andre og bygger setning etter setning.

PUUUHHHHH!

”Tyven stakk med forgasseren til paramotoren”

min sist natt. Den ble bare røsket ut og ledninger kuttet. Bilen stod parkert på den bevoktede parkeringsplassen til et hotell i Khorat. Derfor ble det ingen flyging i dag.

Paramotorklubben i Khorat hadde treff i går og i dag. Lørdag kveld var det en liten konkurranse, og litt senere var det sammenkomst med mat og drikke for å feire 7 nye piloter. Hyggelige folk disse paramotorpilotene. Like hyggelige som PG- og HG-piloter i Norge.

Noen motorkyndige fikser motoren for meg til neste helg. Da blir det ny tur til Khorat. Denne gangen trolig for å fly PG fra Khao Sadao. Der skal det være flybart helt til monsunen snur, og regntiden er slutt.

”Everything is Illuminated”

er en film som handler om en amerikansk jøde som reiser til Ukraina for å besøke stedet Tachinbrod som bestefaren kom fra. Filmen starter (og fortsetter også helt til slutten) med mange humoristiske innslag, men alvoret graver seg også inn: Bestefaren forlot Tachinbrod bare en uke før tyskerne kom i 1942 og utslettet hele det lille jødiske samfunnet med 1.600 innbyggere. Alle unntatt noen få ble likvidert og landsbyen med synagogen ble brent og ødelagt. Bestefaren hadde etterlatt seg en gravid kone, som han skulle ta med til Amerika senere. Slik ble det ikke, beretter den eldre søsteren, som overlevde krigen.

Da tyskerne (la oss ha i minnet at dette var vanlige mennesker som du og jeg, bare ikledd tyske Wehrmacht- og SS-uniformer) kom, ble synagogen brent. Tyskerne tvang mennene til å spytte og tråkke på den 300 år gamle Torahen (tilsvarer Bibelen). Bare faren til bestefarens kone nektet. Da rettet soldatene geværene mot det ufødte barnet. Faren nektet å spytte…

Hovedpersonen gir et ravsmykke med en innkapslet siriss til den gamle søsteren, som ennå ikke har oppfattet at krigen er slutt. Selv får han en pappeske med påskriften ”In case”. I tilfelle noen skulle komme innom og spørre om hva som hadde skjedd. Esken innehold et lite glass med gifteringen til bestefarens kone. Alle Tachinbrods innbyggere grov ned personlige eiendeler i elvebredden før tyskerne kom. Det var der søsteren hadde funnet glasset med gifteringen.

Filmen kan anbefales på det varmeste.

Så kan man jo lure på om barbariet er blitt mindre siden den gang? Vi glemmer ikke at Tyskland har startet to verdenskriger. Tyskere er mennesker, akkurat som oss. Det har vi kan hende glemt? Derfor vil jeg påstå at barbariet gjentar seg i alle land på ulike vis fordi vi ikke vedkjenner og bekjemper det onde i oss selv.

”PPG-overvåkning av Khao Yai”

Før 7 i morges tutet noen i bil rett utenfor. To piloter fra paramotorklubben i Khorat lurte på om vi var hjemme. De hadde med seg en svær tandem-trike. Den ene av dem er sjef for skogpolitiet i Nakhon Ratchasima. De skulle fly over den delen av Khao Yai som ligger noen kilometer unna for å kartlegge hvor det kunne være behov for å plante trær inne i jungelen. Det er nemlig flere områder hvor vegetasjonen er hugget ned, hvor det svies av gress og busker i tørketiden for at kuer skal kunne beite der inne. De hadde med seg GPS for å merke av aktuelle områder. Siden skulle folk fra skogpolitiet plante der inne og holde vakt slik at nyplantingene ikke ble beitet ned.

De hadde ikke sett noen elefanter på turen, men vi hørte av det lokale skogpolitiet at det nå var en del elefanter rett inne i jungelen. Altså EKTE elefanter (om noen skulle tvile på det…).

Ellers ser det ut til å bli nok en varm dag her hvor pepper’n gror.

