”Inn i jungelen”

Forleden dag gikk vi inn i jungelen. Jeg har vært der mange ganger før, men blir egentlig like overrasket hver gang over hvor lite det er å se og høre der inne. Noen få fugler kan høres av og til. Ellers er det for det meste stille. Veldig stille.

Selv om det er delvis overskyet, er det varmt der inne. Vi går raskt og svetten siler selv om det bare er litt over 30 grader. Vi går raskt i halvannen time før vi er fremme. Stien er sølete med store dammer enkelte steder. En elefant har etterlatt seg svære, vannfylte fotavtrykk. Sporene etter hjulene til en håndkjerre viser at det ikke er lenge siden noen har hentet ut noen trestammer der innefra.

Det er når du setter deg ned og er stille at de små opplevelsene kommer. Sommerfugler som tillitsfullt setter seg på hånden og slikker i seg salt svette, en fugl som ligner veldig på lavskrike, som kommer nærmere og nærmere og ser nysgjerrig på oss. For ikke å snakke om myggen. Høyt oppe i løvverket vokser en stor og grønn katchao sida som er omtrent en meter i diameter (se foto). Der oppe er det også mange ulike orkideer. Med ett lyser det opp mange gule flekker rundt omkring. Soppen ser nesten ut som kantareller (se foto), men er noe mindre kjøttfulle. Det er fullt av dem, og vi plukker mangfoldige kilo.

Blomster er det ikke mye av. Den som er avbildet, er liten og grasiøs (se foto). Et nedfallstre med knudrete bark er i ferd med å bli tilgrodd av mose (se foto). Andre trær er kommet lenger i oppløsningen. Noen ligger der bare som en forhøyning av jord.

Fem timer har gått før vi kommer ut av jungelen på samme sted som vi gikk inn. En tropisk ettermiddagsbyge slipper sin fuktige last over oss før vi rekker frem til bilen.

Neste dag forsøker jeg å overtale en engelskmann, en tidligere sjømann, til å bli med på en tur senere en gang. – Så du noen slanger? spør han. – Nei, svarer jeg som sant er. – Men jeg har sett slanger to ganger. Ingen av dem dødelig giftige. Den siste var en ”white lipped pitviper” (se foto) som lå og sov like ved stien. Da er det han må fortelle om da han var i jungelen på Borneo sammen med maskinsjefen. De gikk innover i jungelen, og plutselig slipper en svær slange seg ned fra trærne. En boa constrictor som målte minst seks meter. Den falt ned på maskinsjefen som hylte og skrek som en stukken gris. Han forsøkte å løpe, men vekten av slangen gjorde at han falt og ble liggende med slangen over seg. Engelskmannen fant en stokk og kom springende til unnsetning. Bare for å oppdage at boaen var – død!!

(Spør du meg, må noen ha sittet der oppe i trærne og hatt det ustyrtelig moro. Bare dumt at det peket har fratatt engelskmannen all lyst til å bevege seg inn i jungelen.)