”Første PPG-tur hjemmefra på lenge”

På morgenen i går var det duggvått i gresset. Om ettermiddagen stod vinden fint inn. Det skiftet mellom nesten vindstille og 1-2 sekundmeter. Jeg var veldig nøye med å legge ut skjermen, grundig linesjekk og A-riserne like stramme på begge sider.

Det er like spennende hver gang om skjermen kommer greit opp. Siden jeg ikke har mer enn mellom 150 og 200 meter til en nesten 10 meter høy trerekke, er det ikke mye rom for å korrigere skjermen etter start.

Full gass og kontrollere skjermen, et lett drag i bremselinene når farten var stor nok og så gikk det opp. Jeg passerte trærne i grei høyde. Deretter en liten tur rundt Suntisuk mens jeg klatret oppover. Så mot Nong Yai. Sjekket veksten på tapioka, sukkerrør eucalyptus og gummitrær underveis; det så greit ut.

Det burde være mulig å nødlande på demningen ved Nong Yai – det eneste er at det er betongpåler langsmed veien på begge sider. Ellers er det ikke så mange steder å nødlande ved motorkutt. Litt for mye plantevekst og våte rismarker. Derfor holder jeg god høyde for å ha oversikt og tid til å velge landing i tilfelle jeg må ned. Over rismarkene ved Satakean hadde jeg 800 meter overhøyde. Det var faktisk antydning til kjølig der oppe i 1050 meter. Skybas var noe høyere, men ikke mye. Inversjonen lå i et tykt lag utover og dempet utsikten.

Tok et par runder over huset til Bobby bortenfor Satakean ved Khok Mai Thai med motoren på tomgang (video) før jeg vendte nesen hjemover.

Her ventet publikum. Det var tjukt av fotballspillere som trente på banen. De er vant til at jeg kommer. Jeg tok først en runde rett over banen for å markere at jeg ville ned. Så tok jeg landingsrunden i lav høyde og landet diagonalt. En liten gutt sprang foran meg på harde livet og gjorde at jeg ikke kunne gasse på litt for å få bremset ned i lufta, men landingen gikk greitt likevel.

”Ready for launch – crosswind!”

 CROSSWIND IN THE EVENING

Rain in nighttime and wet grass in the morning. No morning flight. Crosswind almost all the time in the evening, and the paratrike stayed strapped. Better luck tomorrow morning.

”Starttrening med triken”

Endelig begynner det å bli tørrere ute på idrettsplassen. I dag ble gresset slått fordi det skal være fotball og diverse her fra midt i neste uke.

Jeg måtte trene litt på starting tidlig på ettermiddagen. Jeg fjernet også en del gress fra der hvor jeg skal legge ut skjermen nå litt før det ble mørkt. Satser på en flytur i morgen tidlig om vær og vind klaffer.

”HVA SKJER?”

Atle sitter og prater med en bekjent. Vi er i ferd med å løse verdensproblemer. Nesten! Da ringer mobiltelefonen!!! Samtalen avsluttes brått. Etter å ha overhørt diverse selvfølgeligheter utover de klassiske ”hvor er du nå?”  ”hva gjør du nå?” avsluttes samtalen. Det er vanskelig å ta opp tråden.

Et knepp senere er det en innkommende melding som må besvares. Etter en stunds knotting får vi igjen blikk-kontakt. Tråden fra samtalen har røket.

Vi er ute og spiser. Flere flunkende nye ”smart”telefoner ligger ved siden av bestikket. Hvorfor, undrer Atle? Er det for å vise dem frem? Da skjer det noe med dippeduttene. Glemt er innholdet på tallerkenen. Atle sitter som en statist og pirker i maten. Best ikke å forstyrre knotterne.

Kjenner du deg igjen?

Atle har forstått så pass at det er dette som kalles sosiale medier. Han tenker på en forståsegpåer som for lenge siden (tilbake i steinalderen for iallfall tre år siden) uttalte at datamaskinen var som skreddersydd for autister.

Man kan sannelig undres. Og Atle undres rett som det er.

”Canals are being dredged around Bangkok”

According to Bangkok Post http://www.bangkokpost.com/breakingnews/261646/yingluck-more-canals-to-be-dredged canals are dredged around Bangkok to ease the waterflow to the sea.

Atle is surprised how fast his piece of advice has reached the Thai Government!!! His belief in the Internet is boosted… (But belief is belief – knowledge is quite different)

Hopefully this is the start of continual annual dredging to restore the waterways’ (canals, rivers, water reservoirs) ability to cope with floods in the future.

”FLOODS AND DREDGING”

For the time being there are floods in Thailand and Cambodia (and probably many other places). The floods are now threatening Bangkok. Hundreds of people have succumbed to the high waters.

Floods are a returning phenomenon. They have occurred for thousands of years. They will do so in the future. Not too much to do about that.

Or is it? Atle watches the rain falling from the clouds – pure, clean water. Atle watches the water as it trickles downwards in fields, roads, wherever. The water is muddy, where does the mud come from, where does it go?

Atle had a small pond before. After every rainfall the water in the pond changed to the colour brown. He did not take care. By and by there was more mud and less water in the pond. Eventually he had to do some dredging to restore the pond to what it looked like years ago.

Every year rivers and water reservoirs are filled with sediments originating from fields, forests and mountains. Many navigable rivers are completely changed after floods. Sand banks grow up where the waters were deep last year.

To keep rivers and harbours navigable some dredging have to be done from time to time.

Why not dredge river beds, lakes, and water reservoirs on a regular basis to prevent excessive floods? The sediments can be used for many purposes, even profitable purposes.

In China quite a few major rivers have river beds excceding the flatlands around due to dike building over hundreds of years. This has caused disastrous floods with millions of people dead. (See http://en.wikipedia.org/wiki/1887_Yellow_River_flood and http://en.wikipedia.org/wiki/1931_China_floods )

That dredging might be a good solution is shown by this: ”On 19 June: the Yellow River Flood Control and Drought Relief Headquarters launched a 20-day operation to discharge water from three reservoirs (held back by the Wanjiazhai Dam, Sanmenxia Dam and Xiaolangdi Dams) in a bid to clear sediment in the river.^[20]”  See http://en.wikipedia.org/wiki/2011_China_floods  - With this solution the sediments are only transported downstream – they are not taken away for the riverbed.

Atle’s advice about DREDGING is for free.

Decreasing the impact of floods is a way of investing money in infrastructure – the profits are difficult to measure but will probably surpass the profits of other investments.Not to forget all the lives that will be saved.

”LAVKARBO? YNGVE EKERN FLESKER TIL!!

og skriver blant annet dette: ”Praten om lavkarbo går løst i selskapslivet. Da er det ikke bare nødvendig, men også festlig, å være festbrems.”

Se    http://blogg.aftenposten.no/ekern/2011/10/07/er-du-menneskehetens-suv/

Jeg måtte neste slenge på en oppfølger til forrige blogginnlegg. Håper jeg ikke tråkker på for mange såre tær.

”DIABETES – SPIKER’N I KISTA FOR DE FETTFRELSTE PÅ LAVKARBO?”

Jeg festet meg ved formuleringen i sitatet nedenfor. Med litt spekulativ tolkning fra min side kan en diett som er rik på fett (kombinert med for liten fysisk aktivitet til å forbrenne energien fra fettet) føre til en nyoppblomstring av diabetes hos slankerne.

Lavkarbodietten, kombinert med fettfråtsing, skal etter sigende føre til at mange mangler energi til hardt fysisk arbeid.

”According to the study, aging and eating a high-fat diet reduce production of NMN, slowing the body's production of NAD and leading to abnormal metabolic conditions such as diabetes.” Mer på http://www.sciencedaily.com/releases/2011/10/111004123602.htm

Dette var noen strøtanker fra min side før jeg går løs på nok et høykarbomåltid. Sulten gnager i kroppen etter to timers langkjøring på sykkel i mer enn 30 graders varme. Jeg elsker å kjenne meg sulten før jeg går til bords. Tanken på Freia melkesjokolade (ikke småsjokolade, men den på 250 g), bløtkake og norske julekaker får nesten godsakene til å materialisere seg for meg. Den som kunne spise seg sprekkmett på dette akkurat nå!!!

MEN IKKE HVER DAG…

”Khorat PPG”

Siden det så ut til at regnet tok en pause, tok vi turen til Khorat på tirsdag og onsdag. Imidlertid hadde det regnet dagen før slik at startområdet til dels var ganske bløtt og sølete.

Jeg fikk en følelse av at triken nesten ble hengende fast i gjørma på de første startforsøkene. Hjelperen min som skulle ta opp video av startene, ble så opptatt av hva jeg holdt på med at kameraet pekte i helt andre retninger enn der jeg kavet. (Se video)

Etter hvert kom jeg iallfall i lufta. På tirsdag var vi fire piloter som fløy. Selv trente jeg på å kontrollere skjermen og doningen i lav høyde. Det er noe jeg har drevet med alt for lite i og med at det er få start- og landingsområder rundt der vi bor som egner seg for slik trening. I tilfelle motorstopp synes jeg det er greit å komme sikkert ned og ikke havne i hus, busker eller trær. For ikke å snakke om å havne i gjørma ute på rismarkene.

Onsdag morgen var jeg alene og trente litt på det samme. Tok også en svipp opp i 300 m over startjordet for å se på utsikten. Høyere kan vi ikke fly på grunn av den militære flyplassen like ved. Det var en markert morgeninversjon et par hundre meter over bakken. Her oppe var det svært laminær luft. I hundre meters høyde begynte termikken å boble opp slik at jeg valgte ikke å være særlig lavere enn fem meter over bakken.

”PG fra Khao Sadao”

To turer med topplanding i dag. De stadige regnbygene så ut til å ha tatt en pause og jeg kjørte til Khao Sadao på morgenen. Temperaturen i dag lå på mellom 31 og 34 grader enda det stort sett var skyet den tiden vi var der.

Den siste bratte kneiken fikk betongdekke slik at vi ikke kunne kjøre helt opp. Dekket er nok ferdiglagt om noen dager.

Vinden var nok litt termisk rett som det var, og jeg fikk en liten overraskelse da trykket i skjermen forsvant på vei ut på andre turen. Det var nok en kombinasjon av at vinden dabbet av samtidig som det ikke gikk å springe skikkelig i det høye gresset som har grodd friskt i regntiden. Neste gang får jeg nok ta med kniv og lage ”løype”.

To topplandinger i dag. Noen ganger spratt jeg til værs som en kork på vei inn til landing, andre ganger nesten forsvant vinden. Et par ganger var det bare fremdrift på et par km i timen. Noen skyer så ut til å kunne slippe regn av og til, men det ble ikke noe av.

Når været etter hvert stabiliserer seg med mindre regn, blir det nok flere turer hit. Distanserekorden i Thailand er satt nettopp fra Khao Sadao. Den er ikke mer enn noe over åtti km. Hvem vet – kan hende legger jeg i vei på tur når det er mulig å komme skikkelig opp.

Legger ved en liten video hvor jeg lurer litt på hva jeg skal velge å gjøre ut av turen og et bilde av hjelperen min på start.

”Saturday rain”

was no surprise. Still the meteorogram for this area predicted no rain in the morning. Sniffing the air no rain was closing in although low clouds were everywhere.

Maybe time to do some mock launches with my paramotor? But no. The grass was too wet. My Adventure paraglider didn’t like all the water. Better stay dry in its bag.

My paramotor, however, asked for some revving up. So I said yes. (You know, sometimes I am quite nice…) But what did I feel touching my scalp? Raindrops! Only a few small ones. Five minutes later the clouds dropped their load.

No problem! (mai pen rai!) Together we found a roof that offered shelter. Some warming up. Then almost full speed. Brrrrrrrrrrrrrrrrrrrrr! I think my paramotor was happy. At least that is what I can deduce from the photos.

Together we made the best of one more rainy day in the rainy season.

"Bangkok dangerous? Yes! Definitely!"

Better go for a photo safari around home...

”Bangkok serious? Starving for breakfast”

 On the net Atle ordered a room at Grand Inn Hotel last weekend. A nice hotel, but absolutely not grand. Rather smallish. Quite impossible to find the way in(n) in fact. He passed the hotel in Sukhumvit road, soi 3 Wattana, several times as there was no hotel to see except for a door with an almost invisible sign on top. See photo.

 In the morning there was American breakfast. See photo. Atle asked for Norwegian breakfast (see photo of the Norwegian breakfast Atle enjoyed once upon a time in Norway), but in vain:  ”mai mee – no have”.

 A headline in Bangkok Post caught his eye. ”Find obesity’s cause to find it’s cure” He skimmed the article. Old stuff. Chewed too many times.

Still hungry after the smallish American breakfast Atle started wondering how can the Americans grow big if they eat American breakfast for breakfast?

Spending some minutes pondering Atle went to the oracle of our time, the Internet where he found some weird info. (Sorry it is in Norwegian, but quite a few of my fellow countrymen have problems understanding English)

What is the cause of obesity/Hvorfor blir vi overvektige? er noe Atle undrer seg over rett som det er. Spesielt etter at en her ikke navngitt person i sommer gjentatte ganger høylytt undret seg over hvordan Atle kunne sette til livs så mye mat (se nevnte bilde av Norwegian breafast) uten at det satte spor.

Det er mange ”forklaringer” (les tilsløringer) av dette fenomenet. Det de har til felles er at de stort sett er feil.

”Den aller enkleste og viktigste forklaringen er allikevel at vi får i oss mer energi enn vi forbruker.” http://www.lommelegen.no/321989/hvorfor-blir-vi-overvektige

Det hørtes svært fornuftig ut. Akkurat som Atle har tenkt hele tiden.

Men så motsier Lommelegen seg selv: ”Arvelig fedme
Tendensen til å bli overvektig ligger for en stor del til familier. Man antar at omtrent halvparten av all fedme i verden er arvelig.” Det står en del mer som nærmer seg kvalifisert tull etter Atles oppfatning.

Bruk et vanlig belte som ”magemål” og sørg for at du i løpet av et års tid bruker de samme 2-3 hullene i beltet. Dersom du blir for tynn, er det bare å spise litt mer. Dersom du sprenger 2-3-hullsgrensen, er det bare å spise litt mindre.

Et annet sted på nettet finner Atle et rør uten like (her må en robot ha boltret seg - eller?: ”Dette var den korte versjonen av vitenskapelig problem, som deretter forårsaket en ubalanse i inntak og forbrenning av energi.
Når man tar den psykologiske faktorer i betraktning vil bli problemet med overvekt, men mer komplekse. Ofte har som fedme som en psykologisk årsak, der fedme er “bare” er den fysiske symptom på at noe er galt. Ofte overvektig som indikasjon på at det ikke primært rent psykologisk problem bak. Dette kan i mange ulike emosjonelle nivåer, hvor jeg for eksempel. kan nevne lavt selvbilde, sorg, ensomhet eller mangel på tillit.” http://www.nedivekt-slanking.info/hva-er-arsaken-til-overvekt-og-fedme-og-hvordan-du-kan-bryte-den-onde-sirkelen/  - Absolutt interessante betraktninger. Hvorfor ble galehusene egentlig nedlagt? Leser du litt på nettet om slanking, er det vanskelig å forstå hvorfor…

Fortsettelsen av galskapen står dette nettstedet for - http://www.news-medical.net/health/Causes-of-Obesity-and-Overweight-%28Norwegian%29.aspx - ”Den grunnleggende årsaken til fedme og overvekt er en energi ubalanse mellom kalorier forbrukes og kalorier forbrukt og opprettholde din nåværende kroppsvekt indikerer at du er i kalori balanse og å vinne eller tape vekt, må balansen skala til tuppen på en eller annen retning for å oppnå et mål.
Enten du ønsker å gå ned i vekt eller opprettholde en sunn vekt, forbindelsen mellom den energien kroppen tar i, gjennom mat og drikke fortært og energien kroppen bruker gjennom virksomheten, må tas i betraktning.
En rekke faktorer spiller en rolle i fedme, og det er en kompleks helsespørsmål å ta - adferd, miljø, kultur, sosioøkonomisk status og genetiske faktorer i sykdommer som Bardet-Biedl syndrom og Prader-Willi syndrom - alle spille en del og kan ha en effekt i forårsaker folk å være overvektige.
Overvekt og fedme er et resultat av en energi ubalanse der for mange kalorier er spist, og ikke nok fysisk aktivitet foregår.
Atferd og miljø spiller en stor rolle forårsaker folk å være overvektige, og er den største områder for forebygging og behandling handlinger.”  (I parentes bemerket er dette klart og lett forståelig når man skifter språk til engelsk - bruk linken ovenfor)

Med dette er vel det meste sagt om fenomenet slanking. Ikke rart det går galt for de fleste nordmenn som begir seg ut i slankingens verden.

”Tar du livsløgnen fra et menneske…”

Atle finner det ikke nødvendig å fullføre sitatet fra Henrik Ibsens ”Gengangere” siden det, i ulike varianter, illustreres hver eneste dag. Livsløgner må være svært viktige for mange av oss. For ikke å si for alle?

Den 27. august gikk den første Nordiske Englekongress av stabelen. Ifølge Alexandra Irene Larsen, utsendt journalist fra Aftenposten, var dette en interessant seanse. Se http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4227059.ece om du er interessert i et kritisk referat av noe av det som foregikk.

Dersom du ikke blir mett av dette, kan jeg anbefale å gå inn på Nyhetsspeilet - http://www.nyhetsspeilet.no/  Det er utrolig hva febrile hjerner makter å produsere av svada og tankespinn. Jeg mangler ord til å beskrive det jeg leser. Faktisk synes jeg synd på disse menneskene som bruker så mye tid på tankekonstruksjoner av denne sorten. Ta en titt selv og du vil skjønne hva jeg mener om du ikke selv hører til menigheten.

Mens englekongresser og Nyhetsspeilskribenter utfolder seg, er kristne og muslimer av ulike valører opptatt med å ta livet av hverandre i religionens navn.

Atle mener, uansett hvor mange som mener det motsatte, at fremdeles kan tro ikke flytte fjell. Men det er utrolig hvor mye annet merkverdig tro gjør med mennesker.

”Groundhandling is always finicky business at home”

I had to use the opportunity. Clear sky and the grass was dry. Today I was not lifted up, but had to look back to avoid the strong thermals. Quite interesting to watch all these small crappy thermals popping up everywhere around. They last some seconds. Then they go away. One hour later rain again..

”Ready for action – but rain, rain, rain”

This week the meteorogram predicts a rainfall of about 200 mm in this area, and some of this is pouring down now. Before going to Khorat (paramotor) or Khao Sadao (paraglider) I would like the nice weather to stabilize.

There have been some floods quite a few places in Norway this summer. The rainy season so far in Thailand has lead to a death toll of between 70 and 80. This is quite normal I guess in a country where the majority of the population is concentrated in the flatlands along waterways.