”Digitale medier er en katastrofe”

for rasjonell tenkning, erkjennelse og fordypning er min hypotese for dagen. Allerede nå, etter noen få tasteslag, ser jeg det fåfengte i å argumentere for/mot en slik hypotese. Årsaken er klar som krystall: Det er umulig å diskutere hypotesen uten å sprenge grensene for tålmodigheten til brukerne av digitale medier, brukere som helst skal ha oppfattet poenget før første punktum passeres.

. – Dermed var punktum satt. Iallfall i denne omgangen.

”Det går rundt!”

var hva det startet med. Jeg begynte å tenke. Alvorlig og virkelig seriøst! På alt som går rundt – på en snurr, for å si det slik…

Dag og natt – en nesten evig rundgang. Året som går rundt til neste årsskifte. Planetene i solsystemet som sirkler rundt sentrum. Materien i galaksene som roterer. Galaksene som trolig har en rotasjonsbevegelse i universet. Og så?…

Og så alt det andre da som går rundt! Hjul, paramotorpropeller, kulelagre, livet, alt det som surrer rundt ett eller annet fiktivt eller reelt sentrum. Det er så det kan gå rundt for en stakkar!

For ikke å snakke om den harddisken inne i PC-en min som rett som det er gjør noen omdreininger for å få med seg det jeg hakker ned på tastaturet.

Det får være nok for i dag, Atle. Morgenens lille filosofering er slutt!!! Været ser perfekt ut for å etterplante gummitrær. Litt varmt, men pytt! Det skal ikke føles som mer enn drøyt 40 grader i skyggen i dag, så dersom det ikke blir for mye sol, er det ikke sikkert at gummistøvlene blir fylt med svette i løpet av noen få timer slik de ble for noen dager siden da den følte temperaturen i skyggen lå på 52 grader. Da var det så det riktig gikk rundt – i mitt eget hode.

”På tur i morgentåken”

i Khorat tidlig på lørdag. Tåken lettet etter hvert, og den lykkelige eieren av ny vinge kunne ta av.

”Det spisser seg til”

i valgkampen nå registrerer jeg fra der pepper’n gror. Pølse-Hansen ”har full kontroll” når det gjelder å slanke Norges befolkning selv om han selv greide å legge på seg 17 kilo på like mange måneder. Nå jogger han flere ganger i uka… http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3241240.ece

Mens Pølse-Hansen jogger, holder Fremskrittspartiet på med 100-dagersprogrammet sitt. Men de har altså ikke regnet ut hva programmet koster. ”På direktesendt TV ga Jensen inntrykk av at Frp hadde regnet på hva hele programmet ville koste. Overfor Aftenposten innrømmer hun at det er mange forslag partiet ikke har begynt å regne på.” http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article3241209.ece

Min hypotese (fra der pepper’n gror) er at de rett og slett ikke KAN regne i Fremskrittspartiet (dette kuriøse partiet som har sin opprinnelse i et glass eggelikør i Anders Langes tid). Jeg må understreke at dette kun er en hypotese som er løsrevet fra enhver form for virkelighet, altså en hypotese som ikke er helt ulik det famøse partiet hvis navn jeg misliker å ta i min munn uten å ha tannbørsten klar med en stor klatt Colgate.

Fra der hvor pepper’gror ønsker jeg lykke til i fortsettelsen av valgkampen. Jeg følger med fra her jeg er plassert ”bak mål”, og det er ikke umulig at det kommer flere ”bak mål”-innlegg.

"U-hjelp til Kongo?"

Rettsfarsen i Kongo fortsetter: Den demokratiske republikken Kongo krever en erstatning på 500 milliarder dollar. Det tilsvarer 3038 milliarder kroner og er mer enn det norske oljefondets samlede verdi.

Nå er det på tide at de politiske partiene i Norge samler seg og tar et krafttak for det (mentalt og økonomisk) underutviklede Kongo. Her er en historisk sjanse til å gi så det monner...

"Tur til Khorat"

i morgen. Jeg tar ikke med motoren, blant annet fordi det er meldt mye byger. Den siste tiden skal det ikke ha vært mulig å fly om ettermiddagene. Skjermen tar jeg imidlertid med for å drive litt på bakken om det er opphold. Snart får jeg trolig leid en lokal startplass for PPG. Det kan bli greit ikke å være avhengig av tørre rismarker og arbeid på tørkeplassene for tapioka.

"Trakk litt motorskjerm"

ute på idrettsplassen rett utenfor utpå ettermiddagen. Et tropisk regnvær et stykke mot nord lagde vind nok til en baklengsstart. Akkurat nå ved 18-tiden holder er en kjempenimbus i ferd med å kollapse i syd mens cumulusene bygger i forkant.

"Tilbake i varmen"

igjen. 34 grader i dag skulle visstnok føles som 51!!! Skyene bygger så det er helt utrolig å se på når de gråhvite søylene skyter til værs før noen av dem får nimbusfasong. Akkurat nå ved 16-tiden har tordenen begynt å rulle.

”I mange menighetsråd er det slik”

at bare halve rådet arbeider, og den andre halvparten gjør ikke det skapte grann. Jeg er glad for at hos oss er det tvert om!

”Blåvingen på Raubergstulen”

syntes nok det var stusslig i kulda. Jeg tok det nesten livløse kreket i hånden, og den kviknet litt til. Fjellheimen har små gleder om man bare har øye for dem.

”En andunge kommer løpende”

over landingen på Rikssenteret for hang- og paragliding. Hva har den å gjøre her? Ikke kan den fly; den har bare noen korte vingestumper. Men løpe kan den. Litt etter kommer en til. Et revehode stikker opp fra gresset. Andejakten er i gang. Andemor flyr rundt og forsøker å avlede revens oppmerksomhet som må nøye seg med å ta en av ungene.

Dagen etter ligger et reveskinn i veien. Er det jegeren som endte sine dager under et bilhjul, eller er det en av reveungene?

En annen og hardere virkelighet enn for oss HG- og PG-piloter som tilbringer dagene med å betrakte skyene og kanskje fly noen timer dersom vær og vind er samarbeidsvillige.

“Opp klokka 6 for å fly”

Gjorde alt klart. Startet motoren og varmkjørte den. Totalt vindstille. Skal jeg starte på idrettsplassen vil jeg ha litt vind imot. Så begynte det å trekke svakt fra motsatt side av det som var vindretningen i høyden. Meteorogrammet viste vinden (15-20 knop på 900 millibar) og skydriften var rimelig sprek.

Likevel var trekken så tydelig at røyken fra flere bål drev i samme retning (se bilde). Jeg bar derfor motoren til andre siden. Og så ble det null vind. Absolutt null. Mer kjøring av motoren. Jamen har den krefter!

Så der sto jeg. Og stod. Kjente skuldrene begynte å bli ganske så møre. Mer enn 40 vibrerende og spreke kilo er ingen spøk. Pluss alle hestene da…

Ikke noe annet å gjøre enn å pakke sammen og bære alt sammen tilbake i ”stallen”. I morgen er det en ny dag.

Nå ved åttetiden har vinden snudd, men er fremdeles svak. Jeg tror den svake trekken fra ”feil” retning skyldtes oppmagasinert varme fra alle husene i Suntisuk som steg til værs. Det var helt sikkert kjøligere rundt omkring så tidlig på morgenen. Det var rett og slett en svak termikksøyle som lettet og dro til seg vind fra sidene.

“Islands in an intellectual vacuum”

Det er slik man kan føle det her i Thailand og muligens mange steder i Østen hvor skolesystemene for en stor del baserer seg på utenatlæring (learning by rote). Mitt inntrykk er at mange mennesker her er så gjennomsyret av ønsket om å unngå konflikter at forferdelig mye bare roter seg fullstendig til, at øyentjeneri, smisking, korrupsjon, løgn, bakvaskelser blir den allment aksepterte regelen, ikke unntaket, i den sosiale omgangen mellom mennesker både på offentlig og privat nivå. (DETTE VAR STYGT SAGT, ATLE. MENER DU VIRKELIG DETTE? – JA! (men med det forbehold at jeg ikke har forstått noen ting av det som foregår rundt meg, noe som selvsagt er en mulighet…)

Overskriften er hentet fra Karl van Wolferens bok ”The Enigma of Japanese Power” fra 1993 og sitatet nedenfor er hentet fra s. 311-12 i samme bok. Interessante betraktninger med betydelig relevans når det gjelder å forstå japanske intellektuelle.

”Throughout the centuries, political arrangements have deprived the Japanese people of that intangible but very important cultural achievement: a free universe of discourse. I know Japanese who think very clearly and make intellectual discoveries, and there must have been many in history who obeyed the human urge towards philosophical speculation. But the crucial thing to remember is that each of them had to create his own intellectual world. There was no grand intellectual tradition to hold all the speculation together, to serve as a framework of reference; no body of philosophical speculation that might be attacked or added to. Without a locically ordered hierarchy of abstractions, product of long intellectual striving to grasp reality, the relevance, the weight, the proportion and the balance of competing evidence are only haphazardly perceived.

Japanese scholarly debates tend to exist in an intellectual vacuum as tiny, self-contained universes of discourse. The academics who wage them have, moreover, such a dislike of being contradicted that they tend to cloud their contentions to a degree making refutation rearly impossible. Intellectuals are rarely asked to prove or disprove their hypotheses, and consequently are themselves not very good at critical evaluation."

”Allah og Gud er stor, men dumheten er større!”

mener nå JEG! Om Homo sapiens sapiens er en intelligent art, er noe jeg sterkt betviler. Jeg er enig med Donald E. Watson (se denne bloggen i mai). Religionene styrker meg i denne oppfatningen. Likeledes tro av politisk merke.

I Norge startet man skoler for noen hundre år siden (løst regnet…) for å innpode den oppvoksende slekt med kristendom! Ikke ulikt dagens koranskoler. Bare så det er sagt…

Kristendommen har alltid (sterkt sagt dette, Atle! Spørs om det er hold i det. Men la gå…) vært en motstander av kunnskap som ikke har vært på Bibelens grunn. At Kirken motvillig har vært nødt til å gi etter og at vi i mange land har fått et skille mellom kirke og stat (MEN IKKE I NORGE!), er en annen sak.

Så til dagens digresjon (som blir lang!): Jeg har klort meg gjennom Gulag-arkipelet av Alexander Solzhenitsyn, et større verk om Hitler og Stalin (en sammenligning), et enda større verk om Mao og diverse beslektet lektyre av ymse slag. Nå holder jeg på med en roman av Khaled Hosseini, Tusen strålande solar som den heter i svensk oversettelse. Afghanistan er settingen, ortodoks islam er bakteppet som etter hvert skjuler og visker ut all menneskelighet. Alt dette er TUNGT lesestoff. VIRKELIG TUNGT!
Hva skal man si om dette som ble kringkastet i ”Det islamske emiratet Afghanistan” via radioen som skiftet navn til ”Sharias røst” da Taliban tok over:

Alle medborgere må be fem ganger om dagen
Det er forbudt å synge
Det er forbudt å danse
Det er forbudt å spille kort og sjakk
Det er forbudt å spille hasard og å fly drage
Det er forbudt å skrive bøker, se på film og male bilder
Kvinner bør holde seg hjemme døgnet rundt. Det passer seg ikke for en kvinne å streife rundt i gatene uten mål
Kvinner må under ingen omstendigheter vise sitt ansikt. Utendørs må alle kvinner bære burqa
Det er forbudt å bruke sminke
Det er forbudt å bære smykker
Det er forbudt å bære utfordrende klær
Kvinner får bare snakke om de blir tilsnakket
Kvinner får ikke ta øyenkontakt med menn
Kvinner får ikke le så andre hører det
Det er forbudt å bruke neglelakk. Straffen for å gjøre det er å få en finger kuttet av
Jenter får ikke gå på skole. Alle skoler for jenter skal umiddelbart stenges
Det er forbudt for kvinner å arbeide
Lytt! Lytt nøye! Adlyd! Allah-u-akbar!

Alt plukket fra den ovennevnte boka (s.271-272)

Men egentlig ikke så ulikt fortidens kristne Norge på mange vis? Så er det også sagt!

Etter min ringe forstand (og den er ganske så ring!) ville Norge og nordmenn fremdeles krabbet rundt i dritten og søla om de kristne hadde fått rå.

Religion er greit dersom den blir praktisert i det private rom og ikke blir brukt av krigsherrer, konger, statsledere og andre som har nytte og glede av å utnytte og tråkke på trosfeller og folk som tenker annerledes.

Dessverre ligger det i de fleste religioners credo at den av de troende betraktes som den eneste rette og derved gir blancofullmakt til å underkue annerledestenkende.

At autoritære politikerer har lært av religiøse lederes hodeløse fremferd er bare å beklage. Enten de er fascister, kommunister, nazister eller noe annet, har de suget næring fra måten ledere fra tidligere tider har utnyttet religion til sine snevre formål.

Et grundig studium av en av våre egne store menn, Olav den hellige slik han er fremstilt i Snorres kongesagaer, har fått meg til å innse at han ikke var noe annet enn en stor jævel for å si det rett ut.
Her mot slutten passer det igjen å sitere Donald E. Watson:
” "Man is a reasoning animal," declared Seneca. But he was describing a theoretical ideal. Real humans reason as cats swim: They can do it, but they avoid it whenever possible.”

”Skjermkontroll på idrettsplassen i dag igjen”

Sjekket meteorogrammet i går kveld og tenkte det var muligheter for en paramotortur. Jeg satset på at det var stabile vindforhold ved 6-tiden, men allerede da rusket vinden i trærne en del steder. Det kom små vindrosser som dro ganske kraftig, mens det like ved var helt stille. Altså ingen flyging i dag heller.

Ny sjekking av meteorogrammet: 10 knop 10 m over bakken, jevn økning til over 20 knop oppover til 900 millibar og 40 knop på 800 millibar…

Ved 10-tiden stilte jeg meg opp et stykke oppvinds fra trærne, men fant fort ut at jeg var for nær. Under noen av opptrekkene ble det lange løpestrekk mot trærne for ikke å bli dragget. Midt ute på plassen var det mer kontroll. Noen opptrekk resulterte i sideinnklapp og frontkollapser. Men også noen vellykte ”starter” med 50-60 m løping motvinds. Så fikk jeg en liten ufrivillig flytur på 15-20 meter sideveis på grunn av at vinden plutselig skiftet retning og styrke.

Da ble ”nok er nok” i dag også! Sykler en tur i stedet.

”Dro litt skjerm”

på idrettsplassen rett på andre siden av veien. Ved 6-tiden om morgenen var det ganske så passe vind. Ikke så ujevn heller. Det burde være startbart med motor. Skydriften noen hundre meter opp var imidlertid rask, noe meteorogrammet også viste.

Ved halv nitiden hadde høydevinden begynt å slå ned. Vinden var så pass sterk at det burde gå an å stå stille og bare kontrollere skjermen. Men så var det den cocktailen av vind, turbulens og termikk (sola hadde også meldt seg på). Noen ganger røsket det skikkelig til, mens andre ganger var det bare 1-2 sekundmeter.

Jeg fikk skjermen opp en del ganger. Det ble innklapp av varierende størrelse, småkravatter, frontkollaps. Skjermen vandret kraftig sideveis og frem og tilbake og lettet meg fra bakken noen ganger. Mye mosjon for meg før jeg bestemte at nok var nok.

”5-timers walkabout i jungelen”

var en varm og fuktig opplevelse blant annet. Jeg fikk med meg en annen nordmann, og han satte virkelig pris på opplevelsen. Det har regnet mye den siste tiden. Siden som vendte mot veien var som en grønn vegg. Skjønt vei og vei… Mye gjørme og vannfylte hull. Uten firehjulstrekk hadde vi muligens blitt sittende fast.

Det var mye sopp noen timers gange innover. Mange steder var det fotspor etter elefanter. På bildet forsøker nordmannen å følge sporene inn i jungelen. Et par slanger krøp rundt i trærne – en grønn og en gul. Ellers var det en del sommerfugler som hadde slått seg ned på en liane.

Godt å røre på seg selv om det var varmt og fuktig.

“Do not forget Tien An Men June 4 1989!”

The “communist” party and the “communist” leaders of the so-called People’s Republic of China have not forgotten. They have already taken action to curb protests.

In 2008 they were hosts for the Olympic summer games. A successful event after they had “cleaned” Beijing Hitler-style. Not too different from the Berlin Olympic games in 1936.

Hopefully this century will see the end of communism world-wide. So keep on the good work, the Communist Party of China (CPC)! You will make it at last!

The CPC are experts on bull-shitting, just read this from http://english.peopledaily.com.cn/data/organs/cpc.html below. It is not to believe that people with brains can write things like this. You would think this is fake, but it is the real stuff! From the CPC! I guess the empty skulls might have belonged to late opponents/followers of the CPC. So keep on the good work, comrades.

“I. The nature of the CPC
The CPC is the vanguard of the Chinese working class, the faithful representative of the interests of the Chinese people of all ethnic groups and the core of leadership over the socialist cause of China.
CPC's maximum program of long objective is to realize the Communist social system and the minimum program at present is to build socialism with Chinese characteristics.
The CPC takes Marxism-Leninism, Mao Zedong Thought and Deng Xiaoping Theory as the guidance of its actions.
The CPC's basic line for the primary stage of socialism is to unite with and lead the people of all ethnic groups in the endeavor to build China into a prosperous, strong, democratic and highly civilized modern socialist state by taking economic development as the central task, adhering to the Four Cardinal Principles (adherence to the socialist road, the people's democratic dictatorship, the leadership of the Communist Party, and Marxism-Leninism and Mao Zedong Thought), persisting in reform and opening up, developing the spirit of self-reliance and pioneering enterprises with painstaking efforts.”

”Rart så vanskelig det er å komme seg i lufta?”

Å fly PPG er så lett som bare det. Men å starte er en helt annen sak. Iallfall for meg nå. Bare to flyturer med den nye motoren så langt. Det plager meg litt. På den annen side må jeg være varsom med å la det plage meg FOR MYE. Slik at jeg starter i forhold jeg tviler på at jeg mestrer.

Her forleden startet jeg den nye motoren og lot den kjøre seg litt. Oj, det var skikkelig trøkk! Mye kraftigere saker enn den gamle. Ingen tvil om at den vil bringe meg til værs raskt som bare det.

De økonomiske nedgangstidene har gjort at de to gode startplassene mine har hatt berg av tapioka spredt utover. Nå begynner det å bedre seg litt. En stor fabrikk for biodrivstoff har åpnet like i nærheten og tar nok unna en del nå.

Så er det idrettsplassen rett utenfor, da. Jeg sjekker meteorogrammet og finner at det er godt med høydevind i denne perioden. Skydriften er god. På morgenen er det vindstille, men jeg liker ikke å starte i vindstille. Iallfall ikke når plassen er omkranset av trær, og vinden er der oppe ett eller annet sted. Det hadde vært noe annet om plassen hadde vært større slik at det som måtte være av vind hadde sluppet til. Litt utpå morgenen begynner vinden å pusle med tretoppene og et flagg i enden av plassen – retning og styrke skifter når termikken og den rene vinden krangler om hvem som skal få overtaket. Når vinden er så sterk som den er i høyden, varer det ikke lenge før termikken på gi seg. Noen timer senere roter termikken det til.

Utpå dagen melder bygene seg på rundt omkring. Det slipper litt der og litt her også. Før det dabber av mot kvelden.

I går kveld blåste det på tvers av idrettsplassen. Det vil det trolig gjøre i ettermiddag også. I går stod jeg lenge og kjente på vinden. Skal – skal ikke? Vinden var noe sterk. Det var litt for mange trær hundre meter motvinds. Mekanisk turbulens har jeg respekt for. Det ble skal ikke.

Leste forresten i Loggboka om en HG-pilot som landet i ganske sterk vind på Rikssenteret for noen dager siden. Noen hundre meter over landing stod han nesten stille. Han fløy av høyde på vindsiden. Fløy så medvinds og dro på godt med fart og hadde nesten full bøyle etter siste sving. Vindgradienten var stor og han hadde en god landing. Andre mer erfarne HG-piloter landet så ymse slik vi ofte ser når det er mye og skiftende vind. Min teori er at mange (meg selv inklusive flere ganger) ikke drar på nok fart slik at vi har god styrefart på veien ned gjennom vindgradienten og eventuell småturbulens.

I dag er det samme forhold ser jeg. Skyene har god fart og noen hundre meter over skybas er vinden sterkere – cumulusene legger seg skikkelig over ende på toppen. Ved 15-tiden er det godt i overkant med vind for baklengsstart. Turbulensen fra trærne vil nok gjøre at det blir ”skal ikke” i dag også.

Får heller få ut litt energi ved å vaske gulv. Halvannen times sykkeltur på morgenen tappet meg ikke nok.