”Om reformer og revolusjoner”

Kunne tilsvarende eller bedre resultater vært oppnådd på mer smerteløse måter enn ved store reformer eller blodige revolusjoner?

NEI. Fordi motstanden mot forandringer er stor. NEI. For vi vet hva vi har, men ikke hva vi får.

JA. Hvis ”alle” hadde vært gjennomsyret om et ønske om å gjøre ting bedre i morgen. JA. Om ”alle” hadde villet samarbeide om et bedre samfunn selv om vi ikke visste sikkert hvordan det ville bli.

I reformenes og revolusjonenes perspektiv er samfunnet lik en hjulkjerre som dyttes/trekkes fremover på en elendig kjerrevei. Det går fremover eller bakover i rykk og napp. Rett som det er ender kjerra/samfunnet i grøfta.

Hvor ble de av, de store sivilisasjonene? Hvorfor forsvant den egyptiske høykulturen og de andre kulturene som var knyttet til de store elvene i India, Kina og Midt-Østen? Hvor ble det av den greske gullalderen? Hvorfor forsvant Romerriket? Hva med oltekere, aztekere, inkaer, mayaer i Amerika? Ottomanene i Tyrkia? Det britiske imperiet forsvant. Den russiske revolusjonen i 1917 smuldret plutselig opp mot slutten av forrige århundre. Det såkalt kommunistiske Kina er i ferd med å råtne på rot. Hva skjer med USA og vår vestlige sivilisasjon i fremtiden?

Min teori (ENKEL OG GENIAL FOR Å VÆRE LITT BESKJEDEN!) er at årsaken til de brå endringene vi ser, ligger i hvordan samfunnene er organisert. Den byråkratiske strukturen er bygget opp for å utøve makt over innbyggerne, ikke for å gi innbyggerne makt over sin egen tilværelse. Dersom ikke de byråkratiske strukturene er brukerstyrte, vil de før eller senere stivne og så bli avløst av nye strukturer. Vi får en endeløs rekke av omveltninger som formålsløst ser ut til å gjenta seg selv.

For å skjære gjennom kan man si: Når du innehar en servicefunksjon (alle offentlige organisasjoner har en servicefunksjon) må du hele tiden spørre deg selv og brukerne: ”Hva kan jeg gjøre bedre?” Uansett hvor god du er, er det bestandig rom for forbedringer. Dersom du hviler for lenge på dine ”laurbær”, vil du fort gjøre en dårligere jobb. Du må være i en kontinuerlig prosess av endring. Ellers vil endringene skje i rykk og napp, de vil være toppstyrte, de vil være en påkjenning for deg i jobben din, og brukerne vil bli mer og mer misfornøyde ettersom reformene overlever seg selv.

Reformsamfunnet/revolusjonssamfunnet er som en narkoman. Behovet for den daglige dosen er så stor at det før eller siden vil utløse overdosen. Og så er det i gang igjen…

- JAMMEN ER DU FLINK, ATLE! ER DET VIRKELIG SLIK DET ER?

- Ja, svarer jeg (Beskjeden som jeg er…!!!). - Slik er det.