"Borgerkrig i Thailand?"

er et mulig scenario dersom ikke partene snarest kommer fram til en løsning. Når hæren og vernepliktige soldater settes inn mot folk som ønsker demokrati og nyvalg for å gi legimitet til en ny regjering, har den sittende regjeringen, som er et indirekte resultat av militærkuppet i 2006, mistet det meste av sin troverdighet. Salgsslagordet "Amazing Thailand" er virkelig i ferd med å få nytt innhold.

Det kan se ut til at FN bør legge et sterkere press på Thailands regjering for å finne en løsning før det flyter mer blod i Bangkoks gater.

Dersom situasjonen utvikler seg henimot regelrett borgerkrig, hvilket ikke er en umulighet, bør kan hende landet i en periode settes under FNs administrasjon.

Med så mange drepte, og tallet vil trolig øke om kampene fortsetter, vil jeg tro at det kan være gjort ubotelig skade, og at FN-administrasjon i flere år fremover kan tvinge seg frem som den eneste løsningen. Her har alt for mange på begge sider "mistet ansikt". Når den sittende statsministeren, Abhisit, nå holder kjeft, er det muligens fordi han ikke lenger har noe ansikt...

"DN.se synar USA:s utrikespolitik"

Om du er interessert i USAs innsats rundt i verden, kan du gå inn på denne linken:

http://www.dn.se/nyheter/varlden/dnse-synar-usas-utrikespolitik-1.1090444

”Vi liker å henge på himmelen”

akkurat som stjernebildene. Pegasus, Perseus, Orion, Herakles og alle de andre. Som gudene flyttet opp på himmelen etter at de døde. Men vi gjør det nå! Mens vi lever.

”Fin flytur fra Khao Moo Dud”

i helgen. Alene på start, men vinden var der også. Akkurat passe slik at det gikk greit å starte og komme opp. Termikken var ganske variabel. Noen ganger gikk det opp med 5 meter i øyeblikket, mens andre ganger var det kraftig synk. Stort sett fløy jeg i åttetall i en blanding av termikk og hang. En gang trodde jeg at jeg måtte lande, men så kom jeg inn i nytt løft. Til slutt måtte jeg likevel bite i gresset. Ifølge lokale piloter hadde det regnet et par ukers tid. Det var sikkert derfor luften var så klar (se video). Fin utsikt, men det ble etter hvert litt kjedelig å fly frem og tilbake mellom to løftsoner. Da den ene løftsonen sviktet, kom jeg for lavt til å rekke frem til den andre og måtte lande etter en drøy time.

”Var innom Hat Yao i dag”

og kjørte noen piloter opp på PG-starten. Jeg var litt sliten etter nesten 4 timer i bil fra Chantaburi. Dessuten ville jeg spare krefter til eventuell flyging med paramotor på ettermiddagen og lot paraglideren ligge nede. For meg var det for mye vind på start. Dessuten var den for mye fra venstre. Det var 6-8 sekundmeter på det sterkeste, og noen ganger nesten vindstille. Vinden kom over Koh Mesan, en ganske høy øy et stykke ute. Jeg tror vinden over øya skapte turbulens som rev løs termikk. Da en pilot havnet nesten i buskene nedenfor start, og det kom en bil opp, kjørte jeg ned. Litt nervepirrende med disse startene i mye vind, ja. Dagfinn fra Norge som har fløyet PG i en årrekke, fikk en fin liten tur. En pilot humpet omkring på krykker; han hadde vært ”anker” da en pilot ble røsket i været her på Hat Yao. Han ble med 5-10 meter opp før han slapp taket… - Nede på stranda var det noe mye vind. Jeg trakk skjerm og fant ut at det var bedre å starte 50 meter fra stranda. Der var det lett å kontrollere vingen over hodet i 3-5 sekundmeter. 100 meter fra stranda var det vanskelig å holde skjermen rett over hodet (turbulens og småtermikk). Etterpå tok jeg et avslappende bad på denne helt utrolige stranda som jeg hadde helt for meg selv. Prøver å fly PPG i morgen tidlig.

”Putins penger – hvor kom de fra?”

Registrerte forleden at Vladimir Putin stod frem (for å vise at han ikke er korrupt!!!) og fortalte at han hadde en inntekt på 700.000 kroner (i rubler selvsagt), et par biler, noen hus og litt til.

Dette står i sterk kontrast til en artikkel i The Guardian ”Putin, the Kremlin power struggle and the $40bn fortune” fra fredag 21. desember 2007. Der skisseres det at Putin er Russlands og Europas rikeste mann.


Hvordan kan han ha greid å samle seg en slik formue ut fra et beskjedent utgangspunkt som KGB-offiser? Om man da tar innholdet i The Guardians artikkel for god fisk.


Da Sovjetunionen raste sammen, var det tallrike gribber som forsynte seg av kadaveret. De fleste, inklusive Putin, burde nok delt fengselsskjebne med Khodorkhovskij (en av mange gribber).


Men slik er ikke virkeligheten, hvor galt er rett (Russland, Kina og mange, mange andre land), opp er ned (Australia), og noen er likere enn andre (Orwell’s Animal Farm).


Jeg kjenner et savn etter en internasjonal domstol med makt og mandat å ta seg av grove økonomiske forbrytelser og andre forbrytelser mot menneskeheten. Det er helt urimelig at despoter og maktmennesker av ulike kaliber skal få ture frem slik de vil, beskyttet av sitt “eget” lands lover.

”HAR DU HØRT DET? HAR DU HØRT DET? HAR DU HØRT DET?”

Free Counters





Mens solstrålene spiller på skyene med fløyelsmykt koloratur, holder vi jordtreller på med vårt.

I millionbyen Teheran venter de troende på jordskjelvene som skal legge byen øde. Deler av presteskapet ber kvinnene dekke seg til for å stanse katastrofen.

I den katolske kirken er det et svare røre, og pinlige avsløringer kommer på løpende bånd. Vi venter nå på at føljetongen skal fortsette når andre trossamfunn blir lagt under lupen.

Det er full forvirring om det blir mer eller mindre is i Arktis.

Mount Everest ryddes for søppel, dvs døde fjellklatrere og annet skrot.

Vulkansk aske fra Eyafjallajøkul som drev inn i norsk luftrom og kunne forårsake motorhavari på motorfly, førte til at paraglidere og hangglidere, som bare bruker vind og termikk til oppdrift, også fikk flyforbud med den begrunnelsen at luftrommet var stengt.

Mordersneglen, som også går under det uskyldige navnet iberiasneglen, er løs også i år.

Har du forresten hørt hvor det ble av svineinfluensaen?

Men dette har du ikke hørt: Undertegnede (hvis det er mulig å bruke det ordet i vår virtuelle virkelighet) har små planer om å delta i norgesmesterskapet i hanggliding i Vågå midt i juli. Forutsetningene er at han greier å få tak i ny glidelås på 5 meter (noen som kan hjelpe?) slik at han får sydd nytt trekk til glideren (det gamle trekket er i ferd med å gå i oppløsning), at han får hjelp til å forstå bruksanvisningen til det nye flyinstrumentet han er i ferd med å anskaffe. Og at arrangøren sørger for å ha Freia melkesjokolade (som bidrar til sindets munterhet) på start for å fordrive tunge og depressive tanker om vær og vind ikke er på vår side.

”Merkverdige Thailand (Amazing Thailand) og litt om helgens flyging”

Tilbake fra King’s Cup på Khao Sadao (som ikke var King’s Cup, bare et vanlig årvisst PG-treff – derfor overskriften). Men jeg er 100 % prosent sikker på at noen sa til meg at det var King’s Cup!!! Mai pen rai, som de sier her – ikke noe problem.

Uansett lærer jeg bestandig nye ting når jeg ser andre piloter starte, fly og lande. Fredag pratet jeg litt med Lloyd Pennicuik (deltatt to ganger i Red Bull X-Alps). Han hadde fløyet en tur på formiddagen. Startforholdene var ikke helt perfekte (når er de forresten det?). Skiftende og lite eller ingen vind inn på start. Lloyd, som er en meget erfaren pilot (har fløyet HG siden 1995 og PG i mange år), bommet i starten. Han sa selv at han kanskje var FOR avslappet. Iallfall forsvant trykket i skjermen mens han løp. I ettertid mente han at han burde ha avbrutt; han hadde tid til det. Han subbet og ble bremset av bambus nedenfor starten og fikk aldri opp skjermtrykket. Resultatet ble at han rauset ned en loddrett fjellvegg på noen meter, en del skrubbsår på leggene (fly aldri i kortbukse her – små skrubbsår i tropene kan gi store infeksjoner om sårene ikke stelles skikkelig), og noen sår i selvfølelsen, ifølge ham selv.

Da jeg kom på fredag, var det lite vind. Bare de pilotene som var svært lette i vingen, greide å holde seg oppe. Etter hva jeg kan se, er det svært mange thaipiloter som flyr alt for store vinger i forhold til kroppsvekten. Det er sikkert fint når man flyr på rolige og marginale hang, men er ikke å anbefale når termikken smeller til. Jeg lot være å fly. Senere på dagen ble det et skikkelig uvær med regn og kraftig vind. Etter det ble det flybart, men jeg likte ikke noen store skyer med tilhørende regn som ikke var langt unna.

Lørdagen var bedre, men vinden var svak tidlig på dagen. Det ble bakvind og ingen flyging på meg.

Søndagen startet også med bakvind. Trolig på grunn av skysystemer rundt omkring, for meteorogrammet stemte ikke. Så begynte det å trekke inn, og jeg begynte å kjenne at det kunne bli ”forhold” ganske snart. Som førstemann la jeg ut vingen, men så ble syklusene svært korte. En del piloter gjorde seg klare til å starte og fløy ut. Ikke så lett å finne termikken, men den var der ute noen steder. Lloyd Pennicuik fant en boble bare hundre meter omtrent over bakken og dro til skybas hvor han stort sett holdt seg. Han måtte fly rundt to nimbuser før han landet ett eller annet sted på flatlandet. De som startet sammen med ham, dro også på tur. Jeg dro ut da jeg så de andre fant termikk. Selv fikk jeg ingen oppmuntrende pip fra varioen og det tok bare snautt 5 minutter før jeg stod på landingen. På andre turen hadde vinden økt på, men nå var det ingen skikkelig termikk å finne. Alle fløy frem og tilbake på hanget. Rett bak start bygget en nimbus som begynte å suge til seg luft. Stod nesten stille mot slutten av turen. Så begynte luften å bli ”uggen”. Alle dro ned for å lande. Jeg var en av de siste. Vi var tre som kom ned på landingen omtrent samtidig. Det distraherte litt. Vinden hadde snudd og kom skrått fra nordvest ned åsen. Trolig ble den sugd mot kaldere luft (bygevind fra regnbygen nord for oss) som fosset nordfra over golfbanen på østsiden av åsen. Jeg møtte overraskende sterk vind de siste 50 metrene ned og gjorde meg klar for mulig trelanding i noen fem meter høye busker, men skled heldigvis over. Piloten til venstre for meg var også heldig og landet på veien mellom trærne. Ikke lenge etter dro vinden til fra nord i kast på 10 sekundmeter og mer. Ikke noe mer flyging på de som stod igjen på starten.

Tidlig mandag morgen så det ut til å være en god del vind i flatlandet. Peter fra New Zealand var tidlig på start, fløy en kort tur pga mye vind. Da jeg kom opp, var vinden helt grei, og det var bare å starte. Termikken ble bedre og bedre, og det bar opp til 1.550 meter rett under skybas. Selv om det var tidlig på formiddagen, bygget noen skyer i sydøst i rasende fart. Over meg kondenserte det hele tiden på ulike steder. Da skyen over meg viste tendenser til å bli ganske så mørk, valgte jeg å trekke meg ut. Jeg kunne dratt på tur, men tok ikke sjansen og landet 10.30. Ikke lenge etter begynte det å regne og lyne nordover. Det er utrolig så mye vind disse små, lokale tropiske uværene genererer. Dersom det går greit, legger jeg ved en liten video hvor jeg flyr av høyde i stille og rolig luft.

"Hviledag på Khao Sadao"

for meg. Vær og vind ville ikke samarbeide med meg i dag, og godfølelsen kom aldri. Riktignok rykket det litt i føttene av og til da vinden dro på litt, men det ble liksom ikke noe av det hele. En dyktig pilot havnet nede i bambusen under starten da trykket forsvant i skjermen. De pilotene som var lette i vingen (og det er mange thailendere som flyr VELDIG store vinger) holdt seg oppe en god stund, men det var bare en som kom høyt. Jeg håper på bedre vind i dag; det er iallfall sol nå på morgenen.

King's Cup Khao Sadao"

starter i morgen, lørdag. Mange piloter hadde møtt frem på fredag, blant annet en pilot fra Australia, Lloyd Pennicuik, som hadde vært med i Red Bull X-Alps de to siste gangene (se bilde). Det passerte et skikkelig regn- og tordenvær med vind på 15-20 sekundmeter i kastene. Etterpå ble det mer stabile forhold med rimelig grei vind inn. Jeg lurte litt på om jeg skulle starte da uværet hadde passert, men slo det fra meg da vinden var svørt skiftende på styrke. Siden syntes jeg at vinden ble noe merkelig, og jeg valgte å se på de andre pilotene. Får se hvordan det blir i morgen.

”Kort flytur på Khao Sadao for min del”

Neste helg er det King’s Cup i paragliding her på Khao Sadao. I den anledningen var jeg i Khorat og kjøpte en 2-metersradio. Kun for lytting i tilfelle det skulle komme noen beskjeder under konkurransen.

Lørdag ettermiddag var det så vidt det trakk inn. En del piloter startet baklengs, men det var ikke nok løft itl å komme opp. Jeg stod over. Søndag morgen var det på samme vis. Nesten ingen vind. Men det kom en del termikk inn av og til. Som vanlig når jeg venter på ”forhold” trevet jeg litt frem og tilbake, snuste på vinden, var fremme på kanten for å sjekke om det kom noen godbobler. Dess mer termikken kom inn, dess mer rastløs ble jeg. Hele tiden ventet jeg på den gode flyfølelsen som kommer når alt klaffer. Flere piloter prøvde seg, men alle måtte ned og lande etter kort tid.

Så begynte det å dra seg til, og jeg fulgte ”regel nr. 1” – når det blir forhold, så slå til. Ikke vent på bedre forhold. Så opp gikk det i en grei liten boble. Dro så til venstre og kom inn i bra løft, veldig bra løft. Jeg kunne fly åttetall og holde meg i løftet. Det var da jeg brøt ”regel nr. 2” – når du er lavt og i løft, forlat ikke dette løftet. Det er ikke sikkert du finner noe bedre. Men siden det løftet så bra, var jeg rimelig sikker på at det var bedre forhold lenger bort på hanget. Det var det ikke. Jeg gikk inn i kraftig synk tilsvarende det gode løftet. Og sølte bort all høyden. Etter 10 minutter stod jeg på bakken. Det var fin motvind inn på det siste legget, det gikk fremover med 16 km. Litt over landing løsnet en boble foran meg og jeg ble sugd mot den. Bakkefarten økte betydelig mer enn bakkeeffekten skulle tilsi. Overraskende.

Vel nede studerte jeg nestemann. Han forsøkte seg bortover hele hanget, men fant lite løft. Han var godt under starten og så ut til å måtte gi seg. Så fant han løft der hvor jeg tok løftet første gang og dro etter hvert opp til skybas og forsvant en del kilometer bakover hvor han landet.

Etter det ble det helt stille på start. Så kom bakvinden. Et stort skysystem sugde trolig til seg luft- Den svarte skyen flyttet seg bakover og til venstre for starten, og det begynte å trekke inn sideveis etter 17. Selv syntes jeg skyen begynte å bli vel svart. Det slapp også regnbyger langt unna hvor det var mindre svart. Med hangglider i Norge har jeg fløyet oppe i en nimbus med gjentatte lyn bare noen hundre meter unna. Dette er tropene hvor forholdene kan endre seg mye raskere. Så jeg sikret og pakket paraglideren godt ned i sekken og var veldig tilfreds smed det. Selv om skyen drev unna og ble mindre svart, og de andre pilotene hadde fine turer på hanget. Flotte forhold for topplanding med sidevind. Men vinden var så sterk at en elev ikke maktet å topplande; hun dro rett til værs fordi hun sikret og fløy for nær kanten. Da det mørknet, måtte hun lande nede.

Kort videosnutt fra starten etter at vinden hadde frisknet til etter 17.

”Finnes det intelligent liv der ute?”

Feil spørsmål, spør du meg (men det er INGEN som spør meg). Var det ikke stemoren til Snehvit som stilte seg foran speilet og ville ha svar på ”hvem er vakrest i verden her?” Ikke helt ulikt oss når vi retter øynene oppover mot stjernene og lurer på hva som er der ute.

”Vårt” solsystem, ”vår” galakse, ”vårt” univers. Nå skal noen vitenskapsmenn ha funnet ”noe” som trekker på deler av ytterkantene av vårt univers. Kan det være gravitasjonen fra et annet univers?

Hva er forresten ”intelligent liv”? Bortsett fra oss mennesker, da – vi som er så intelligente at vi har definert oss selv som intelligente. Man kan undres (og jeg gjør faktisk det rett som det er). Spesielt når det snakkes engasjert om menneskeskapte (ordet ”menneskeskapt” kan ha mange betydninger eller konnotasjoner – vi kan for eksempel lage problemer hvor det ingen problemer er) miljøproblemer som global oppvarming. Etter min ringe oppfatning, som nå er sterkt påvirket av at det faktisk er mer enn 35 grader her jeg sitter, kan det ikke være særlig intelligent å sitte på en grein, den samme greinen som vi sager av tett inne ved stammen (kortfattet oppsummering av miljøargumentasjonen).

Forleden satt jeg på Khao Sadao og betraktet svalene, disse luftens akrobater, som gjorde allverdens krumspring i lufta. At de (trolig) har vært her lenger enn homo sapiens sapiens, er tydelig. De behersker luftrommet på en helt annen måte enn visse andre sidrompete individer. Her må det være tale om en intelligens som er annerledes enn den homo sapiens har funnet opp for å bevise at homo sapiens er sapiens, ja. Å følge de enkelte svalene med øynene, i den grad det er mulig å fange inn alt av bevegelser, er en estetisk opplevelse av klasse.

Tilbake til speilet, eller til tiden før speilet. Var det ikke Narkissos (http://no.wikipedia.org/wiki/Narkissos) som ble så fanget av sitt eget speilbilde at han ikke greide å løsrive seg? Kan hende noe å tenke på for oss før vi haster videre mot de gjøremålene vi fyller vår tid på jorden med?

”SPEKTAKULÆR START I 10 SEKUNDMETER”

på Hat Yao. Videosnutten taler for seg selv.

”PG-starten på Hat Yao”

Tenkte jeg skulle fly en tur i dag, men vinden var noe for sterk for meg. Jeg tror vinden som passerte en ganske høy øy litt utenfor stranda, var med på å løse ut korte termikksykluser stadig vekk. De fleste hadde hjelp til å holde i selen for at ikke pilotene skulle gå til værs. Vi var 10 piloter på Hat Yao i dag. Det ble en trelanding. Ellers kom alle ut mer eller minddre greit. I lufta var det helt greie forhold med 8-10 sekundmeter rett ut for start.

”Khao Mo Dud”

ligger på Had Chao Lao i Chantaburiprovinsen. Her er det kysthang ispedd termikk. I dag, 2. april, var det ganske mye termikk. Opp til 5 meter i boblene i øyeblikket. Llikevel ble det bare ett lite sideinnklapp. Jeg kunne nok ønsket at det var noe mindre vind på starten; vi burde vært der tidligere. Mange andre ble lettet opp før de ble snudd rundt og fløy ut. Det samme skjedde med meg. Var nok ikke helt fornøyd med den starten, nei. Startplassen er ganske trang med høye trær bare 5-10 meter bak der hvor skjermen ligger, avhengig av hvor langt frempå man går. Så marginene er små når det gjelder å henge glideren ”til tørk”.
Det var starten på King’s Cup nå og mange prominente personer til stede, blant annet ett av barnebarna til den thailandske kongen. Det var ikke fritt for at jeg skvatt litt da jeg oppdaget to bevæpnete soldater da jeg landet helt i kanten av landingsjordet. Jeg legger trolig ut noen videosnutter etter hvert.

”HJELP! HJELP! HJELP!”

Jeg trenger hjelp fra deg til å finne frem i irrgangene til det departementale språket. Her om dagen fikk jeg nemlig brev fra Det kongelige arbeids- og inkluderingsdepartement med følgende setning:

”Avgiftene for frivillig medlemskap skal tilsvare det som samlet ville ha blitt innbetalt dersom vedkommende hadde vært bosatt (pliktig trygdet) i Norge.”

Hva betyr denne setningen? Hvordan skal den tolkes? Kan du hjelpe meg med å finne finne til meningen? Spørsmålet mitt er dette enkle (Ta utgangspunkt i setningen fra departementet): Hva er prosentsatsen for frivillig medlemskap i trygden for pensjonister? Send gjerne en kommentar.

Saksopplysninger: Når man er pensjonist og bosatt (pliktig trygdet) i Norge, betaler man 3% trygdeavgift via skatten. Dersom man er pensjonist og bosatt utenfor Norge, kan man få frivillig medlemskap i trygden.

Bakgrunnsinfo på http://www.lovdata.no/for/sf/ai/ti-20090130-0085-0.html#3 og www.nav.no/rettskildene/Rundskriv/147743.cms

”Skjermdrageren i Suntisuk”

Kameraoperatøren syntes nok det ble noe varmt med 40 grader i skyggen og sol ute på plassen. Derfor noen utålmodige tilrop… Vinden var grei, men med tilløp til kraftige kast. Dagen etter ble det væromslag med 15 graders temperaturfall. 25 grader og høy luftfuktighet kjentes skikkelig kaldt.

”2 timer i luften på Khao Sadao”

Dagen så lovende ut, og jeg var sikker på å komme høyt dersom jeg bare holdt ut. Vinden var akkurat passe til baklengs. Alle 5 pilotene, inklusive meg selv, kom greit ut. Så var det bare å sitte og vente på at termikken skulle slå til. En lett blanding av termikk og hang tok meg etter hvert opp til 800 meter over havet. En større hauk og en liten falk holdt oss med selskap av og til. Jeg sjekket løftet langsmed hele åsryggen; det beste var å finne like ved der hvor det var en flott slette for topplanding nesten helt til høyre for starten. Så begynte det å klabbe. Løftet ble dårligere og termikken mer rufsete. De andre landet, men jeg holdt ut. Dagen burde da ha større muligheter? Til slutt valgte jeg å gi meg. Fjærlett landing nesten i veikrysset hvor vindpølsa befinner seg. Det er jo en DRØM å lande med paraglider i forhold til HG…

”Trekke skjerm”

Vinden var rimelig grei i går ettermiddag. Noe skiftende på styrke og retning. Jeg lettet fra bakken bare en gang og hadde kollapser i ulike varianter. Noen ganger var vinden så pass stabil at jeg fikk trent på å trekke store ører (som ble VELDIG store pga manglende trykk i skjermen; jeg stod jo på bakken). Jeg trakk en skikkelig B-stall; vingen gikk i skikkelig sekkeform og falt ned som en stein. Skikkelig røsk i C-riserne satte vingen på bakken i løpet av noen øyeblikk. Forsøkte også å styre vingen med C-riserne, men vindretningen var for skiftende til at det gikk veldig bra. Noen løpeturer (se bildet) ble det også tid til når vinden var for slapp til å holde vingen oppe mens jeg stod stille.

I grunnen artig å trekke skjerm, men PUUUH! så varmt.

”Ettermiddagstermikk på Khao Sadao”

Da vi kom opp på starten lørdag ettermiddag, var det bra med vind og termikk. Helt sikkert startbart for piloter med mer erfaring enn meg, men jeg vil gjerne ha optimale forhold. Så jeg ventet og så på de andre pilotene.

Syklusene var ikke på mer enn ett eller to minutter, men de var til gjengjeld ganske kraftige. Det røsket bra i trærne rett bak starten. Siden det er bratt rett nedenfor tilløpet, er det en tendens til at det er lite vind hvor vi står og trekker opp skjermen, Når skjermen kommer opp, treffer den brått vind som er flere sekundmeter raskere, og man på passe på å bremse skjermen akkurat passe slik at den ikke går frempå eller bakpå. Det er ikke lett når termikken blander seg inn. En pilot ble løftet opp i baklengsstarten, snurret rundt og pendlet frem og tilbake i selen mens han ble løftet rett til værs og ut.

Jeg valgte å drøye og nøt de 40 varmegradene i skyggen, iallfall de første 20 av dem…

Så ble det min tur. I en rolig syklus dro jeg skjermen opp, kontrollerte den, snudde meg rundt og beinet på. Noe urolig, ja. Ganske så termisk, men innen innklapp av noe slag verken for meg eller de andre pilotene. Kunne hatt behov for tre armer når jeg tok bilder/filmet. Det ble en del bevegelse i skjermen når jeg måtte slippe en eller begge bremsene for å fomle med kameraet. Hørte etterpå at en instruktør nede på starten ble engstelig for hva det var jeg holdt på med. Etter hvert ga jeg opp fotograferingen.

Nå var det bare å duppe opp og ned i termikken. Vinden var så pass sterk at boblene blåste i stykker, og det var lite fristende å følge dem bakpå når det noen ganger var helt stillstand motvinds. Det ble nærmest å fly på termisk hang innimellom områdene med synk.

Solskiven rødmet mer og mer. Jeg tok signalet og fløy ut fra hanget mot landingen.

"Video Khao Sadao"

Nærmere 40+ i skyggen i går og sprek termikk på Khao Sadao. Lite bevegelse i skjermen likevel. Ikke antydning til innklapp.Skjermen skjøt heller ikke frempå slik at jeg måtte bremse den opp. En kjempetur. Dette frister til gjentakelse neste helg.

”Myk termikk på Khao Sadao”

Vi dro til Khao Sadao på lørdag og fant et fint sted for overnatting nedenfor før vi dro opp på starten. Der oppe satt mange piloter og trøkket. De sa det var kraftig vind, men det var vel egentlig ikke det, iallfall ikke etter norsk målestokk. Så da ble det til at jeg også trøkket helt til all termikk var forsvunnet.

Søndag var vi på start ved 9-tiden. Alene. 10 tok jeg av. Da begynte det å trekke inn så pass at det gikk med baklengsstart. I begynnelsen gikk det tregt, men jeg holdt høyden. Så meldte termikken seg og ble bare bedre og bedre. Fine og store bobler som bare økte i styrke. Den siste jeg gikk ut av i 1540 meter var på 5 meter i 1500 meter. Jeg lurte på om jeg bare skulle fortsette i heisen. Valgte å sikre i tilfelle det skulle bli ruskete forhold etter hvert på landing. Men her kunne jeg fløyet til kvelden, det er sikkert. Khao Sadao er et kjempested. Bilvei helt opp til start. Selve startstedet er av de bedre jeg har sett.

"En ekte pattaneser fra Sunti Pattana!"

Noen kraftige grønne tobakksplanter med store blader satte meg på tanken om mitt neste lille prosjekt (jeg har oppfattet at om man vil være "med", er det viktig å ha noen prosjekter på gang...).

Jeg vil lage en eller flere sigarer og ta et bilde av meg selv der jeg sitter og nyter(?) en ekte, fet pattaneser (Sunti Pattana ligger rett borte i veien her).

Men først må jeg få tak i noen planter (eller frø)for at ikke prosjektet skal ende opp med å gå i nettopp frø. Følg med...

"Kraftig dustdevil/trombe"

Litt utpå ettermiddagen tuslet jeg ut med skjermen på idrettsplassen. Før jeg krysset veien, ble jeg møtt av en vegg av støv, løv og vind. Har aldri sett en så stor dustdevil noen gang her nede. Den som holdt på å stikke av gårde med skjermen til Frode sist sommer på Vole var kraftig nok, men ganske så fislete i forhold til denne.

Jeg tror knapt jeg hadde greid å holde skjermen buntet over nakken om tromben hadde truffet meg. Jeg drøyet noen minutter og snuste på vinden: Så godt som vindstille på tross av at vinden hadde herjet i trærne like før dustdevilen slo til.

Nølende forsøkte jeg et par opptrekk før jeg pakket sammen. 40 grader i skyggen i dag...

”Hva skal jeg med opptenningsved her???”

Endelig fungerte motoren etter at ting (se bildet) gikk galt inne i veivhuset. Batteriet blir også ladet fra motoren nå.

Lørdag kveld var alt klart for å prøvefly. For mye vind gjorde at solnedgangen var det eneste vi kunne nyte.

Søndag morgen stod jeg opp 05.30 og kjørte til startplassen i Khorat. Helt ideelle forhold. Motoren startet så lett som bare det. Varmkjøringen gikk greit.

Starten gikk ikke så greit. Kan hende var gasshendelen justert litt annerledes? Iallfall dro jeg skjermen opp, ga gass, men så skjøt skjermen litt frempå. Uten skjermen å trekke på ble trykket fra motoren så sterkt at jeg mistet balansen, snublet og falt lett forover. Iallfall slo jeg meg ikke. Derimot gikk propellen berserk bak ryggen min. Buret og deler av rammen ble hakket opp slik at alt bare er å hive på dynga.

I tillegg fløy en splint fra propellen opp og kuttet litt i den nye skjermen.

En mager trøst er at det ble fin opptenningsved. Hva skal jeg med det her?

Da blir det en liten paramotorpause, ja…

”Vind og et åpent sinn”

Paraglideren ligger foran meg og smånapper i A-linene. Vingen er den samme. Startstedet er det samme. Sola er den samme. Trærne rundt plassen er de samme. Jeg er den samme. Men vinden er ikke den samme. Den varierer så det holder. Og enda litt til. Skal opptrekkene bli forutsigbare, må vinden være jevn på styrke og retning.

Siden vinden stadig skifter, blir hvert opptrekk ulikt de andre opptrekkene. Jeg venter på ”riktig” vind, men når temperaturen er mer enn 35 grader i skyggen og termikken herjer, er hvert opptrekk fylt av overraskelser.

Logisk sett er premissene (vinge, startsted, vind, fysiske hindringer som trær rundt startplassen osv) til stede for konklusjonen (et vellykket, stabilt opptrekk). Likevel skjer dette aldri. Iallfall ikke midt på dagen.

Det er nå jeg begynner å tenke på Rasmus Berg som skiftet navn til Erasmus Montanus på veien mot kunnskapens tinder (og dype daler). Syllogismen fra Ludvig Holbergs Erasmus Montanus lyder slik: «En sten kan ikke flyve. Mor Nille kan heller ikke flyve. Ergo er Mor Nille en sten».. En deduktiv slutning som følger logikkens lover sies å være gyldig. En gyldig slutning med utgangspunkt i sanne premisser vil føre til en sann konklusjon. Er konklusjonen usann, er enten premissene gale eller logikkens lover er brutt. Når Mor Nille er blitt til en stein, har Erasmus Montanus brutt logikkens lover.

