ser man på norsk skole, er det så man må gni seg i øynene. Det klages og stønnes over leseferdighetene, både fra lærere, myndigheter og mange, mange andre. Det finnes visstnok et Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking, Lesesenteret, (se http://lesesenteret.uis.no) borte i Stavanger, men de har ikke greid å hoste opp noen leseopplæringsmetoder som har gitt bedre resultater. De skal visstnok ha holdt på en del år (siden 1989, men da under annet navn). Som tidligere norsklektor og spesialpedagog i videregående skole brukte jeg noen tester, (KOAS-tester som krevde sertifisering av testeren – se http://www.isp.uio.no/Testkatalog/#B176 ) som noen der borte hadde laget, som skulle gi en pekepinn om hvor stor elendigheten var, og om de manglende leseferdighetene kunne gi noen rettigheter (for eksempel mer tid på eksamen). Etter hva jeg hørte (mulig det bare var rykter og sladder?), var testene laget i arbeidstiden, men inntektene gikk til et holdingselskap som var opprettet med det formål å ”ta vare på” pengene.
Det var det med bukken og havresekken! Dersom de på Lesesenteret fant frem til den optimale lesemetoden som virkelig ga resultater, ville det jo bli minimal bruk for de dyre lesetestene.
Men når jeg leser nedenstående, blir jeg styrket i min overbevisning om at det er langt frem (Sakset fra http://lesesenteret.uis.no/om_oss/undervisning_ved_uis/) : "Norsk I i allmennlærerutdanningen
Lesesenteret bidrar med emnet "Lese- og skirveevansker" i 2 studieår" (min utheving).
ER DET VIRKELIG MULIG, eller har jeg funnet en ikkeoppdatert nettside (sist oppdatert i 2006) som den Internettarkeolog jeg ufrivillig er av og til?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar