Jeg skal selvsagt FLY når jeg kommer på start. Akkurat DET tenker jeg aldri på når jeg står der.
Derimot leter jeg frem alle de faktorene som taler MOT at jeg skal fly i dag. Er det for mye vind? Er vinden pulserende med nullvind og kast på over 10 sekundmeter? Bølgeskyer? Nimbuser i nærheten? Og mye, mye annet. Andre piloters atferd, enten de starter eller forteller om hårreisende flyopplevelser, er en støykilde som jeg forsøker å stenge av.
Så lar jeg alt dette synke inn og kjenner etter om jeg får DEN GODE FLYFØLELSEN. Dersom den ikke kommer, regner jeg med at det er en grunn til det. Jeg lar være å fly.
Om termikken utvikler seg litt tregt, kan det bli noen turer frem og tilbake for å snuse på vinden. Når jeg så kjenner på kroppen at det er FORHOLD (for meg er dette en fysisk følelse (som sitter i fjærene jeg ikke har)), er det bare å krype inn i selen, ta noen skritt og bli løftet som en ørn på stive vinger opp mot skyene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar