”Å sette mitt lys under en skjeppe”

er noe jeg nødig gjør (BESKJEDEN SOM JEG ER!). Iallfall ikke om skjeppen er laget av brennbart materiale! Da blir det fort for mye fyr og flamme.
Så synd at de gamle måleenhetene er blitt borte! Det går jo ikke an å sette sitt lys under et LITERMÅL? En fjerding vei høres liksom mer håndfast ut enn en kilometer. Hva om Per, Pål og Espen Askeladd skulle møte trollkjerringa etter å ha gått nesten tre kilometer? Det blir mer EVENTYR av å gå en fjerding. Ikke sant?
Men så var det Henrik Wergeland da! Han hørte ikke til de som spyttet i glasset, sies det. Mange ganger var han kun i stand til å bevege seg på alle fire. Kan det være grunnen til at han skrev ”Vi ere en nasjon vi med, vi små en ALEN lange”? En alen er jo granngivelig ikke mer enn 62,7 cm! De fleste passerer den lengden før de reiser seg opp på to ben og kan gå.
Vel var det trange tider på begynnelsen av 1800-tallet, men likevel? Barna kunne ikke være så små? Hver 17. mai blir sangen sunget rundt i Norge. Alle lærere i barneskolen kan sangen. Aldri har jeg hørt noen spørre hvem denne nasjonen av dverger egentlig er? Aldri har jeg hørt noen lure på hvor lang en alen er heller?
”Han setter sannelig ikke sitt lys under en skjeppe”, sies det foraktelig om folk som på en eller annen måte stikker seg frem. De som sier dette, vet trolig verken hva en skjeppe eller en alen er. NÅ VET VI!
Så får lyset mitt stå der og brenne ned uten skjeppen. Jeg er like glad, for å si som Espen Askeladd.