Her jeg står og svetter og tenker tanker som blir stadig mer uklare og flyktige, innser jeg at det er premissene som svikter og ikke er optimale for at vingen skal komme opp slik jeg ønsker.

Min konklusjon (i den grad jeg er i stand til å tenke klart) er at det ikke er mulig å få til et skikkelig bra opptrekk fordi premissene er for uforutsigbare.

Jeg slipper en strøtanke (med grovsand og grus) ned på den filosofiske og politiske glattisen hvor mange premissleggere beveger seg: Er det derfor så mye går galt på ulike arenaer? Premissene stemmer rett og slett ikke?

Slik de ikke stemmer for meg denne dagen. Jeg tar meg selv i den andre (eller er det den ene?) hånden og ønsker lykke til i morgen.

"Motoren er nå reparert"

Er litt spent på å se de løse delene som er skiftet ut. Det blir til at jeg drar til Khorat en av dagene og flyr litt der. Her hjemme har jeg trent en del på skjermkontroll i 35 +. Begynne å beherske baklengsstartteknikken med mulighet til å bremse begge sider av skjermen med en hånd under opptrekk. Det var ganske turbulent på idrettsplassen midt på dagen med 50 % sideinnklapp og total frontkollaps sånn innimellom.

Fremover vil jeg trene på motorstart og trekke så mye brems under igangløping at jeg får bedre tid til å kontrollere skjermen mens jeg springer. Jeg ser at pilotene her har veldig ulik startteknikk. Noen løper som de har en viss mann i hælene, mens andre lunter av gårde med bremspådrag før de gir kraftig gass og slipper opp. Sistnevnte har mye bedre kontroll under start.

”For noen dager siden”

varmkjørte jeg paramotoren før takeoff. Så lot motoren gå litt på tomgang før jeg skulle kjøre den med full gass. Plutselig ville den ikke mer. Ikke ville den starte på nytt heller.

Neste morgen gjorde jeg et nytt forsøk. Ikke antydning til tenning. Med kyndig hjelp testet jeg om det var gnist på pluggen og at det kom bensin til forgasseren. Det gjorde det. Men propellen var blitt uvant tung å dra over kompresjonspunktet. Hakkete liksom.

Fredag dro jeg til Khorat for å få et motorkyndig medlem av klubben til å finne feilen. Det gjorde han! Diverse metalldeler inne i motoren var gått i oppløsning… Mer om dette senere.

Litt tidlig synes jeg i og med at den nye motoren min neppe har gått særlig mer enn 10 timer. Enda en grunn til å unngå unødig lavtflyging. Blir det motorstopp i lufta, er det greit å ha litt tid til å områ seg.

Men mange andre fikk seg fine flyturer i solnedgangen.

”Tur til Hat Chom Tawan”

Det ble en fin liten tur til Hat Chom Tawan på ettermiddagen. Etter å ha måttet avbryte det første startforsøket fordi A-riseren glapp i den ene hånden, hadde jeg en nesten perfekt start i nullvind. Flott å kunne bruke idrettsplassen rett utenfor huset.

”Fascism in the People’s Republic of China”

Liu Xiabo is nominated to ”Nobels fredspris”. Last December he was sentenced to 11 years in jail for ”stretching the right of free expression too far”. See http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3509316.ece

This reminds me of Carl von Ossietzky who won the Peace Prize of Alfred Nobel for 1935 in 1936. The Nazis in Germany denied him to go to Norway and he died in jail in 1938. See http://no.wikipedia.org/wiki/Carl_von_Ossietzky

Conservative organizations, newspapers were against Ossietzky winning the Peace Prize, and even the Norwegian King Haakon decided not to be present at the ceremony in December 1936.

The Nazis in Germany/The communists in China, albeit different ideologies, seem to behave in much the same way. There is one word for this: FASCISM.

Hopefully the Nobel Committee of Norway will show the same courage as they did in 1936 and give the prize to Liu Xiabo.

”Fin flytur i rolig luft”

Starten gikk greit på første forsøk. Tok en runde til Soengsang og tilbake. Det var så godt som vindstille på landingen. Kuttet motoren litt før landing, gled inn med full fart og konsentrerte meg om å steile ut vingen. Armene mine burde nok vært en del centimeter lengre. Neste gang får jeg kompensere for det ved å ta grep over bremsehåndtakene. Landingen var grei nok, men den kunne vært litt mykere.