”Morning impressions from Thailand”

 
Free Counters

My camera joined me for a walk in the morning.

 A butterfly is enchanted by these red flowers

 Up in the sky two fighter aircraft are heading for the home base in Khorat

 Rubber from Hevea Brasiliensis is important for tyres and many other things

 New rubber trees being tapped. They are too young but rubber prices are very good now.

 Old rubber trees waiting for night workers; the trees are cut in night time.

 The rainy season leaves its marks in tapioka fields and dirt roads.

 Rice paddies

A lone farmer gives fertilizer in the paddies

 Someone plants the rice as farmers have been doing for ages.

 Others farmers sow the rice in paddies when there is no water. When the plants are 10-30 cm the paddies are flooded.

 Crabs stay in the paddies. They have a good time till they are caught and eaten.

 Lotus flowers

 The sky is high, the land is flat, and this farmer is plodding on ploughing his field. Three ladies are walking to the fields as farmers were doing before motorized vehicles appeared on the roads.

”What is more important?”

than lying in a green field listening to the buzzing and humming of bumble bees and other insects, watching the fluttering birds and butterflies and the fluffy white clouds above?

The tranquillity is abruptly broken by my mobile phone – a message has announced its presence – WHERE ARE YOU NOW?

No comments! I switch off the device and really want to dispose of it, throw it away…

”Impressions from Norway 6: Touching cloud base. A fragrance of flowers.”

A nice, sunny day at Bismo. The gliders are lying in the sun. Waiting for take off. We only need some more wind to be sure to climb up where we belong. Right under the clouds which are growing in the sky.

My mind is free when I choose to launch. What do I do? Where do I go? I don’t know. I am struggling for a while finding a good thermal. Suddenly the lift is there. Not too much in the beginning. Finding the core of the thermal my glider lifts me up several meters a second. The panorama view is astounding. Snowcapped mountains everywhere on one side. On the other side wide valleys.

What do I do now? Landing in the valley at Bismo is no option now. Vågå is my first goal. Do I choose Finndalen? Or do I go straight to Vågå on the left side of the river Otta? I am not sure. Reaching cloud base at about 2.500 meters asl I see some paragliders pretty low in Finndalen. It looks like they have to land far away from roads. I fly together with another pilot. When he crosses Finndalen I see there is sink, sink. No, I feel happy in cloud base so I decide to follow the ridge to Vågå. Pressing the speed bar fully, still I move upwards. The clouds are not too massive. When touching cloud base I go straight on. My GPS shows me the direction. Leaving the cloud there is sink till I reach the next cloud. Same procedure once again.

Far away I can see Vågå. Then suddenly there is only sink. Down the drain 3 meters a second- From 2.500 meters I go straight down. I cannot cross the Otta river. I make ready to land up in the mountains above the treeline, but I do not sink that much now and manage to find a sloping field of grass some five hundred meters further down close to a small local road.

Not an ideal landing place but I come down safe and sound. Up on the road there is the sweet fragrance from thistles and other flowers. After all not a bad place to land. I get a lift to the air sports center at Sørem.

”Sjekket paramotoren på morgenen”

Den var litt treg å starte, men da jeg skiftet til ny og tørr tennplugg startet den med en gang. Jeg kjørte motoren varm og tok noen runder ute på idrettsplassen etterpå. Triken går styggfort uten skjerm selv om det ikke ser slik ut på den lille videosnutten.

”Impressions from Norway 5: Waiting 4 hours for change of diapers and breakfast!”

5.000.000 brats! On September 12 there are local elections in Norway. Everybody wants to improve the way they take care of old people. But sorry! In one of the most affluent societies in the world there is not enough money!!! Believe it or not.

For more look up this blog: http://blogg.aftenposten.no/mathismoen/2011/08/29/livredd-for-a-bli-baby-igjen/  

”Impressions from Norway 4: Kuldesjokk og resirkulerte sommerlåter”

Jeg ser regnet stripe utsynet over sjøen. I radioen bak meg lyder resirkulerte låter (de er så gamle at det het ikke låter den gangen de ble laget) med sommersanger og jeg undrer meg over hvorfor det ikke kommer nye sanger som priser sol og sommer? (Er det den bærekraftige miljøtankegangen som har slått gjennom og senket det meste av innovasjon og kreativitet i eteren?)

Det frister ikke med en tur ut sammen med ”Lesbisk turlag” (for kvinner som går litt lenger) i regnværet. Selv om det er Skeive dager ett eller annet sted der ute i gråværet. I stedet tenker jeg på hvor mange lag jeg må kle på meg for å kjenne meg komfortabel om jeg skal tusle meg ut. Tanker som har vært fraværende når jeg er vant med 30-40 grader i skyggen.

”Impressions from Norway 3: Bakfull hver mandag og hver morgen?”

Atle var innom Vinmonopolet (eller heter det noe annet nå?) i Vågå på morgenen. STENGT! Åpnet først 11. Atle forsøkte igjen senere. STENGT! Stengte 16.30. Dessuten var det ikke åpent hele mandagen. Derfor spørsmålet i overskriften.

”Impressions from Norway 2: PST? Noe å tenke på for makteliten i Norge?”

Det sier muligens noe om tilliten til politiet, deler av statsapparatet, militæret og Norges alliansepartnere i NATO når en AUF-leder kunne være sikker på at ”det var en maktovertagelse hvor politiet var involvert”?

”AUF-leder fryktet statskupp

AUF-leder Eskil Pedersen sier han var sikker på at skytingen på Utøya var statskupp.

Jeg tenkte at hele landet var under angrep. Jeg tenkte at det var en maktovertakelse hvor politiet var involvert. Jeg tenkte at ingen steder er trygge, hvis vi la til noe sted på land ville vi bli skutt, sier Pedersen i intervjuet med TV 2.”

For mer se http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article4192244.ece

”Impressions from Norway 1: 5.000.000 brats (bortskjemte drittunger)”

Atle arrived in Norway after spending one year abroad, and he got the peculiar impression (the one he gets every year when returning following the migratory birds) that things had changed. This time there was an almost tactile impression that people were kind of spoiled. The feeling was only intuitive, but still it was very strong.

”The wind did not cooperate at Khao Sadao on Friday”

It seemed that there had not been very much activity at launch lately. The grass, however, had prospered form the rainy season. The main landing has been planted with rubber trees as seen on photo. Maybe I could have started from Khao Phrik. Black clouds, shrouds of rain and thunder in the vicinity made flying no option.

Saturday morning we had a look at the PPG flying site in Khorat. Two pilots there, but they were not flying. Too wet due to nightly rainfalls.

”The heat is on but still you can go paragliding”

and tomorrow is my first try on Khao Sadao. I’d better bring some bananas! Maybe there will be southerly winds and maybe there will be some thunderstorms around. Last night there was heavy rain here in Suntisuk and thunder was rumbling all night. No rain during daytime today so I decided for some running. It turned out to be very hot and humid (I should know…) and quite exhausting. Friendly people along the roads (this is a very small place where everybody knows everyone) helped a bit.

If the weather is OK we will probably visit the paramotor site in Khorat on our way back.

”Tilbake til varmen”

Flyturen til Bangkok tok litt mer tid enn vanlig. Ikke umulig at det skyldtes valg av flyselskap? (se bildet)

Nå kan jeg sette føttene på naturlig varmt flisegulv, og det blir nok mer enn 30 + etter hvert. Paraglideren er pakket ut og er klar til å bli luftet. Da vi passerte Khao Sadao i går, søndag ettermiddag, stod vinden rett inn. Mulig det blåste litt mye.

De er det bare å ønske grågjessene velkommen etter.

”To fine turer med PG fra Grøtterud”

En kort tur på fredag og en tur som kunne vart lenge på lørdag. Nå er det søndag og ettertankens tid.

Da vi kom på start på lørdag satt det mange og trøkket; det hadde vært for lite vind lenge. Da vi kom opp, ble det plutselig vindøkning. Opp mot 10 sekundmeter i kraftige og lange termikksykluser. Sola varmet og vinden var for sterk for PG. Iallfall for pluss ti piloter som satt på berget. Det ble litt skygge, vinden løyet, og to piloter startet. De ble ikke hengende særlig lenge. Sola kom igjen, og vinden tok seg opp. Mer venting.

Noen store skyer skygget etter hvert for sola, og vinden forsvant momentant. Det ble til og med bakvind. Enda mer venting. Denne gangen på et stort område med sol som sakte kom drivende mot oss på venteberget. Jeg gjorde meg klar og regnet nesten med at det bare ville bli en kort sklitur eller at jeg kansje måtte pakke vingen og rusle ned. En HG-pilot startet i nesten vindstille og fikk en rask tur ned. Så begynte det å bli noe bevegelse i løvet nede i lia. Paul startet med HG. Selv satt jeg strategisk til i dumpa mellom HG- og PG-starten. Da det ble nok vind til en baklengsstart, var det bare opp med vingen og ut.

Jeg dro til venstre og holdt høyden rimelig greit. Godt bortenfor termikkskaret hilste jeg på den første bobla, og vi ble etter hvert gode venner. Den var litt trang til å begynne med, men ved hjelp av den berømmelige”prikken” til Flymaster var det greit å finne tilbake til kjernen. Hvorfor er det forresten ikke flere som anskaffer Flymaster??? (Det var reklamen – vanskelig å slippe unna den nå for tiden)

Ganske raskt var jeg konge på haugen. Egentlig mer konge enn jeg satte pris på. En utrolig flott skygate strakte seg medvinds mot Eikeren og nesten så langt jeg kunne se. Den sugde! En polakk fulgte skygaten og forsvant. Skybas var langt oppe. 1.000. 1.060. Skulle bare fullføre en kvart runde til. Svupp! Dermed var det gjort. Passerte plutselig høydebegrensningen og forsøkte å begrense skaden ved å trekke ører og skru meg ned. Det hjalp lite. Bestemte meg så for å finne synk, noe som ikke var lett. Fløy ut over dalen med ørene inne. Det steg litt for lenge. Kjølig begynte det også å bli før jeg fant synk.

I dag kunne det blitt langtur under skygatemotorveien. Tanken på langtur er imidlertid bedre enn all logistikken når man står på bakken og skal tilbake til utgangspunktet.

I høyde med starten og rett utenfor den store kløfta stoppet imidlertid ikke synket. I tillegg ble det kraftig motvind da jeg siktet meg inn mot landing. Som det sank! Og jeg som var sikker på at det skulle være lett som bare det å nå frem til landing, måtte seg meg om etter alternativ landing. Hundre meter over jordet la store trær seg bakover i vindbygene, og jeg fikk stor fart i det siste medvindslegget. Litt etter landet jeg silkemykt. Sannelig en interessant tur.

”Grågåsplogen går snart mot sør”

Gjessene samler seg og trener på formasjonsflyging. Snart er det min tur. Et lite forsøk på Grøtterud i går, men det ble med forsøket. Om en uke er jeg fremme og kan glemme å se på termometeret for å finne ut hvor mye klær jeg skal kle på meg.

”Værsyken herjer på Klones i Vågå”

og det er ingen piloter å se. Unntatt en som jeg så i speilet i morges. Langtidsvarselet til yr.no lever opp til navnet på nettstedet – regn og atter regn til midten av august. Trolig trekker jeg sørover til Oslofjorden allerede på mandag før jeg slår følge med trekkfuglene i midten av august.